Generalhagen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:53:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:53
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Generalhagen]]		[[Kategori:Generalhagen]]
			{{bm}}

Stigrp på 21. mai 2023 kl. 16:52

2023-05-21T16:52:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:52
Linje 52:		Linje 52:
	== Minnesmerker i Generalhagen ==		== Minnesmerker i Generalhagen ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Statue Fleischer.jpg.jpg\|Statuen av [[Carl Gustav Fleischer]], i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Finn Eriksen (~~1909-1970~~)]] Foto: [[Gunnar Reppen]] 2008.		Fil:Statue Fleischer.jpg.jpg\|Statuen av [[Carl Gustav Fleischer]], i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Finn Eriksen (1909–1970)]] Foto: [[Gunnar Reppen]] 2008.
	Fil:Fredsminnesmerket i Harstad.jpg\|Fredsminnesmerket i [[Generalhagen]] i [[Harstad]] er tegnet av arkitekt [[Harald Jørgensen]] og utført av [[Nerland Granittindustri]], [[Eide]] på [[Møre]] ble avduket av ordfører Halvard Hansen 21. oktober 2000. I bakgrunnen skimtes musikkpaviljongen. Foto [[Harald Isachsen]].		Fil:Fredsminnesmerket i Harstad.jpg\|Fredsminnesmerket i [[Generalhagen]] i [[Harstad]] er tegnet av arkitekt [[Harald Jørgensen]] og utført av [[Nerland Granittindustri]], [[Eide]] på [[Møre]] ble avduket av ordfører Halvard Hansen 21. oktober 2000. I bakgrunnen skimtes musikkpaviljongen. Foto [[Harald Isachsen]].
	Fil:Statue Alfred Evensen 2008.jpg\|Musikkløytnant [[Alfred Evensen]] på sokkel i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Kristoffer Leirdahl]] (1915-2010) i 1953. Foto: Gunnar Reppen 2008.		Fil:Statue Alfred Evensen 2008.jpg\|Musikkløytnant [[Alfred Evensen]] på sokkel i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Kristoffer Leirdahl]] (1915-2010) i 1953. Foto: Gunnar Reppen 2008.

Siri Iversen: Byttet bilde - rydder i duplikatfiler

2022-05-16T12:56:12Z

Byttet bilde - rydder i duplikatfiler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 12:56
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]
	Harstads sentrumspark har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.		Harstads sentrumspark har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.
	[[Fil:~~Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh~~ Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Sakfører Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]
	== Foranderlig ==		== Foranderlig ==
	Generalhagen er i hvert fall ikke en tidløs hage; upåvirket av historiens gang. Det var overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] som fikk bygd det Harstad-folk flest fram til andre verdenskrig forbandt med «generalboligen». Advokat Borch var vestlending; født i [[Innvik]] i [[1859]]. (Innvik ble langt seinere innlemmet i [[Stryn kommune]]). I [[1884]] kom han til [[Hamnvik]] i [[Ibestad]] hvor han praktiserte som «edsvoren fullmektig» hos [[sorenskriver]] [[Johan Hekleberg\|Hekleberg]] fram til [[1886]]. Så flyttet han til Harstad hvor han praktiserte som overrettssakfører i nærmere ti år. Dessuten var han, som en mann av sin tid, blant annet medeier i Dyblie & co`s notbrug, der den andre parten var handelsmann [[Harald Dyblie]] på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]].		Generalhagen er i hvert fall ikke en tidløs hage; upåvirket av historiens gang. Det var overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] som fikk bygd det Harstad-folk flest fram til andre verdenskrig forbandt med «generalboligen». Advokat Borch var vestlending; født i [[Innvik]] i [[1859]]. (Innvik ble langt seinere innlemmet i [[Stryn kommune]]). I [[1884]] kom han til [[Hamnvik]] i [[Ibestad]] hvor han praktiserte som «edsvoren fullmektig» hos [[sorenskriver]] [[Johan Hekleberg\|Hekleberg]] fram til [[1886]]. Så flyttet han til Harstad hvor han praktiserte som overrettssakfører i nærmere ti år. Dessuten var han, som en mann av sin tid, blant annet medeier i Dyblie & co`s notbrug, der den andre parten var handelsmann [[Harald Dyblie]] på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]].

