Gerhard Armauer Hansen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 6. jan. 2022 kl. 09:57

2022-01-06T09:57:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}		{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}
	'''[[Gerhard Armauer Hansen\|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var ~~en norsk~~ lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.		'''[[Gerhard Armauer Hansen\|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

	På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.		På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

Cnyborg på 12. apr. 2018 kl. 11:45

2018-04-12T11:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 11:45
Linje 15:		Linje 15:
	* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»		* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
	* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen]		* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen]
			* {{hbr1-1\|pf01036708008701\|Gerhard Armauer Hansen}}.

	{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}}

PaulVIF på 23. jul. 2016 kl. 07:11

2016-07-23T07:11:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2016 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}		{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}
	'''[[Gerhard Armauer Hansen\|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.		'''[[Gerhard Armauer Hansen\|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

	På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.		På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

	Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.		Armauer Hansen arbeidet som lege og drev sin medisinskal forskning på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. Også Lungegaardshospitalet hadde vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen, da spedalskheten var mest utbredt langs kysten på Vestlandet. Pleiestiftelsen var ledet av overlege [[Daniel Cornelius Danielssen]] som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843.

			På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.

	[[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i [[Armauer Hansens vei (Bergen)\|Bergen]], [[Armauer Hansens vei (Stavanger)\|Stavanger]] og [[Armauer Hansens veg (Trondheim)\|Trondheim]].		[[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i [[Armauer Hansens vei (Bergen)\|Bergen]], [[Armauer Hansens vei (Stavanger)\|Stavanger]] og [[Armauer Hansens veg (Trondheim)\|Trondheim]].

MortenHV: MortenHV flyttet siden Gerhard Henrik Armauer Hansen til Gerhard Armauer Hansen over en omdirigering: som NBL

2016-07-22T15:30:07Z

MortenHV flyttet siden Gerhard Henrik Armauer Hansen til Gerhard Armauer Hansen over en omdirigering: som NBL

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 15:30
(Ingen forskjell)

MortenHV: noe mer

2016-07-22T15:29:55Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}		{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}
	'''[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.		'''[[Gerhard Armauer Hansen\|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

	På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.		På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Linje 6:		Linje 6:
	Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.		Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

	[[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914.		[[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914. Vi finner også veier i [[Armauer Hansens vei (Bergen)\|Bergen]], [[Armauer Hansens vei (Stavanger)\|Stavanger]] og [[Armauer Hansens veg (Trondheim)\|Trondheim]].

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Gerhard Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute]		* [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute]
	* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»		* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
	* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen]		* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen]


	{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}}
Linje 21:		Linje 20:
	[[Kategori:Fødsler i 1841]]		[[Kategori:Fødsler i 1841]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1912]]		[[Kategori:Dødsfall i 1912]]
			{{bm}}

Stigrp: lenke, Armauer Hansens gate i Oslo

2016-07-22T11:03:37Z

lenke, Armauer Hansens gate i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 11:03
Linje 5:		Linje 5:

	Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.		Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

			[[Armauer Hansens gate (Oslo)\|Armauer Hansens gate]] i Oslo ble navngitt etter ham i 1914.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF på 22. jul. 2016 kl. 10:34

2016-07-22T10:34:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 10:34
Linje 13:		Linje 13:


	{{DEFAULTSORT:Hansen, Gerhard Henrik ~~Armauer~~}}		{{DEFAULTSORT:Armauer Hansen, Gerhard Henrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]

PaulVIF: en begynnelse

2016-07-22T10:01:57Z

en begynnelse

Ny side

{{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}}
'''[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

Armauer Hansen arbeidet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]]. På Pleiestiftelsen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen Armauer Hansen] på [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.telecom.net.et/~ahri/ Armauer Hansen Research Institute]
* [http://lepra.no/ Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital], [[Lepramuseet]] ''Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
* [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webmeny.exe?slag=visside&kat=lepra&n1=1&dok=intro.htm Lepraarkivene i Bergen]

{{DEFAULTSORT:Hansen, Gerhard Henrik Armauer}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1912]]