Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: mellomtittel fotnote

2023-03-07T16:46:53Z

mellomtittel fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 16:46
Linje 27:		Linje 27:

	I 2019 fikk ekteparet hver sin gate i [[Mysen]] oppkalt etter seg: Alf Pettersens gate og Gerd Pettersens vei.		I 2019 fikk ekteparet hver sin gate i [[Mysen]] oppkalt etter seg: Alf Pettersens gate og Gerd Pettersens vei.

			==Fotnoter==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Marianne Wiig: utvidet, fjernet under arbeid-mal

2023-03-07T16:46:22Z

utvidet, fjernet under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 16:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under ~~arbeid}}~~		[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Borgen i [[Verdal kommune\|Verdal]] 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig. Under dekknavnet [[Carl Fredriksens Transport]], drev ekteparet Gerd og Alf T. Pettersen, sammen med Rolf A. Syversen og Reidar Larsen, en flyktningoperasjon som vinteren 1942-1943 fikk rundt tusen nordmenn, av dem omkring halvparten jøder, over til Sverige.

	~~[[Gerd Julie Bergljot Pettersen~~ (~~1914–2008~~)\|'''~~Gerd Julie Bergljot Pettersen~~'''~~]] (født Whist i Borgen~~ i [~~[Verdal kommune\|Verdal~~]~~] 24~~. ~~oktober 1914, død 13~~. ~~mai 2008)~~ var ~~telegrafist~~ og ~~motstandskvinne under andre verdenskrig~~. ~~Under dekknavnet [[Carl Fredriksens Transport]], drev ekteparet Gerd og Alf T~~. ~~Pettersen, sammen med Rolf A~~. ~~Syversen og Reidar Larsen,~~ en ~~flyktningoperasjon som vinteren 1942-1943 fikk rundt tusen nordmenn~~, ~~av dem var omkring halvparten jøder, over til Sverige~~.		== Bakgrunn ==
			Foreldrene var Anna (f. 1876 i Romedal) og Esaias Ingvald Whist (f. 1873 på Støren). Faren var telegrafist og i følge ''NSB 75 år i Verdal 1904-1979'' stasjonsmester ved Støren stasjon mellom 1913 og 1926.<ref>''NSB 75 år i Verdal 1904-1979''. Utg. [Forfatteren]. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062608025\|side=31}}.</ref> I følge ''Øvre Smaalenene'' var han stasjonsmester ved Askim stasjon mellom 1921 og 1937.<ref>''Øvre Smaalenene 1982.06.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820611_81_87_1\|side=5}}.</ref> Gerd hadde en søster, Dagny (f. 1910).

	~~== Familie ==~~		I 1932 gikk Gerd ut av Askim middelskole.<ref>''Indre Smaalenenes Avis 1932.06.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indresmaalenenesavis_null_null_19320616_1_90_1\|side=0}}.</ref> Hun tok etter hvert utdannelse som telegrafist.
	~~Foreldrene var Anna (f~~. ~~1876 i Romedal) og Esaias Ingvald Whist (f~~. ~~1873 på Støren)~~. ~~Faren var stasjonsmester, først ved Støren stasjon, senere i Askim, der Gerd og søsteren Dagny (f~~. ~~1910) vokste opp~~.

	Gerd ~~giftet~~ seg ~~i 1937~~ med [[Alf T. Pettersen\|Alf Tollef Pettersen]] (1911-1986) fra Mysen. Paret fikk to barn: Jon Elling og An-Magritt.		Gerd seg med politimannen [[Alf T. Pettersen\|Alf Tollef Pettersen]] (1911-1986) fra Mysen i 1937. Paret fikk to barn: Jon Elling og An-Magritt.