PaulVIF: /* Kommandantene overtar */

2021-10-03T08:02:52Z

Kommandantene overtar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2021 kl. 08:02
Linje 10:		Linje 10:

	== Kommandantene overtar ==		== Kommandantene overtar ==
	Den første offiser til å overta «Generalboligen» i egenskap av å være kommandant for Tromsø Stifts Distriktskommando, ble oberst [[Fritjof Jacobsen]]. Han var «kommanderende» fra 1897 til [[1903]], og i [[1904]] ble han formann i [[Centralforeningen for utbredelse af idræt]]. Oberst [[Thomas Hans Knoff]] overtok i 1903, og kunne derfor feire Norges nyvunne «frihet fra svensken» fra balkongen på «Generalboligen» [[7. juni]] [[1905]].		Den første offiser til å overta «Generalboligen» i egenskap av å være kommandant for Tromsø Stifts Distriktskommando, ble oberst [[Fritjof Jacobsen]]. Han var «kommanderende» fra 1897 til [[1903]], og i [[1904]] ble han formann i [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug\|Centralforeningen for utbredelse af idræt]]. Oberst [[Thomas Hans Knoff]] overtok i 1903, og kunne derfor feire Norges nyvunne «frihet fra svensken» fra balkongen på «Generalboligen» [[7. juni]] [[1905]].

	Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].		Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].

Kallrustad på 9. mar. 2021 kl. 10:30

2021-03-09T10:30:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hvedings gate med Generalboligen.jpg\|miniatyr\|Generalboligen som den fortonte seg fra 1897 til 1941, men legg merke til at musikkpaviljongen her står utenfor Generalhagen. Det ble bygd trapp fra Hvedingsgate opp til paviljongen i 1927. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Hvedings gate med Generalboligen.jpg\|miniatyr\|Generalboligen som den fortonte seg fra 1897 til 1941, men legg merke til at musikkpaviljongen her står utenfor Generalhagen. Det ble bygd trapp fra Hvedingsgate opp til paviljongen i 1927. Foto: Ukjent.]]
	'''[[Generalhagen]]''' i [[Harstad]] sentrum kom til å få denne betegnelsen så å si ~~gjennom~~ at [[Forsvaret]] ~~"inntok~~ byen" gjennom at [[Tromsø Stifts Distriktskommando]] ble overflyttet fra [[Tromsø]] til Harstad i 1899. Hagen som seinere ~~danner~~ et parkanlegg var opprinnelig bygd og anlagt av den godt situerte advokaten [[Henrik Mathias Krogh Borch\|Henrik Borch]] på klokkereiendommens grunn.		'''[[Generalhagen]]''' i [[Harstad]] sentrum kom til å få denne betegnelsen så å si ved at [[Forsvaret]] «inntok» byen gjennom at [[Tromsø Stifts Distriktskommando]] ble overflyttet fra [[Tromsø]] til Harstad i 1899. Hagen som seinere dannet et parkanlegg, var opprinnelig bygd og anlagt av den godt situerte advokaten [[Henrik Mathias Krogh Borch\|Henrik Borch]] på klokkereiendommens grunn.

	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]

Kallrustad: pirk

2021-03-09T09:26:17Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 09:26
Linje 3:		Linje 3:

	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]
	Harstads sentrumspark~~; Generalhagen~~ har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.		Harstads sentrumspark har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.
	[[Fil:Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]
	== Foranderlig ==		== Foranderlig ==

Gunnar E. Kristiansen: Tekstjust

2021-03-09T07:54:07Z

Tekstjust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 07:54
Linje 3:		Linje 3:

	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]
	~~Folk vil gjerne ha ting «som det alltid har vært», men intet er som det en gang var. Dette gjelder også i høy grad~~ Harstads sentrumspark. Generalhagen har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.		Harstads sentrumspark; Generalhagen har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.
	[[Fil:Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]
	== Foranderlig ==		== Foranderlig ==

