Georg Fredrik Fasting (1903–1987) - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: To nye kategorier

2020-08-03T10:48:44Z

To nye kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 10:48
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Spydeberg]]		[[Kategori:Spydeberg]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Finnmarka (Steinkjer)]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 3. aug. 2020 kl. 10:02

2020-08-03T10:02:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Telefonkiosk Nordre Akershuskai Oslo.jpg\|Telefonkiosken på Nordre Akershuskai i Oslo havn er den første av Fastings type «Riks» som ble satt opp.\|Anne-Sophie Ofrim\|2009}}		{{thumb\|Telefonkiosk Nordre Akershuskai Oslo.jpg\|Telefonkiosken på Nordre Akershuskai i Oslo havn er den første av Fastings type «Riks» som ble satt opp.\|Anne-Sophie Ofrim\|2009}}
	'''[[Georg Fredrik Fasting (1903–1987)\|Georg Fredrik Fasting]]''' (født [[7. juni]] [[1903]] i [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], død [[11. februar]] [[1987]] i [[~~Bergen~~]]) var arkitekt. Selv om han sto bak en rekke bygninger og reguleringsplaner, er det særlig [[telefonkiosk]]en «Riks» han huskes for. I og med at disse kioskene nå regnes som bevaringsverdige, og hundre av dem har fått et spesielt vern gjennom en avtale mellom [[Riksantikvaren]], [[Telemuseet]] og [[Telenor]], kan man si at det er få arkitekter som har så mange freda «bygninger» stående etter seg, og som er representert så mange steder i landet.		'''[[Georg Fredrik Fasting (1903–1987)\|Georg Fredrik Fasting]]''' (født [[7. juni]] [[1903]] i [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], død [[11. februar]] [[1987]] i [[Trondheim]]) var arkitekt. Selv om han sto bak en rekke bygninger og reguleringsplaner, er det særlig [[telefonkiosk]]en «Riks» han huskes for. I og med at disse kioskene nå regnes som bevaringsverdige, og hundre av dem har fått et spesielt vern gjennom en avtale mellom [[Riksantikvaren]], [[Telemuseet]] og [[Telenor]], kan man si at det er få arkitekter som har så mange freda «bygninger» stående etter seg, og som er representert så mange steder i landet.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Spydeberg]]		[[Kategori:Spydeberg]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Liv og virke */

2020-07-28T22:12:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 22:12
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og ~~fra~~ 1966 til 1973 ~~hadde~~ han ~~samme stilling~~ i [[Hordaland]].		Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og bodde da på [[Finnmarka (Steinkjer)\|Finnmarka]]. Fra 1966 til 1973 var han fylkesarkitekt i [[Hordaland]].

	Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938), [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940) og [[O2-huset (Steinkjer)\|O2-huset]] (oppr. Fylkets hus) i [[Steinkjer]]. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.		Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938), [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940) og [[O2-huset (Steinkjer)\|O2-huset]] (oppr. Fylkets hus) i [[Steinkjer]]. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.

	Fasting var interessert i [[slektshistorie]], og ga i 1960 ut boka ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''.		Fasting var interessert i [[slektshistorie]], og ga i 1960 ut boka ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Gunnar E. Kristiansen: /* Slekt og familie */

2020-07-28T21:38:03Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 21:38
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av stasjonsmester [[Michael Sundt Tuchsen Fasting (1879–1953)\|Michael Sundt Tuchsen Fasting]] (1879–1953) og lærer [[Louise Karoline Fasting (1875–1947)\|Louise Karoline Fasting]] f. Larsen (1875–1947). Han var bror av forfatter [[Kåre Bøgh Fasting (1907–1983)\|Kåre Bøgh Fasting]]. Faren tilhørte slekta [[Fasting]], og var sønn av jernbaneingeniør [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Fasting]].		Han var sønn av stasjonsmester [[Michael Sundt Tuchsen Fasting (1879–1953)\|Michael Sundt Tuchsen Fasting]] (1879–1953) og lærer [[Louise Karoline Fasting (1875–1947)\|Louise Karoline Fasting]] f. Larsen (1875–1947). Han var bror av forfatter [[Kåre Bøgh Fasting (1907–1983)\|Kåre Bøgh Fasting]]. Faren tilhørte slekta [[Fasting]], og var sønn av jernbaneingeniør [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Fasting]].