	== ~~Utdanning~~ og ~~virke~~ ==		== Andre verdenskrig og Carl Fredriksens Transport ==
	~~Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig~~ fase ~~av krigen da~~ hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. ~~Senere skulle hun komme til~~ å ~~påta seg større oppgaver~~. ~~Da Milorglederen~~ [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ~~ba Alf om~~ å ~~kjøre flyktninger,~~ var ~~Gerd~~ gravid og ~~ved dårlig helse~~. ~~Alf~~ overlot derfor til ~~sin kone å ta beslutningen~~, ~~og på tross av sin situasjon hadde~~ hun ikke ~~samvittighet til~~ å svare nei.		I krigens første fase, mens hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo, drev Gerd Pettersen motstandsarbeid gjennom [[illegale aviser]]. Mannen Alf hadde høsten 1942 begynt å frakte flyktninger over grensen. I november ble han beordret av Milorg-lederen, [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], til å starte for fullt med flyktningetransport. Gerd var imidlertid gravid i femte måned og hadde helseproblemer som følge av graviditeten, og Alf hadde i utgangspunktet lovet å utsette turene over grensen til barnet var født. Han overlot derfor det vanskelige valget til Gerd, som i et intervju med Mats Tangestuen i 2007 fortalte at hun ikke kunne levd med å svare nei og dermed hindret mange mennesker i å få hjelp.<ref>Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens Transport. På nettstedet [https://fintsted.no/historien.php fintsted.no], besøkt 7. mars 2023. </ref>

	== Carl Fredriksens Transport ==		Organisasjonen som skulle stå for massetransporten fikk dekknavnet [[Carl Fredriksens Transport\|Carl Fredriksens transport]] og brukte leiligheten til ekteparet Pettersen som base. Gerd ble organisasjonens sekretær. Hun holdt orden på listene over flyktninger og tok i mot beskjeder på telefon fra varslerne langs flyktningruten. Det var også hun som fylte ut falske transportpapirer for lastebilene og stemplet dem "Carl Fredriksen". Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Samtidig ble hun sittende på mye farlig informasjon, og det var kanskje derfor Alf ga henne en liten revolver som hun hadde i muffen når hun skulle ut av leiligheten.
	Gerd ble ~~sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert~~. Hun ~~var sekretæren som samkjørte~~ listene over flyktninger og ~~via~~ telefon ~~betjente et sinnrikt varslingssystem~~. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. ~~Det var også~~ hun ~~som utferdiget falske transportpapirer~~ og ~~signerte dem "Carl Fredriksen". Dette~~ var ~~et fiktivt navn~~ som ~~Reidar Larsen~~ hadde ~~funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn~~ av ~~Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen»~~.

	~~Gerds sentrale rolle~~ i ~~flyktningeaksjonen gjorde henne særlig utsatt~~. ~~På sine turer rundt~~ i ~~Oslo gikk hun~~ med ~~en pistol~~ i ~~muffen~~, ~~klar~~ til ~~å forsvare seg selv~~, ~~sitt ufødte barn~~ og ~~ikke minst~~ den ~~livsviktige informasjonen hun satt inne med~~. ~~Skulle noe alvorlig skje~~, ~~var hun forberedt på å skyte seg ut~~, ~~eller skyte~~ seg ~~selv~~.		== Sverige ==
			I januar 1943 banket Gestapo på døren hos Pettersens. Alf kom seg ut av leiligheten og fikk varslet Gerd, som var i Askim den dagen. Kvelden etter dro ekteparet og tre andre fra Carl Fredriksens transport over grensen til Sverige. Det ble en dramatisk tur, men de kom seg over grensen. To måneder senere fødte Gerd sønnen, Jon Elling. Hun var da så fysisk og psykisk utmattet at hun svevde mellom liv og død i et par uker etter fødselen. I Sverige bodde den lille familien først hos en bekjent i [[Gøteborg]], senere sammen med familien Larsen, fra Carl Fredriksens transport, i Stockholm, før de det siste halvannet året av krigen bodde på gården Torgestorp et stykke utenfor Gøteborg.

			== Etter krigen ==
			Gerd og sønnen kom tilbake til Norge 7. juni. Alf hadde dratt hjem et par uker tidligere.

			Datteren An-Magritt ble født etter krigen.

			Alf døde i 1986, 74 år gammel, mens Gerd ble 93 år og døde i 2008.

			== Ettermæle ==
			I 1977 mottok Alf og Gerd Pettersen, sammen med [[Oskar Mendelsohn]], den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» på vegne av den norske motstandsbevegelsen. Posthumt, i 2017, ble ekteparet også hedret med en personlig tildeling av den samme æresbevisningen.