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2021-03-03T17:00:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 17:00
Linje 14:		Linje 14:
	Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].		Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].
	Da han i [[1916]] ble forflyttet til «Fredrikshald» ([[Halden]]), hvor han ble sjef for 1. brigade også ble kommandant på [[Fredriksten festning]], skrev [[Tromsø Stiftstidende]] at general Vogt hadde gjort en formidabel jobb i de nær 10 år han hadde tjent «her oppe», blant oppviglerske sosialdemokrater og et i alle henseender uensartet folk. Men general Vogt hadde maktet å «vække forsvarssind i sovende mennesker».		Da han i [[1916]] ble forflyttet til «Fredrikshald» ([[Halden]]), hvor han ble sjef for 1. brigade også ble kommandant på [[Fredriksten festning]], skrev [[Tromsø Stiftstidende]] at general Vogt hadde gjort en formidabel jobb i de nær 10 år han hadde tjent «her oppe», blant oppviglerske sosialdemokrater og et i alle henseender uensartet folk. Men general Vogt hadde maktet å «vække forsvarssind i sovende mennesker».
			=== Generaler som har bodd i Generalhagen ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Generalmajor David Vogt.jpg\|Generalmajor [[David Vogt]]. Sjef for Tromsø Stifts Distriktskommando fra 1907 til 1916.		Fil:Generalmajor David Vogt.jpg\|Generalmajor [[David Vogt]]. Sjef for Tromsø Stifts Distriktskommando fra 1907 til 1916.
Linje 19:		Linje 20:
	Fil:Generalmajor Harald I. Johannessen.jpg\|Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. Sjef for 6. Divisjon fra 1924 til 1934, med en ufrivillig permisjon på åtte måneder i 1927-1928.		Fil:Generalmajor Harald I. Johannessen.jpg\|Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. Sjef for 6. Divisjon fra 1924 til 1934, med en ufrivillig permisjon på åtte måneder i 1927-1928.
	Fil:Generalmajor Carl Johan Erichsen.jpeg\|Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1934 til 1939.		Fil:Generalmajor Carl Johan Erichsen.jpeg\|Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1934 til 1939.
	Fil:~~Carl Gustav~~ Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1939 til 1940.		Fil:Gen Fleischer 2.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1939 til 1940.
	</gallery>		</gallery>
	Fra 1916 til [[1924]] tjenestegjorde generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], som ikke gjorde det like godt som sin forgjenger i 1881. Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og kvartermester ved [[3. feltartilleribataljon]], og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling ''Vort feltartilleris utdannelse'' på et arrangement i [[Oslo Militære Samfund]] med [[Haakon VII\|kongen]] tilstede.		Fra 1916 til [[1924]] tjenestegjorde generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], som ikke gjorde det like godt som sin forgjenger i 1881. Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og kvartermester ved [[3. feltartilleribataljon]], og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling ''Vort feltartilleris utdannelse'' på et arrangement i [[Oslo Militære Samfund]] med [[Haakon VII\|kongen]] tilstede.
Linje 49:		Linje 50:
	18. juni 1938 meldte avisa [[Tromsø (avis)\|Tromsø]] at oberst C.G. Fleischer ved Sør-Hålogaland regiment var utnevnt til generalmajor for 6. Divisjon. Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] avløste Erichsen da denne ble beordret til [[Halden]] for å overta kommandoen av 1. divisjon. Fleischer kom altså tilbake til byen han forlot i 1923 etter å ha tjenestegjort som stabssjef med kapteins grad under generalmajor Rud fra 1919. Men nå skulle han bli kommandant - og den siste norske general som bodde i Generalhagen. Ja, for da de allierte forlot [[Narvik]]-avsnittet i juni [[1940]], overtok de tyske okkupantene alle herligheter – også i Harstad. En litt vel beleven fest besørget generalboligen skjebne. Den brant ned en desemberdag i [[1941]].		18. juni 1938 meldte avisa [[Tromsø (avis)\|Tromsø]] at oberst C.G. Fleischer ved Sør-Hålogaland regiment var utnevnt til generalmajor for 6. Divisjon. Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] avløste Erichsen da denne ble beordret til [[Halden]] for å overta kommandoen av 1. divisjon. Fleischer kom altså tilbake til byen han forlot i 1923 etter å ha tjenestegjort som stabssjef med kapteins grad under generalmajor Rud fra 1919. Men nå skulle han bli kommandant - og den siste norske general som bodde i Generalhagen. Ja, for da de allierte forlot [[Narvik]]-avsnittet i juni [[1940]], overtok de tyske okkupantene alle herligheter – også i Harstad. En litt vel beleven fest besørget generalboligen skjebne. Den brant ned en desemberdag i [[1941]].

