Gisken Wildenvey - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2021-07-07T23:32:58Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 23:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Gravminne Herman~~ Wildenwey.jpg\|~~Herman og~~ Gisken ~~Wildenveys gravminne på Vår Frelsers gravlund~~.\|[[~~Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]]~~\|2012}}~~		{{thumb\|Gisken Wildenwey foto.jpg\|Gisken Wildenwey.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum}}
	~~{{thumb\|Hergisheim Stavern Wildenvey.jpg\|Herigsheim i Stavern: Det var for det meste Gisken Wildenveys fortjeneste at paret klarte å bygge dette hjemmet.\|Mahlum\|2010~~}}
	'''[[Gisken Wildenvey]]''', født '''Jonette Pauline Kramer-Andreassen''' (født [[23. mars]] [[1892]] i [[Vågan kommune\|Vågan]], død [[14. januar]] [[1985]] i [[Brunlanes kommune\|Brunlanes]]) er for mange mest kjent som dikteren [[Herman Wildenvey]]s kone, men var også sjøl forfatter. Hun er særlig kjent for romanene om Andrine, ei jente fra fattige kår på [[Lofoten]] som hun fulgte gjennom livet.		'''[[Gisken Wildenvey]]''', født '''Jonette Pauline Kramer-Andreassen''' (født [[23. mars]] [[1892]] i [[Vågan kommune\|Vågan]], død [[14. januar]] [[1985]] i [[Brunlanes kommune\|Brunlanes]]) er for mange mest kjent som dikteren [[Herman Wildenvey]]s kone, men var også sjøl forfatter. Hun er særlig kjent for romanene om Andrine, ei jente fra fattige kår på [[Lofoten]] som hun fulgte gjennom livet.

Linje 10:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Hergisheim Stavern Wildenvey.jpg\|Herigsheim i Stavern: Det var for det meste Gisken Wildenveys fortjeneste at paret klarte å bygge dette hjemmet.\|Mahlum\|2010}}
			{{thumb\|Gravminne Herman Wildenwey.jpg\|Herman og Gisken Wildenveys gravminne på Vår Frelsers gravlund.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Hun ble døpt i [[Vågan kirke]] den 14. august 1892,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070109340537\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30}}.</ref> og hadde sine første år ved [[Austnesfjorden]] på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på [[Andøya]]. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren. i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på gården [[Skarsten (Andøy)\|Skarsten]] i [[Dverberg kommune]] på Andøya, med pleieforeldrene husmann og fisker [[Fredrik Arntsen (f. 1868)\|Fredrik Arntsen]] og [[Anna Pettersen (f. 1869)\|Anna Pettersen]].<ref>{{folketelling\|pf01037545004208\|Jonette Andreasen\|1900\|Dverberg herred}}.</ref>		Hun ble døpt i [[Vågan kirke]] den 14. august 1892,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070109340537\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30}}.</ref> og hadde sine første år ved [[Austnesfjorden]] på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på [[Andøya]]. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren. i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på gården [[Skarsten (Andøy)\|Skarsten]] i [[Dverberg kommune]] på Andøya, med pleieforeldrene husmann og fisker [[Fredrik Arntsen (f. 1868)\|Fredrik Arntsen]] og [[Anna Pettersen (f. 1869)\|Anna Pettersen]].<ref>{{folketelling\|pf01037545004208\|Jonette Andreasen\|1900\|Dverberg herred}}.</ref>

Cnyborg på 9. apr. 2018 kl. 08:18

2018-04-09T08:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 08:18
Linje 11:		Linje 11:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun ble døpt i [[Vågan kirke]] den 14. august 1892,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070109340537\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30}}.</ref> og hadde sine første år ved [[Austnesfjorden]] på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på [[Andøya]]. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren.		Hun ble døpt i [[Vågan kirke]] den 14. august 1892,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070109340537\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30}}.</ref> og hadde sine første år ved [[Austnesfjorden]] på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på [[Andøya]]. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren. i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på gården [[Skarsten (Andøy)\|Skarsten]] i [[Dverberg kommune]] på Andøya, med pleieforeldrene husmann og fisker [[Fredrik Arntsen (f. 1868)\|Fredrik Arntsen]] og [[Anna Pettersen (f. 1869)\|Anna Pettersen]].<ref>{{folketelling\|pf01037545004208\|Jonette Andreasen\|1900\|Dverberg herred}}.</ref>

