Gerhard Friedrich Ernst Flesch - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:52:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:52
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:SS]]		[[Kategori:SS]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-17T10:33:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2021 kl. 10:33
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1948]]		[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
			{{bm}}

PaulVIF på 9. aug. 2020 kl. 14:46

2020-08-09T14:46:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gerhard Flesch.png\|Fire portretter av Flesch\|Ukjent\|1941}}		{{thumb\|Gerhard Flesch.png\|Fire portretter av Flesch\|Ukjent\|1941}}
	{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}		{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}
	'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].		'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Posen]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].

	Flesch ble født i Posen i Tyskland, nå Poznań i [[Polen]]. I 1933, da han var 24 år gammel, ble han medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var ferdig utdanna som jurist året etter, og i 1936 fikk han sin advokatbevilling. Karrieren i [[SS]] begynte i 1934, og i 1936 tildelte Reinhard Heydrich ham ansvaret for å følge med på religiøse grupperinger i Tyskland. Flesch gjorde tjeneste under den tyske innmarsjen i Sudetenland i 1938 og under annekteringa av Böhmen og Mähren i 1939. Han ble så utnevnt til rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.		Flesch ble født i Posen i Tyskland, nå Poznań i [[Polen]]. I 1933, da han var 24 år gammel, ble han medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var ferdig utdanna som jurist året etter, og i 1936 fikk han sin advokatbevilling. Karrieren i [[SS]] begynte i 1934, og i 1936 tildelte Reinhard Heydrich ham ansvaret for å følge med på religiøse grupperinger i Tyskland. Flesch gjorde tjeneste under den tyske innmarsjen i Sudetenland i 1938 og under annekteringa av [[Böhmen]] og Mähren i 1939. Han ble så utnevnt til rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.

	I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]].		I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]].

PaulVIF på 22. nov. 2017 kl. 16:33

2017-11-22T16:33:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2017 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gerhard Flesch.png\|Fire portretter av Flesch\|Ukjent\|1941}}
	{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}		{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}
	'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].		'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].

PaulVIF på 9. feb. 2017 kl. 15:52

2017-02-09T15:52:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til Kriegsmarine i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}		{{thumb\|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg\|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.\|Ukjent}}
	'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].		'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].

	Flesch ble født i Posen i Tyskland, nå Poznań i [[Polen]]. I 1933, da han var 24 år gammel, ble han medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var ferdig utdanna som jurist året etter, og i 1936 fikk han sin advokatbevilling. Karrieren i [[SS]] begynte i 1934, og i 1936 tildelte Reinhard Heydrich ham ansvaret for å følge med på religiøse grupperinger i Tyskland. Flesch gjorde tjeneste under den tyske innmarsjen i Sudetenland i 1938 og under annekteringa av Böhmen og Mähren i 1939. Han ble så utnevnt til rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.		Flesch ble født i Posen i Tyskland, nå Poznań i [[Polen]]. I 1933, da han var 24 år gammel, ble han medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var ferdig utdanna som jurist året etter, og i 1936 fikk han sin advokatbevilling. Karrieren i [[SS]] begynte i 1934, og i 1936 tildelte Reinhard Heydrich ham ansvaret for å følge med på religiøse grupperinger i Tyskland. Flesch gjorde tjeneste under den tyske innmarsjen i Sudetenland i 1938 og under annekteringa av Böhmen og Mähren i 1939. Han ble så utnevnt til rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.

	I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i 3. SS-Division ~~Totenkopf~~.		I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]].

	Den 23. april 1940 kom Flesch til Norge sammen med [[Josef Terboven]]. Han hadde da graden Obersturmbannführer, som tilsvarte oberstløytnant i den vanlige hæren. Sommeren 1940 ble han kommandant for [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Bergen]]. Den 11. okotber 1941 ble han så kommandant for SD i Trondheim, og der ble han til krigens slutt. Han var samtidig sjef for [[Sipo]], det tyske sikkerhetspolitiet, i Midt-Norge. I sin stilling var han underlagt [[Heinrich Fehlis]]. I Trondheim knytta Flesch til seg [[Henry Rinnan]] og hans bande [[Sonderabteilung Lola]].		Den 23. april 1940 kom Flesch til Norge sammen med [[Josef Terboven]]. Han hadde da graden SS-Obersturmbannführer, som tilsvarte oberstløytnant i den vanlige hæren. Sommeren 1940 ble han kommandant for [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Bergen]]. Den 11. okotber 1941 ble han så kommandant for SD i Trondheim, og der ble han til krigens slutt. Han var samtidig sjef for [[Sipo]], det tyske sikkerhetspolitiet, i Midt-Norge. I sin stilling var han underlagt [[Heinrich Fehlis]]. I Trondheim knytta Flesch til seg [[Henry Rinnan]] og hans bande [[Sonderabteilung Lola]].