			== Minnesmerker i Generalhagen ==
			<gallery>
			Fil:Statue Fleischer.jpg.jpg\|Statuen av [[Carl Gustav Fleischer]], i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Finn Eriksen (1909-1970)]] Foto: [[Gunnar Reppen]] 2008.
			Fil:Fredsminnesmerket i Harstad.jpg\|Fredsminnesmerket i [[Generalhagen]] i [[Harstad]] er tegnet av arkitekt [[Harald Jørgensen]] og utført av [[Nerland Granittindustri]], [[Eide]] på [[Møre]] ble avduket av ordfører Halvard Hansen 21. oktober 2000. I bakgrunnen skimtes musikkpaviljongen. Foto [[Harald Isachsen]].
			Fil:Statue Alfred Evensen 2008.jpg\|Musikkløytnant [[Alfred Evensen]] på sokkel i [[Generalhagen]], [[Harstad]] er utført av billedhugger [[Kristoffer Leirdahl]] (1915-2010) i 1953. Foto: Gunnar Reppen 2008.
			Fil:Bauta over falne fra Harstad.JPG\|Bautaen over falne fra Harstad ble reist i [[Generalhagen]] og avduket av ordfører [[Marianne Bremnes]] 8. mai 2008. Foto: Gunnar Reppen 2008.
			</gallery>
	== Forandring fryder ==		== Forandring fryder ==
	Generalhagen er altså egentlig en hage som i sin tid ble opparbeidet for familien til høyesterettsadvokat Borch. Endringene har vært mange, store, små og omfattende – om hverandre. Generalhagens utseende gjennomgikk vel den største endring til da, den gang huset med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 brant ned. I tillegg har vi sett at den kommunale musikkpaviljongen er flyttet på – i hvert fall fire ganger ut over den lille transporten som Høyreordføreren og hans kommunistiske varaordfører foretok i mai 1927. I 1950-åra laget man en plaskedam omtrent der Generalboligen sto, men vi har ikke funnet når den ble sanert.		Generalhagen er altså egentlig en hage som i sin tid ble opparbeidet for familien til høyesterettsadvokat Borch. Endringene har vært mange, store, små og omfattende – om hverandre. Generalhagens utseende gjennomgikk vel den største endring til da, den gang huset med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 brant ned. I tillegg har vi sett at den kommunale musikkpaviljongen er flyttet på – i hvert fall fire ganger ut over den lille transporten som Høyreordføreren og hans kommunistiske varaordfører foretok i mai 1927. I 1950-åra laget man en plaskedam omtrent der Generalboligen sto, men vi har ikke funnet når den ble sanert.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn galleri av kommandanter bosatt i Generalboligen