	Som nittenåring jobba hun i 1911 som butikkmedarbeider på [[Steen & Strøm (Kvadraturen)\|Steen & Strøm]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Den høsten traff hun Herman Wildenvey, som allerede var en kjent dikter. Hun tok initiativ til å bli kjent med ham, og etter bare noen få måneder ble de gift i februar 1912. De bosatte seg etter kort tid i [[København]], der de bodde de neste ti årene med noen avbrudd for lengre reiser. Hun hadde i denne perioden ikke fast jobb, men spedde på mannens dikterinntekter med å opptre i selskapsdans.		Som nittenåring jobba hun i 1911 som butikkmedarbeider på [[Steen & Strøm (Kvadraturen)\|Steen & Strøm]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Den høsten traff hun Herman Wildenvey, som allerede var en kjent dikter. Hun tok initiativ til å bli kjent med ham, og etter bare noen få måneder ble de gift i februar 1912. De bosatte seg etter kort tid i [[København]], der de bodde de neste ti årene med noen avbrudd for lengre reiser. Hun hadde i denne perioden ikke fast jobb, men spedde på mannens dikterinntekter med å opptre i selskapsdans.
Linje 31:		Linje 31:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01037545004208\|Gisken Wildenvey}}.
	* [https://nbl.snl.no/Gisken%2C_Wildenvey Gisken Wildenvey] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [https://nbl.snl.no/Gisken%2C_Wildenvey Gisken Wildenvey] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Gisken Wildenvey\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Gisken Wildenvey\|nb}}.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Gravminne Herman Wildenwey.jpg|Herman og Gisken Wildenveys gravminne på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2012}} {{thumb|Hergisheim Stavern Wildenvey....

2018-04-09T08:14:30Z

Ny side: {{thumb|Gravminne Herman Wildenwey.jpg|Herman og Gisken Wildenveys gravminne på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2012}} {{thumb|Hergisheim Stavern Wildenvey....

Ny side

{{thumb|Gravminne Herman Wildenwey.jpg|Herman og Gisken Wildenveys gravminne på Vår Frelsers gravlund.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Hergisheim Stavern Wildenvey.jpg|Herigsheim i Stavern: Det var for det meste Gisken Wildenveys fortjeneste at paret klarte å bygge dette hjemmet.|Mahlum|2010}}
'''[[Gisken Wildenvey]]''', født '''Jonette Pauline Kramer-Andreassen''' (født [[23. mars]] [[1892]] i [[Vågan kommune|Vågan]], død [[14. januar]] [[1985]] i [[Brunlanes kommune|Brunlanes]]) er for mange mest kjent som dikteren [[Herman Wildenvey]]s kone, men var også sjøl forfatter. Hun er særlig kjent for romanene om Andrine, ei jente fra fattige kår på [[Lofoten]] som hun fulgte gjennom livet.

==Slekt og familie==

Hun var datter av gårdbruker [[Anton Lauritz Andreassen (f. 1852)|Anton Lauritz Andreassen]] (f. 1852) og [[Inger Martha Jentoft Peterson (1875–1948)|Inger Martha Jentoft Peterson]] (1875–1958).

Den 4. februar 1912 ble hun gift med forfatter [[Herman Wildenvey]] (1885–1959).

==Liv og virke==

Hun ble døpt i [[Vågan kirke]] den 14. august 1892,<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070109340537|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30}}.</ref> og hadde sine første år ved [[Austnesfjorden]] på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på [[Andøya]]. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren.