	I oktober 1942 utløste [[Majavatn-saken]] [[unntakstilstanden i Trondheim oktober 1942\|unntakstilstand]] i Trondheim. Ti personer som hadde en tilknytning til motstandsarbeid ble plukka ut som gisler, og Gerhard Flesch leda standretten som dømte dem til døden. Han hadde også leder for retten da fem personer ble dømt til døden i februar 1942 og henretta 7. mars samme år. Da han under en inspeksjon på Falstad den 13. oktober 1942kom over tre syke, jødiske fanger ble han irritert på leirsjefen, og sa «Lag en grav utenfor og alt er i orden». [[Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)\|Moritz Nevezetsky Abrahamsen]], [[Kalman Glick (1877–1942)\|Kalman Glick]] og [[Herman Schidorsky (1887–1942)\|Herman Schidorsky]] ble ført ut i skogen og skutt som følge av dette.<ref>Lykke 1995: 46.</ref> I august 1944 leda han henrettelsen ved hengning av femten russiske fanger fra Falstad, noe som ble utført i kjelleren på [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] der [[Gestapo]] hadde sitt Trondheimshovedkvarter. Flesch leda også hengningen av [[Johnny Pevik]] på Misjonshotellet. Flesch var også ansvarlig for at flere lik ble gravd opp ved Falstad natt til 5. mai 1945 og senka i [[Trondheimsfjorden]] for å fjerne bevisene for hans forbrytelser.		I oktober 1942 utløste [[Majavatn-saken]] [[unntakstilstanden i Trondheim oktober 1942\|unntakstilstand]] i Trondheim. Ti personer som hadde en tilknytning til motstandsarbeid ble plukka ut som gisler, og Gerhard Flesch leda standretten som dømte dem til døden. Han hadde også leder for retten da fem personer ble dømt til døden i februar 1942 og henretta 7. mars samme år. Da han under en inspeksjon på Falstad den 13. oktober 1942kom over tre syke, jødiske fanger ble han irritert på leirsjefen, og sa «Lag en grav utenfor og alt er i orden». [[Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)\|Moritz Nevezetsky Abrahamsen]], [[Kalman Glick (1877–1942)\|Kalman Glick]] og [[Herman Schidorsky (1887–1942)\|Herman Schidorsky]] ble ført ut i skogen og skutt som følge av dette.<ref>Lykke 1995: 46.</ref> I august 1944 leda han henrettelsen ved hengning av femten russiske fanger fra Falstad, noe som ble utført i kjelleren på [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] der [[Gestapo]] hadde sitt Trondheimshovedkvarter. Flesch leda også hengningen av [[Johnny Pevik]] på Misjonshotellet. Flesch var også ansvarlig for at flere lik ble gravd opp ved Falstad natt til 5. mai 1945 og senka i [[Trondheimsfjorden]] for å fjerne bevisene for hans forbrytelser.

PaulVIF på 9. feb. 2017 kl. 15:49

2017-02-09T15:49:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 15:49
Linje 6:		Linje 6:
	I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i 3. SS-Division Totenkopf.		I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i 3. SS-Division Totenkopf.

