Generalveimesteren og tre broer i Vestby - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2023-01-02T15:30:00Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 15:30
Linje 115:		Linje 115:
	*J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954.		*J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954.
	*G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861.		*G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861.
	*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.		*[[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|T. Broch]]. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.

	Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985, og er identisk med [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Generalveimesteren_og_tre_broer_i_Vestby&oldid=657046 første versjon av denne artikkelen].		Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985, og er identisk med [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Generalveimesteren_og_tre_broer_i_Vestby&oldid=657046 første versjon av denne artikkelen].

Cnyborg på 20. aug. 2019 kl. 06:23

2019-08-20T06:23:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 06:23
Linje 117:		Linje 117:
	*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.		*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.

	Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985.		Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985, og er identisk med [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Generalveimesteren_og_tre_broer_i_Vestby&oldid=657046 første versjon av denne artikkelen].

	Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste.		Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste.

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 07:53

2019-01-31T07:53:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 07:53
Linje 125:		Linje 125:
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{SAO}}		{{SAO}}{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: /* Generalveimester Hans Henrik Thaulow */

2015-10-15T13:13:29Z

Generalveimester Hans Henrik Thaulow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 13:13
Linje 8:		Linje 8:

	== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==		== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==
	[[Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.		[[Hans Henrik Thaulow (1692–1757)\|Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.

	== Uvær ==		== Uvær ==
	Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges.		Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges.

Cnyborg: /* Veiadministrasjonen */

2015-10-15T13:11:09Z

Veiadministrasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 13:11
Linje 5:		Linje 5:

	== Veiadministrasjonen ==		== Veiadministrasjonen ==
	Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt ~~opprettett~~ to ~~generalveimesterembeter~~, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.		Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettet to [[generalveimester]]embeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.

	== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==		== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==
	[[Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.		[[Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:32

2015-08-17T07:32:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:32
Linje 119:		Linje 119:
	Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste.		Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste.

	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivsamlinger]]
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{SAO}}		{{SAO}}

Cnyborg på 26. mar. 2015 kl. 09:34

2015-03-26T09:34:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2015 kl. 09:34
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{SAO ~~2014~~}}		{{SAO}}

Sigurd Rødsten på 5. mar. 2015 kl. 12:33

2015-03-05T12:33:21Z

Cnyborg på 4. mar. 2015 kl. 08:26

2015-03-04T08:26:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 08:26
Linje 119:		Linje 119:
	Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.		Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.

			[[Kategori:Arkiv]]
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			{{SAO 2014}}

Kallrustad: kategorier

2015-02-26T13:03:53Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 12:33
Linje 2:		Linje 2:

	== Den Fredrikshaldske kongevei ==		== Den Fredrikshaldske kongevei ==
	Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring [[Christiania]] var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den Fredrikshaldske Kongevei gjennom Såner i [[Vestby prestegjeld]], som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær.		Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring [[Christiania]] var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den [[Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom Såner i [[Vestby prestegjeld]], som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær.

	== Veiadministrasjonen ==		== Veiadministrasjonen ==
	Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettett to generalveimesterembeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.		Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettett to generalveimesterembeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.
	== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==		== Generalveimester Hans Henrik Thaulow ==
	Hans Henrik Thaulow, generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.		[[Hans Henrik Thaulow]], generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.
	== Uvær ==		== Uvær ==
	Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges.		Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges.
Linje 115:		Linje 115:
	*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.		*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.

	Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i Follominne 1985.		Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i [[Follominne]] 1985.

	Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.		Det er referert til artikkelen på nettsiden til [[Akershusmuseet]], [[Den kulturelle skolesekken]], [[Den Fredrikshaldske Kongevei]], litteraturliste.

	[[Kategori:Arkiv]]		[[Kategori:Arkiv]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	Denne artikkelen omhandler Generalveimesteren og tre broer i Vestby i forbindelse med den store nedbørsmengden høsten 1740.		Denne artikkelen omhandler [[Generalveimesteren og tre broer i Vestby]] i forbindelse med den store nedbørsmengden høsten 1740.

	== Den Fredrikshaldske kongevei ==		== Den Fredrikshaldske kongevei ==
	Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring Christiania var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den Fredrikshaldske Kongevei gjennom Såner i Vestby prestegjeld, som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær.		Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring [[Christiania]] var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den Fredrikshaldske Kongevei gjennom Såner i [[Vestby prestegjeld]], som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær.

	== Veiadministrasjonen ==		== Veiadministrasjonen ==
	Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettett to generalveimesterembeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.		Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettett to generalveimesterembeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.
Linje 104:		Linje 106:
	I Akershus var hele høsten 1740 våt – i slutten av september var ikke engang innhøstningen ferdig. Også senere vannflommer enn den omhandlede hadde igjen ødelagt meget. Veier og broer var kun blitt utbedret på enkelte steder. Thaulow fortvilte: ”Saa jeg ved icke hva Jeg skal griibe til!” Dette var 21. september, tre uker etter uværsnatten. Når brobyggingsarbeidet ble endelig gjennomført, har artikkelforfatteren imidlertid ikke vært i stand til finne ut.		I Akershus var hele høsten 1740 våt – i slutten av september var ikke engang innhøstningen ferdig. Også senere vannflommer enn den omhandlede hadde igjen ødelagt meget. Veier og broer var kun blitt utbedret på enkelte steder. Thaulow fortvilte: ”Saa jeg ved icke hva Jeg skal griibe til!” Dette var 21. september, tre uker etter uværsnatten. Når brobyggingsarbeidet ble endelig gjennomført, har artikkelforfatteren imidlertid ikke vært i stand til finne ut.
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Aker og Follo fogderi, innkomne brev 1, 1735 – 1749.		*Aker og Follo fogderi, innkomne brev 1, 1735 – 1749.
	Akershus stift og amt, stiftet, innkomne saker, pk. 32 II.		*Akershus stift og amt, stiftet, innkomne saker, pk. 32 II.
	S.st., realistisk ordnet avdeling, pk. 29.		*S.st., realistisk ordnet avdeling, pk. 29.
	Akershus amt, kopibok 16, folio 63 og 64.		*Akershus amt, kopibok 16, folio 63 og 64.
	Joh. Skougaard. Det norske veivesens historie, Kra. 1899.		*Joh. Skougaard. Det norske veivesens historie, Kra. 1899.
	J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954.		*J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954.
	G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861.		*G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861.
	T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.		*T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.

	Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i Follominne 1985.		Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i Follominne 1985.

	Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.		Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.

			[[Kategori:Vestby kommune]]
			[[Kategori:Bruer]]
			[[Kategori:Veger]]