Geirr Tveitt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 12:23

2023-09-01T12:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 12:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn og utdannelse ==		== Bakgrunn og utdannelse ==
	Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune\|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole\|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen\|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der.		Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune\|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole\|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen\|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der.
	{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}		{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.\|[[Per Braaten (1893–1944)\|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}
	Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.		Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.

PaulVIF: /* Etterkrigstiden */

2021-10-29T09:14:33Z

Etterkrigstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:14
Linje 48:		Linje 48:

	I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.		I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.

			I 1980 ble han tildelt [[Lindemanprisen]].

	== Verker i utvalg ==		== Verker i utvalg ==

PaulVIF: /* Etterkrigstiden */

2021-10-29T09:13:56Z

Etterkrigstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:13
Linje 45:		Linje 45:

	=== Etterkrigstiden ===		=== Etterkrigstiden ===
	Til tross for at Tveitt ikke fikk noen ~~landssvik dom~~ mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med ''Folketonar fra Hardanger'' og klaverkonserten ''Nordljos''. I årene fram til 1954 med uroppføringen av ''Klaverkonsert nr. 5'' i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt [[Edvard Grieg\|Grieg]], Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika.		Til tross for at Tveitt ikke fikk noen landssvikdom mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med ''Folketonar fra Hardanger'' og klaverkonserten ''Nordljos''. I årene fram til 1954 med uroppføringen av ''Klaverkonsert nr. 5'' i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt [[Edvard Grieg\|Grieg]], Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika.

	I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.		I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.

PaulVIF på 6. apr. 2020 kl. 14:31

2020-04-06T14:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 14:31
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Kvam herad]]		[[Kategori:Kvam herad]]

PaulVIF på 15. mai 2019 kl. 06:58

2019-05-15T06:58:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 06:58
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Pianister]]		[[Kategori:Pianister]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
			[[Kategori:Opera]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 11:51

2018-08-06T11:51:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 11:51
Linje 67:		Linje 67:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* {{hbr1-1\|pf01036674002550\|Geirr Tveitt}}.
	* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}		* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}

PaulVIF: /* Bakgrunn og utdannelse */

2018-06-17T19:40:08Z

Bakgrunn og utdannelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 19:40
Linje 7:		Linje 7:
	Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.		Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.

	Han hadde [[Gymnas\|gymnastiden]] sin på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.		Han hadde [[Gymnas\|gymnastiden]] sin på engelsklinjen på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.

	På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 oppsøkte han den 20 år eldre komponisten [[David Monrad Johansen]] og de fant hverandre, både i musikksyn og samfunnssyn, ikke minst de sterke nasjonale følelsene. Dette nedfeller seg i en omfattende korrespondanse som strekker seg over flere år.		På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 oppsøkte han den 20 år eldre komponisten [[David Monrad Johansen]] og de fant hverandre, både i musikksyn og samfunnssyn, ikke minst de sterke nasjonale følelsene. Dette nedfeller seg i en omfattende korrespondanse som strekker seg over flere år.

PaulVIF: /* Ragnarok */

2018-05-06T06:35:07Z

Ragnarok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:35
Linje 36:		Linje 36:

	=== Ragnarok ===		=== Ragnarok ===
	{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|Ragnarok}}
	Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjon]] mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».		Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjon]] mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».

PaulVIF: /* Ragnarok */

2018-05-06T06:34:42Z

Ragnarok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:34
Linje 37:		Linje 37:
	=== Ragnarok ===		=== Ragnarok ===
	{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}		{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}
	Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens ~~opposisjon~~ mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».		Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjon]] mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».

	Tveit ble en del av dette [[Pangermanisme\|pangermanske]] miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.		Tveit ble en del av dette [[Pangermanisme\|pangermanske]] miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.

PaulVIF på 5. mai 2018 kl. 13:53

2018-05-05T13:53:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:53
Linje 39:		Linje 39:
	Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».		Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».

	Tveit ble en del av dette miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.		Tveit ble en del av dette [[Pangermanisme\|pangermanske]] miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.

	=== Andre verdenskrig og rettsoppgjøret ===		=== Andre verdenskrig og rettsoppgjøret ===