	Den 23. april 1940 kom Flesch til Norge sammen med [[Josef Terboven]]. Han hadde da graden Obersturmbannführer, som tilsvarte oberstløytnant i den vanlige hæren. Sommeren 1940 ble han kommandant for Sicherheitsdienst (SD) i [[Bergen]]. Den 11. okotber 1941 ble han så kommandant for SD i Trondheim, og der ble han til krigens slutt. Han var samtidig sjef for [[Sipo]], det tyske sikkerhetspolitiet, i Midt-Norge. I sin stilling var han underlagt [[Heinrich Fehlis]]. I Trondheim knytta Flesch til seg [[Henry Rinnan]] og hans bande [[Sonderabteilung Lola]].		Den 23. april 1940 kom Flesch til Norge sammen med [[Josef Terboven]]. Han hadde da graden Obersturmbannführer, som tilsvarte oberstløytnant i den vanlige hæren. Sommeren 1940 ble han kommandant for [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Bergen]]. Den 11. okotber 1941 ble han så kommandant for SD i Trondheim, og der ble han til krigens slutt. Han var samtidig sjef for [[Sipo]], det tyske sikkerhetspolitiet, i Midt-Norge. I sin stilling var han underlagt [[Heinrich Fehlis]]. I Trondheim knytta Flesch til seg [[Henry Rinnan]] og hans bande [[Sonderabteilung Lola]].

	I oktober 1942 utløste [[Majavatn-saken]] [[unntakstilstanden i Trondheim oktober 1942\|unntakstilstand]] i Trondheim. Ti personer som hadde en tilknytning til motstandsarbeid ble plukka ut som gisler, og Gerhard Flesch leda standretten som dømte dem til døden. Han hadde også leder for retten da fem personer ble dømt til døden i februar 1942 og henretta 7. mars samme år. Da han under en inspeksjon på Falstad den 13. oktober 1942kom over tre syke, jødiske fanger ble han irritert på leirsjefen, og sa «Lag en grav utenfor og alt er i orden». [[Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)\|Moritz Nevezetsky Abrahamsen]], [[Kalman Glick (1877–1942)\|Kalman Glick]] og [[Herman Schidorsky (1887–1942)\|Herman Schidorsky]] ble ført ut i skogen og skutt som følge av dette.<ref>Lykke 1995: 46.</ref> I august 1944 leda han henrettelsen ved hengning av femten russiske fanger fra Falstad, noe som ble utført i kjelleren på [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] der [[Gestapo]] hadde sitt Trondheimshovedkvarter. Flesch leda også hengningen av [[Johnny Pevik]] på Misjonshotellet. Flesch var også ansvarlig for at flere lik ble gravd opp ved Falstad natt til 5. mai 1945 og senka i [[Trondheimsfjorden]] for å fjerne bevisene for hans forbrytelser.		I oktober 1942 utløste [[Majavatn-saken]] [[unntakstilstanden i Trondheim oktober 1942\|unntakstilstand]] i Trondheim. Ti personer som hadde en tilknytning til motstandsarbeid ble plukka ut som gisler, og Gerhard Flesch leda standretten som dømte dem til døden. Han hadde også leder for retten da fem personer ble dømt til døden i februar 1942 og henretta 7. mars samme år. Da han under en inspeksjon på Falstad den 13. oktober 1942kom over tre syke, jødiske fanger ble han irritert på leirsjefen, og sa «Lag en grav utenfor og alt er i orden». [[Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)\|Moritz Nevezetsky Abrahamsen]], [[Kalman Glick (1877–1942)\|Kalman Glick]] og [[Herman Schidorsky (1887–1942)\|Herman Schidorsky]] ble ført ut i skogen og skutt som følge av dette.<ref>Lykke 1995: 46.</ref> I august 1944 leda han henrettelsen ved hengning av femten russiske fanger fra Falstad, noe som ble utført i kjelleren på [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] der [[Gestapo]] hadde sitt Trondheimshovedkvarter. Flesch leda også hengningen av [[Johnny Pevik]] på Misjonshotellet. Flesch var også ansvarlig for at flere lik ble gravd opp ved Falstad natt til 5. mai 1945 og senka i [[Trondheimsfjorden]] for å fjerne bevisene for hans forbrytelser.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til Kriegsmarine i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse m...

2016-09-13T08:47:39Z

Ny side: {{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til Kriegsmarine i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse m...

Ny side

{{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|Gerhard Flesch (til høyre) står her sammen med Hans Keller på permisjonshjemmet til Kriegsmarine i Trondheim. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens reise i Nord-Norge i 1942.|Ukjent}}
'''[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]''' (født [[18. oktober]] [[1909]] i [[Tyskland]], død [[28. februar]] [[1948]] i [[Trondheim]]) var sjef for det tyske [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]] og øverste leder for [[Falstad fangeleir]]. Han sto ansvarlig for en rekke henrettelser av motstandsfolk, og leda personlig minst en henrettelse. Han ble dømt til døden etter krigen, og henretta på [[Kristiansten festning]].