2021-03-03T13:41:28Z

Satt inn galleri av kommandanter bosatt i Generalboligen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 13:41
Linje 14:		Linje 14:
	Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].		Den første general som fikk æren av å bli kommandant for det vi seinere kjenner som [[6. Divisjon]], var generalmajor [[David Vogt]], som i [[1881]] tok en glimrende eksamen ved [[Den militære høiskole]] med 3. beste hovedkarakter; MG (1,815). Fredag 12. april [[1907]] ankom han Harstad. Her ble han først, med oberst rang, sjef for «Tromsø stifts forsvar», og fra september [[1910]] ble han generalmajor og sjef for det som da het 6. brigade. Lørdag 28. januar [[1911]] var han på slottet og ble utnevnt til ridder av 1. klasse, for øvrig sammen med blant andre [[Nordahl Rolfsen]].
	Da han i [[1916]] ble forflyttet til «Fredrikshald» ([[Halden]]), hvor han ble sjef for 1. brigade også ble kommandant på [[Fredriksten festning]], skrev [[Tromsø Stiftstidende]] at general Vogt hadde gjort en formidabel jobb i de nær 10 år han hadde tjent «her oppe», blant oppviglerske sosialdemokrater og et i alle henseender uensartet folk. Men general Vogt hadde maktet å «vække forsvarssind i sovende mennesker».		Da han i [[1916]] ble forflyttet til «Fredrikshald» ([[Halden]]), hvor han ble sjef for 1. brigade også ble kommandant på [[Fredriksten festning]], skrev [[Tromsø Stiftstidende]] at general Vogt hadde gjort en formidabel jobb i de nær 10 år han hadde tjent «her oppe», blant oppviglerske sosialdemokrater og et i alle henseender uensartet folk. Men general Vogt hadde maktet å «vække forsvarssind i sovende mennesker».
			<gallery>
			Fil:Generalmajor David Vogt.jpg\|Generalmajor [[David Vogt]]. Sjef for Tromsø Stifts Distriktskommando fra 1907 til 1916.
			Fil:Christian Rud.jpg\|Generalmajor [[Christian Bertrand Rud]]. Sjef for [[6. Divisjon]] fra 1916 til 1924.
			Fil:Generalmajor Harald I. Johannessen.jpg\|Generalmajor [[Harald I. Johannessen]]. Sjef for 6. Divisjon fra 1924 til 1934, med en ufrivillig permisjon på åtte måneder i 1927-1928.
			Fil:Generalmajor Carl Johan Erichsen.jpeg\|Generalmajor [[Carl Johan Erichsen]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1934 til 1939.
			Fil:Carl Gustav Fleischer.jpg\|Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]]. Sjef for 6.Divisjon fra 1939 til 1940.
			</gallery>
	Fra 1916 til [[1924]] tjenestegjorde generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], som ikke gjorde det like godt som sin forgjenger i 1881. Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og kvartermester ved [[3. feltartilleribataljon]], og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling ''Vort feltartilleris utdannelse'' på et arrangement i [[Oslo Militære Samfund]] med [[Haakon VII\|kongen]] tilstede.		Fra 1916 til [[1924]] tjenestegjorde generalmajor [[Christian Bertrand Rud]], som ikke gjorde det like godt som sin forgjenger i 1881. Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og kvartermester ved [[3. feltartilleribataljon]], og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling ''Vort feltartilleris utdannelse'' på et arrangement i [[Oslo Militære Samfund]] med [[Haakon VII\|kongen]] tilstede.
	28. juli [[1915]] ble han utnevnt til generalmajor og beordret til 6. Divisjon. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne forfremmelsen, øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket. Sommeren [[1919]] var han blant æresgjestene som ble invitert til «[[Norsk Landmandsforbund]]»s landsmøte i Harstad. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; [[Nordlandsbanen]]. Disse var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet.		28. juli [[1915]] ble han utnevnt til generalmajor og beordret til 6. Divisjon. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne forfremmelsen, øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket. Sommeren [[1919]] var han blant æresgjestene som ble invitert til «[[Norsk Landmandsforbund]]»s landsmøte i Harstad. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; [[Nordlandsbanen]]. Disse var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-03-03T10:43:11Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 10:43
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]
