Geistlighet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. aug. 2016 kl. 13:15

2016-08-01T13:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 13:15
Linje 3:		Linje 3:
	Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.		Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.

			[[Kategori:Geistlighet\| ]]
	[[kategori:Kristendom]]		[[kategori:Kristendom]]

Cnyborg på 27. des. 2012 kl. 13:57

2012-12-27T13:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Geistlighet''' (også '''kleresi''') er en fellesbetegnelse på [[Leksikon:Prest\|presteviede]] personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprester, feltprester, sykehusprester, kapellaner osv., og også [[biskop]]er. [[Diakon]]er er ikke presteviet, men regnes til tider som en del av geistligheten.		'''Geistlighet''' (også '''kleresi''') er en fellesbetegnelse på [[Leksikon:Prest\|presteviede]] personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprester, feltprester, sykehusprester, kapellaner osv., og også [[biskop]]er. [[Diakon]]er er ikke presteviet, men regnes til tider som en del av geistligheten. I forlengelse av dette begrepet kan man omtale det som hører kirken til som ''geistlig'', for eksempel den geistlige forvaltning og den geistlige inndeling.

	Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.		Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.

	[[kategori:Kristendom]]		[[kategori:Kristendom]]

Cnyborg: Ny side: '''Geistlighet''' (også '''kleresi''') er en fellesbetegnelse på presteviede personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprest...

2012-12-27T13:55:56Z

Ny side: '''Geistlighet''' (også '''kleresi''') er en fellesbetegnelse på presteviede personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprest...

Ny side

'''Geistlighet''' (også '''kleresi''') er en fellesbetegnelse på [[Leksikon:Prest|presteviede]] personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprester, feltprester, sykehusprester, kapellaner osv., og også [[biskop]]er. [[Diakon]]er er ikke presteviet, men regnes til tider som en del av geistligheten.

Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.

[[kategori:Kristendom]]