			I 2019 fikk ekteparet hver sin gate i [[Mysen]] oppkalt etter seg: Alf Pettersens gate og Gerd Pettersens vei.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

			*''Aftenposten [morgen] 2008.05.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080528_149_240_2\|side=51}}.
			*[[Alf T. Pettersen\|Alf Pettersen]] på Lokalhistoriewiki
	*{{Hbr1-1\|pc00000002503038\|Gerd Julie Bergljot Pettersen}}		*{{Hbr1-1\|pc00000002503038\|Gerd Julie Bergljot Pettersen}}
	*{{WP-lenke\|Gerd Pettersen\|nb}}		*{{WP-lenke\|Gerd Pettersen\|nb}}
			*Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens Transport. På nettstedet [https://fintsted.no/historien.php fintsted.no], besøkt 7. mars 2023.

	{{DEFAULTSORT:Pettersen, Gerd Julie Bergljot}}		{{DEFAULTSORT:Pettersen, Gerd Julie Bergljot}}

Marianne Wiig: par tilføyelser

2023-02-21T17:07:04Z

par tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 17:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i ~~Værdal~~ 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig.		[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Borgen i [[Verdal kommune\|Verdal]] 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig. Under dekknavnet [[Carl Fredriksens Transport]], drev ekteparet Gerd og Alf T. Pettersen, sammen med Rolf A. Syversen og Reidar Larsen, en flyktningoperasjon som vinteren 1942-1943 fikk rundt tusen nordmenn, av dem var omkring halvparten jøder, over til Sverige.

			== Familie ==
			Foreldrene var Anna (f. 1876 i Romedal) og Esaias Ingvald Whist (f. 1873 på Støren). Faren var stasjonsmester, først ved Støren stasjon, senere i Askim, der Gerd og søsteren Dagny (f. 1910) vokste opp.

			Gerd giftet seg i 1937 med [[Alf T. Pettersen\|Alf Tollef Pettersen]] (1911-1986) fra Mysen. Paret fikk to barn: Jon Elling og An-Magritt.

			== Utdanning og virke ==
	Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.		Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.

Marianne Wiig: kilder til senere bruk, kat.

2023-02-07T17:15:17Z

kilder til senere bruk, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Værdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var motstandskvinne under andre verdenskrig.		[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Værdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig.

	~~Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale.~~ Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.		Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.

			== Carl Fredriksens Transport ==
	Gerd ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».		Gerd ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».

	Gerds sentrale rolle i flyktningeaksjonen gjorde henne særlig utsatt. På sine turer rundt i Oslo gikk hun med en pistol i muffen, klar til å forsvare seg selv, sitt ufødte barn og ikke minst den livsviktige informasjonen hun satt inne med. Skulle noe alvorlig skje, var hun forberedt på å skyte seg ut, eller skyte seg selv.		Gerds sentrale rolle i flyktningeaksjonen gjorde henne særlig utsatt. På sine turer rundt i Oslo gikk hun med en pistol i muffen, klar til å forsvare seg selv, sitt ufødte barn og ikke minst den livsviktige informasjonen hun satt inne med. Skulle noe alvorlig skje, var hun forberedt på å skyte seg ut, eller skyte seg selv.

			==Kilder og litteratur==

			*{{Hbr1-1\|pc00000002503038\|Gerd Julie Bergljot Pettersen}}
			*{{WP-lenke\|Gerd Pettersen\|nb}}

			{{DEFAULTSORT:Pettersen, Gerd Julie Bergljot}}
			{{bm}}
			{{KL}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Telegrafister]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Fødsler i 1914]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
			[[Kategori:Verdal kommune]]

Marianne Wiig: under arbeid

2023-02-07T13:35:26Z

under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{Under arbeid}}

	[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Værdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var motstandskvinne under andre verdenskrig.		[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Værdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var motstandskvinne under andre verdenskrig.

Marianne Wiig: hurtiglagret kladd

2023-02-07T13:22:57Z

hurtiglagret kladd

Ny side

[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)|'''Gerd Julie Bergljot Pettersen''']] (født Whist i Værdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var motstandskvinne under andre verdenskrig.

Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale. Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.

Gerd ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».

Gerds sentrale rolle i flyktningeaksjonen gjorde henne særlig utsatt. På sine turer rundt i Oslo gikk hun med en pistol i muffen, klar til å forsvare seg selv, sitt ufødte barn og ikke minst den livsviktige informasjonen hun satt inne med. Skulle noe alvorlig skje, var hun forberedt på å skyte seg ut, eller skyte seg selv.