Som nittenåring jobba hun i 1911 som butikkmedarbeider på [[Steen & Strøm (Kvadraturen)|Steen & Strøm]] i [[Oslo|Kristiania]]. Den høsten traff hun Herman Wildenvey, som allerede var en kjent dikter. Hun tok initiativ til å bli kjent med ham, og etter bare noen få måneder ble de gift i februar 1912. De bosatte seg etter kort tid i [[København]], der de bodde de neste ti årene med noen avbrudd for lengre reiser. Hun hadde i denne perioden ikke fast jobb, men spedde på mannens dikterinntekter med å opptre i selskapsdans.

Sommeren 1923 tilbrakte de i [[Stavern]]. Det var meninga at de skulle tilbake til København, men i stedet valgte de å overvintre der, og på våren bestemte de seg for å bli i [[Vestfold]]. De fikk bygd en bolig der, som de kalte [[Hergisheim]] – etter ''Her''man og ''Gis''ken – og som stå ferdig tidlig i 1928. Det var særlig hun som sørga for å få finanisiert dikterhjemmet. Det skal forøvrig ha vært Herman som ga henne kallenavnet Gisken.

Mens bygginga av Hergisheim pågikk debuterte Gisken Wildenvey med novellesamlinga ''Bedaarere'' i 1925. I 1929 kom så ''Andrine'', den første av fire romaner om lofotjenta Andrine. Den ble fulgt opp av ''Andrine og Kjell'' fra 1934, ''Andrine og lykken'' fra 1939 og ''Andrine og den røde blomsten'' fra 1955. Hennes egen barndom i [[Nordland]], der hun ikke hadde blitt spart for motgang, sto for mye av inspirasjonen til disse romanene. I ''Andrine'' skildes en oppvekst i vanskelige kår, der Andrine er satt bort til fattige og strengt religiøse pleieforeldre. I ''Andrine og Kjell'' handler det om ung kjærlighet som ender ulykkelig. Denne romanen ble filmatisert av [[Kåre Bergstrøm]] i 1952. I den tredje boka, ''Andrine og lykken'', møter Andrine mannen i sitt liv – som dessverre har en gang til sterk drikk. Kampen for å få tørrlagt mannen og å selv skape et liv for seg selv gjennom å ta gymnasutdanning er det sentrale temaet i boka, men den tar også opp blant annet konsekvensene av at Andrine hadde en abort, og at hennes mann hadde to barn utafor ekteskap fra før. I ''Andrine og den røde blomsten'' er det ikke alkohol som er mannens svakhet, men hans dragning mot andre kvinner. Her utvikles et trekantdrama, og Andrine kjemper på to fronter – hun studerer jus for å skape et selvstendig liv, samtidig som hun forsøker å redde ekteskapet og tar til seg et barn.

I 1949 ga hun ut romanen ''Mødrene har grædt''. Tittelen er henta fra ''[[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker dette landet»]], men handlinga er lagt til nyere tid: Den handler om husmødrenes savn og slit under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]]. Også i hennes siste roman, ''Lang og tro tjeneste'' fra 1964, er kvinners handlekraft og styrke et hovedtema.

I erindringsboka ''Kjærlighet varer lengst'' får vi vite noe om hennes eget ekteskap. Det var ingen tvil om at det kunne være vanskelig til tider. Hun forteller at han «ble mer og mer som et barn for meg». Samtidig er det ingen tvil om at han satte henne svært høyt, og selv om det kunne være vanskelig økonomisk og at han kunne være uansvarlig, var det i det store og hele et godt ekteskap som varte til hans død i 1959.

Hun er gravlagt sammen med Herman Wildenvey på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/12307 Gisken og Herman Wildenvey], begravdeioslo.no.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* [https://nbl.snl.no/Gisken%2C_Wildenvey Gisken Wildenvey] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Gisken Wildenvey|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Wildenvey, Gisken}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Vågan kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Stavern]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}