Flesch ble født i Posen i Tyskland, nå Poznań i [[Polen]]. I 1933, da han var 24 år gammel, ble han medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var ferdig utdanna som jurist året etter, og i 1936 fikk han sin advokatbevilling. Karrieren i [[SS]] begynte i 1934, og i 1936 tildelte Reinhard Heydrich ham ansvaret for å følge med på religiøse grupperinger i Tyskland. Flesch gjorde tjeneste under den tyske innmarsjen i Sudetenland i 1938 og under annekteringa av Böhmen og Mähren i 1939. Han ble så utnevnt til rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.

I 1939 angrep Tyskland Polen, og Flesch ble leder for en Einsatzkommando i sin fødeby Posen. Einsatzkommandoene var spesialenheter som blant annet skulle bekjempe partisaner. I praksis betydde dette at de brukte svært brutale metoder mot befolkningsgrupper som de mente var fiender av det tyske riket, og da spesielt jøder. Flesch var så med på felttoget i Frankrike, der han gjorde tjeneste i 3. SS-Division Totenkopf.

Den 23. april 1940 kom Flesch til Norge sammen med [[Josef Terboven]]. Han hadde da graden Obersturmbannführer, som tilsvarte oberstløytnant i den vanlige hæren. Sommeren 1940 ble han kommandant for Sicherheitsdienst (SD) i [[Bergen]]. Den 11. okotber 1941 ble han så kommandant for SD i Trondheim, og der ble han til krigens slutt. Han var samtidig sjef for [[Sipo]], det tyske sikkerhetspolitiet, i Midt-Norge. I sin stilling var han underlagt [[Heinrich Fehlis]]. I Trondheim knytta Flesch til seg [[Henry Rinnan]] og hans bande [[Sonderabteilung Lola]].

I oktober 1942 utløste [[Majavatn-saken]] [[unntakstilstanden i Trondheim oktober 1942|unntakstilstand]] i Trondheim. Ti personer som hadde en tilknytning til motstandsarbeid ble plukka ut som gisler, og Gerhard Flesch leda standretten som dømte dem til døden. Han hadde også leder for retten da fem personer ble dømt til døden i februar 1942 og henretta 7. mars samme år. Da han under en inspeksjon på Falstad den 13. oktober 1942kom over tre syke, jødiske fanger ble han irritert på leirsjefen, og sa «Lag en grav utenfor og alt er i orden». [[Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)|Moritz Nevezetsky Abrahamsen]], [[Kalman Glick (1877–1942)|Kalman Glick]] og [[Herman Schidorsky (1887–1942)|Herman Schidorsky]] ble ført ut i skogen og skutt som følge av dette.<ref>Lykke 1995: 46.</ref> I august 1944 leda han henrettelsen ved hengning av femten russiske fanger fra Falstad, noe som ble utført i kjelleren på [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] der [[Gestapo]] hadde sitt Trondheimshovedkvarter. Flesch leda også hengningen av [[Johnny Pevik]] på Misjonshotellet. Flesch var også ansvarlig for at flere lik ble gravd opp ved Falstad natt til 5. mai 1945 og senka i [[Trondheimsfjorden]] for å fjerne bevisene for hans forbrytelser.

I mai 1945 gjemte Gerhard Flesch seg blant soldater fra [[Wehrmacht]]. Han hadde tatt med seg en gullbarre i bagasjen. Flesch ble plassert i krigsfangeleir i [[Skien]], der en annen tysker avslørte ham. Han ble stilt for retten, og under forhandlingene vitna blant annet [[Magne Flem]], som var leder for etterretningsorganisasjonen [[XU]] på Nordvestlandet, mot ham. Den 2. desember 1946 ble han dømt til døden for tortur og drap. Etter at alle ankemuligheter var brukt ble han henretta ved skyting på [[Kristiansten festning]] den 28. februar 1948.

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Gerhard Flesch|nb}}.
* {{Lykke 1995}}.

{{DEFAULTSORT:Flech, Gerhard Friedrich Ernst}}
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1948]]