Gerhard Schøning - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:39

2023-05-09T06:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:39
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.
	fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

	==Karriere==		==Karriere==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:39Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og ~~etterhvert~~ fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert
			fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

	==Karriere==		==Karriere==

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:58:02Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:58
Linje 22:		Linje 22:
	I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.		I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.

	Da Schøning i august 1775 ~~ble~~ utnevnt til geheimearkivar ved kongens arkiv i København ~~måtte han avslutte oppholdet i Norge~~. Denne stillingen tilsvarer det senere riksarkivarembetet, og det ga ham ikke bare god lønn, men også svært god tilgang til kildene. Han ble medlem av [[De arnamagnæanske diplomer\|Den arnamagnæanske kommisjon]], som forvalta [[Arní Magnússon]]s etterlatte samling av ~~islanske~~ håndskrifter. Schøning fikk også tid til å fullføre det tredje bindet av ''Norges Riiges Historie'', men rakk ikke å se det trykt.		Han ble medlem av det historiske institutt i Gøttingen i 1772.

			Schøning ble i august 1775 utnevnt til geheimearkivar ved kongens arkiv i København. Denne stillingen tilsvarer det senere riksarkivarembetet, og det ga ham ikke bare god lønn, men også svært god tilgang til kildene. Han ble medlem av [[De arnamagnæanske diplomer\|Den arnamagnæanske kommisjon]], som forvalta [[Arní Magnússon]]s etterlatte samling av islandske håndskrifter i 1776. Schøning fikk også tid til å fullføre det tredje bindet av ''Norges Riiges Historie'', men rakk ikke å se det trykt.

			Gerhard Schøning ble tildelt tittel som justisråd 29. januar 1779. Han døde 18 juni 1780. En sørgetale ble holdt i det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 18 juni 1781 av selskapets sekretær magister Lorentz Wittrup.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:49:49Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:49
Linje 17:		Linje 17:

	Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.		Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.

			I perioden 1758 - 1765 var han meddirektør ved Løkken Kobberverk.

	I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.		I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:47:34Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:47
Linje 14:		Linje 14:
	Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.		Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.

	Tidlig på året i 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Frederica Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.		Tidlig på året i 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] (bymark) som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Frederica Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.

	Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.		Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:45:17Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:45
Linje 14:		Linje 14:
	Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.		Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.

	~~Sommeren~~ 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Frederica Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.		Tidlig på året i 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Frederica Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.

	Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.		Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:44:20Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:44
Linje 14:		Linje 14:
	Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.		Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.

	Sommeren 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med ~~Fredrike~~ Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.		Sommeren 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Frederica Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.

	Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.		Som rektor gjorde han det allerede i tiltredelsestalen klart at han ville virke for å styrke vitenskapene i Norge, og at han ville få skrevet en samla norgeshistorie. Han oppfordra også vennen [[etatsråd]] [[Peter Frederik Suhm]] til å skrive en tilsvarende historie for Danmark. Sammen med Suhm og biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] stifta Schøning i 1760 [[Det Trondhjemske Selskab]]. I 1767 skifta det navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Schøning ga ut flere skrifter gjennom selskapet. Et viktig skrift fra hans hånd var et verk om [[Nidarosdomen]], utgitt i 1762.

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:43:07Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:43
Linje 12:		Linje 12:
	==Karriere==		==Karriere==

	Schøning tok filosofisk doktorgrad i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.		Schøning tok filosofisk doktorgrad og ble magister i 1748. Hans første større verk, en avhandling om norrøne bryllup og giftermål, ble utgitt i 1750 og var basert på islandske [[sagalitteratur\|sagatekster]]. Han ble medlem i Det Kongelige Danske Selskab, som ble leda av Jacob Langebek, i 1751. Selskapet jobba for fremme av nordisk historie og språk. Han fikk dette året utgitt et større verk om riksgrensene i de [[samer\|samiske]] områdene i nord. Dette skulle få stor betydning for forhandlingene mellom [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] om riksgrensa. Schøning trakk i sitt arbeid en del nye konklusjoner om samenes opphav. Han konkluderte med at de hadde identisk opphav som samojedene, og at de innvandra til Norge etter den norrøne befolkninga. Han mente at [[Gandvik]] i [[Finnmark]] var identisk med Kvitsjøen i norrøn litteratur. Schøning var, som vanlig var i tiden, negativt innstilt til samene og regna dem som etnisk mindreverdige.

	Sommeren 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Fredrike Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.		Sommeren 1751 ble Schøning kalt til Trondheim, der Benjamin Dass ønska han som sin etterfølger på Katedralskolen. Han hadde dette embetet, som var svært godt lønna, i fjorten år. Schøning fikk råd til å kjøpe en bygård, og i 1760 fikk han arvelig festekontrakt på eiendom i kongens [[takmark]] som takk fra kongen for sin innsats under feiringa av jubileet for innføringa av [[enevelde]] i 1660. Han gifta seg i mai 1756 med Fredrike Hveding (1723/1724–1788). Hun var datter av rådstueskriver og justisråd [[Jens Hveding]] og Elisabeth Maria Herdal.

Janes: /* Tidlige år */

2021-01-24T17:41:23Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:41
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og ~~Maria~~ Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etterhvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etterhvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

Janes på 24. jan. 2021 kl. 17:39

2021-01-24T17:39:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:39
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Domkirken Schøning.JPG\|Schønings reiseskildringer fra Norge, med blant annet mange tegninger av kirker og andre bygninger, er en viktig kunst- og kulturhistorisk kilde. Her Schønings tegning av Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), datert 1775.}}		{{thumb\|Domkirken Schøning.JPG\|Schønings reiseskildringer fra Norge, med blant annet mange tegninger av kirker og andre bygninger, er en viktig kunst- og kulturhistorisk kilde. Her Schønings tegning av Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), datert 1775.}}
	{{thumb\|Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-1.jpg\|Tittelblad fra ''Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken'', utgitt 1762.}}		{{thumb\|Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-1.jpg\|Tittelblad fra ''Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken'', utgitt 1762.}}
	<onlyinclude>'''[[Gerhard Schøning]]''' (født [[3. mai]] [[1722]] i [[Buksnes]] i [[Lofoten]], død [[8. juli]] [[1780]] i [[København]]) var skolemann og historiker. Han regnes ofte som Norges første profesjonelle historiker. Schøning var rektor ved [[Katedralskolen i Trondheim]] og en av grunnleggerne av [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. Han endte sin karriere som geheimearkivar i København etter en tid som professor ved Sorø akademi.		<onlyinclude>'''[[Gerhard Schøning]]''' (født [[3. mai]] [[1722]] på gården Skotnes i [[Buksnes]] i [[Lofoten]], død [[8. juli]] [[1780]] i [[København]]) var skolemann og historiker. Han regnes ofte som Norges første profesjonelle historiker. Schøning var rektor ved [[Katedralskolen i Trondheim]] og en av grunnleggerne av [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. Han endte sin karriere som geheimearkivar i København etter en tid som professor ved Sorø akademi.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>