	~~Dne~~ 17. september 1935 ble han gift i [[Bergen domkirke]] med sykepleier [[Franzisca Louise Strømme Wærness (1907–1975)\|Franzisca Louise Strømme Wærness]] (1907–1975). Hun var datter av skipsfører [[Heinrich Wilhelm Wærness (f. 1869)\|Heinrich Wilhelm Wærness]] og [[Louise Caroline Strømme (1870–1947)\|Louise Caroline Strømme]].		Den 17. september 1935 ble han gift i [[Bergen domkirke]] med sykepleier [[Franzisca Louise Strømme Wærness (1907–1975)\|Franzisca Louise Strømme Wærness]] (1907–1975). Hun var datter av skipsfører [[Heinrich Wilhelm Wærness (f. 1869)\|Heinrich Wilhelm Wærness]] og [[Louise Caroline Strømme (1870–1947)\|Louise Caroline Strømme]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Spydeberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

2020-01-02T11:14:29Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Spydeberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:14
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Arkitekter]]		[[kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Spydeberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Spydeberg]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 07:48

2018-08-06T07:48:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 07:48
Linje 20:		Linje 20:
	* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Georg_Fasting_-_2 Georg Fasting] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Georg_Fasting_-_2 Georg Fasting] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Georg Fredrik Fasting\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Georg Fredrik Fasting\|nb}}.
			* [http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1335 Fasting, Georg Fredrik] i Steinkjerleksikonet.
	* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.		* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.
	* Fasting, Georg Fredrik: ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''. Steinkjer. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016110248204}}.		* Fasting, Georg Fredrik: ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''. Steinkjer. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016110248204}}.

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 07:48

2018-08-06T07:48:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 07:48
Linje 12:		Linje 12:
	Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].		Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].

	Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938), [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940) og [[O2-huset (Steinkjer)\|O2-huset]] (oppr. Fylkets hus) i [[Steinkjer]]. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.		Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938), [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940) og [[O2-huset (Steinkjer)\|O2-huset]] (oppr. Fylkets hus) i [[Steinkjer]]. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.

			Fasting var interessert i [[slektshistorie]], og ga i 1960 ut boka ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 19:		Linje 21:
	* {{WP-lenke\|Georg Fredrik Fasting\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Georg Fredrik Fasting\|nb}}.
	* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.		* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.
			* Fasting, Georg Fredrik: ''Slekten Fasting : 300 år i Norge''. Steinkjer. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016110248204}}.

	{{DEFAULTSORT:Fasting, Georg Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Fasting, Georg Fredrik}}

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 07:46

2018-08-06T07:46:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 07:46
Linje 12:		Linje 12:
	Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].		Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].

	Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938) og [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940). Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.		Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938), [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940) og [[O2-huset (Steinkjer)\|O2-huset]] (oppr. Fylkets hus) i [[Steinkjer]]. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 07:37

2018-08-06T07:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 07:37
Linje 17:		Linje 17:

	* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Georg_Fasting_-_2 Georg Fasting] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Georg_Fasting_-_2 Georg Fasting] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Georg Fredrik Fasting\|nb}}.
	* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.		* {{hbr1-1\|pk00000000409184\|Georg Fredrik Fasting}}.

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 07:36

2018-08-06T07:36:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 07:36
Linje 12:		Linje 12:
	Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].		Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]], og utdanna seg så til arkitekt ved [[NTH]] fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos [[Leif Grung]]. Han var så hos [[T. Hals Frølich]] 1929–1932 og hos [[Sigurd Lunde (arkitekt)\|Sigurd Lunde]] 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]], og fra 1966 til 1973 hadde han samme stilling i [[Hordaland]].

	Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.		Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne [[Vanførehjemmet (Bergen)\|Vanførehjemmet]] i Bergen (1938) og [[Wigandgården (Bergen)\|Wigandgården]] (1939–1940). Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som [[Oslo Telefonanlegg]] arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av [[funksjonalisme]]n. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==