	Folk vil gjerne ha ting «som det alltid har vært», men intet er som det en gang var. Dette gjelder også i høy grad Harstads sentrumspark. Generalhagen har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.		Folk vil gjerne ha ting «som det alltid har vært», men intet er som det en gang var. Dette gjelder også i høy grad Harstads sentrumspark. Generalhagen har gjennom tidene vært gjenstand for store og omfattende omrokkeringer. Noen av ombyggingene og endringene er kommet som resultat av uforutsette hendinger, andre forandringer er blitt gjennomført fordi park-etaten har villet det, eller at politikken har krevd det, men noe har endret seg på grunn av sterke menn – og deres kvinner, eller andre grunner.
			[[Fil:Overrettssakfører Henrik Mathias Krogh Borch.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] fikk bygd på tomta med adresse [[Hans Egedes gate]] 7 i 1896 i det som flere år seinere ble hetende Generalhagen. Foto: Ukjent.]]
	== Foranderlig ==		== Foranderlig ==
	Generalhagen er i hvert fall ikke en tidløs hage; upåvirket av historiens gang. Det var overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] som fikk bygd det Harstad-folk flest fram til andre verdenskrig forbandt med «generalboligen». Advokat Borch var vestlending; født i [[Innvik]] i [[1859]]. (Innvik ble langt seinere innlemmet i [[Stryn kommune]]). I [[1884]] kom han til [[Hamnvik]] i [[Ibestad]] hvor han praktiserte som «edsvoren fullmektig» hos [[sorenskriver]] [[Johan Hekleberg\|Hekleberg]] fram til [[1886]]. Så flyttet han til Harstad hvor han praktiserte som overrettssakfører i nærmere ti år. Dessuten var han, som en mann av sin tid, blant annet medeier i Dyblie & co`s notbrug, der den andre parten var handelsmann [[Harald Dyblie]] på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]].		Generalhagen er i hvert fall ikke en tidløs hage; upåvirket av historiens gang. Det var overrettssakfører [[Henrik Mathias Krogh Borch]] som fikk bygd det Harstad-folk flest fram til andre verdenskrig forbandt med «generalboligen». Advokat Borch var vestlending; født i [[Innvik]] i [[1859]]. (Innvik ble langt seinere innlemmet i [[Stryn kommune]]). I [[1884]] kom han til [[Hamnvik]] i [[Ibestad]] hvor han praktiserte som «edsvoren fullmektig» hos [[sorenskriver]] [[Johan Hekleberg\|Hekleberg]] fram til [[1886]]. Så flyttet han til Harstad hvor han praktiserte som overrettssakfører i nærmere ti år. Dessuten var han, som en mann av sin tid, blant annet medeier i Dyblie & co`s notbrug, der den andre parten var handelsmann [[Harald Dyblie]] på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hvedings gate med Generalboligen.jpg\|miniatyr\|Generalboligen som den fortonte seg fra 1897 til 1941, men legg merke til at musikkpaviljongen her står utenfor Generalhagen. Det ble bygd trapp fra Hvedingsgate opp til paviljongen i 1927. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Hvedings gate med Generalboligen.jpg\|miniatyr\|Generalboligen som den fortonte seg fra 1897 til 1941, men legg merke til at musikkpaviljongen her står utenfor Generalhagen. Det ble bygd trapp fra Hvedingsgate opp til paviljongen i 1927. Foto: Ukjent.]]
	'''[[Generalhagen]]''' i [[Harstad]] sentrum kom til å få denne betegnelsen så å si ~~gjennom~~ at [[Forsvaret]] ~~"inntok~~ byen" gjennom at [[Tromsø Stifts Distriktskommando]] ble overflyttet fra [[Tromsø]] til Harstad i 1899. Hagen som seinere ~~danner~~ et parkanlegg var opprinnelig bygd og anlagt av den godt situerte advokaten [[Henrik Mathias Krogh Borch\|Henrik Borch]] på klokkereiendommens grunn.		'''[[Generalhagen]]''' i [[Harstad]] sentrum kom til å få denne betegnelsen så å si ved at [[Forsvaret]] «inntok» byen gjennom at [[Tromsø Stifts Distriktskommando]] ble overflyttet fra [[Tromsø]] til Harstad i 1899. Hagen som seinere dannet et parkanlegg, var opprinnelig bygd og anlagt av den godt situerte advokaten [[Henrik Mathias Krogh Borch\|Henrik Borch]] på klokkereiendommens grunn.

	[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Plaskedam i Generalhagen på 1950-tallet.jpg\|miniatyr\|Plaskedammen i Generalhagen på 1950-tallet. Vi ser [[Hans Egedes gate]] 10 oppført av [[Bertel Ursin Tollefsen]] i 1915, og nr. 12 som børsemaker [[Chr. Fjeld]] bygde etter 1916, da han ble innvilget dispensasjon fra murtvangen. [[Harstad rådhus]] sto ferdig i 1953. Foto: Ukjent.]]