Gisle Johnson (1822–1894) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. apr. 2021 kl. 06:31

2021-04-06T06:31:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gisle Johnson foto.jpg\|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. \|[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}}		{{thumb høyre\| Gisle Johnson foto.jpg\|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. \|[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}}

	'''[[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden\|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge.		'''[[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden\|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge. [[Den johnsonske vekkelse]] ble en av de store vekkelsesbevegelser på 1800-tallet.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

	Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: ~~«Johnsonvekkelsen»~~. Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt. Disse vektla den personlige omvendelsesopplevelse, og mente at alle som ikke hadde hatt en slik omvendelse var «vanekristne» som gikk til «vanealtergang», og var da ikke verdige til å motta [[nattverd]]. På sikt førte dette til at skikken med massealtergang, altså at alle mottok nattverd en gang eller to i året ble borte. I siste halvdel av 1800-tallet gikk deltakelsen i nattverd i menighetene dramatisk ned.		Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: «[[Den johnsonske vekkelse\|Johnsonvekkelsen]]». Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt. Disse vektla den personlige omvendelsesopplevelse, og mente at alle som ikke hadde hatt en slik omvendelse var «vanekristne» som gikk til «vanealtergang», og var da ikke verdige til å motta [[nattverd]]. På sikt førte dette til at skikken med massealtergang, altså at alle mottok nattverd en gang eller to i året ble borte. I siste halvdel av 1800-tallet gikk deltakelsen i nattverd i menighetene dramatisk ned.

	I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.		I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.

Kallrustad: korr.

2020-02-05T14:01:33Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2020 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gisle Johnson foto.jpg\|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. \|[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}}		{{thumb høyre\| Gisle Johnson foto.jpg\|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. \|[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}}

	'''[[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden\|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge		'''[[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden\|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 14. jun. 2019 kl. 08:30

2019-06-14T08:30:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 08:30
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Fødsler i 1822]]		[[Kategori:Fødsler i 1822]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-16T13:44:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 13:44
Linje 16:		Linje 16:
	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

	Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: ~~«Johnson-vekkelsen»~~. Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt.		Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: «Johnsonvekkelsen». Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt. Disse vektla den personlige omvendelsesopplevelse, og mente at alle som ikke hadde hatt en slik omvendelse var «vanekristne» som gikk til «vanealtergang», og var da ikke verdige til å motta [[nattverd]]. På sikt førte dette til at skikken med massealtergang, altså at alle mottok nattverd en gang eller to i året ble borte. I siste halvdel av 1800-tallet gikk deltakelsen i nattverd i menighetene dramatisk ned.

	I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.		I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-16T13:33:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 13:33
Linje 12:		Linje 12:
	I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.		I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.

	Johnson var influert av tysk teologi og inspirert av den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855). Han var også påvirket av den luthersk-~~pietetiske~~ tradisjonen fra [[Erik Pontoppidan]].		Johnson var influert av tysk teologi og inspirert av den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855). Han var også påvirket av den [[Pietisme\|luthersk-pietistiske]] tradisjonen fra [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]].

	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-16T13:30:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 13:30
Linje 11:		Linje 11:

	I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.		I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.

			Johnson var influert av tysk teologi og inspirert av den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855). Han var også påvirket av den luthersk-pietetiske tradisjonen fra [[Erik Pontoppidan]].

	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 13:20

2017-05-16T13:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 13:20
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gisle Johnson var sønn av sekondløytnant, senere havnedirektør Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872) og Wilhelmine (~~“Mina”~~) Hanssen (1800–1869), og ble gift i 1849 med Emilie (~~“Milla”~~) Helgine Sophie Dybwad (1825–1898). Han var farfar til kringkastingsmannen [[Lauritz Johnson]] (1906–1992) og var farbror til misjonærene [[Johannes Johnson]] (1864–1916) og [[Gisle Carl Torsten Johnson]] (1876–1946), samt svoger til bokhandler [[Jacob Dybwad]] (1823–1899).		Gisle Johnson var sønn av [[sekondløytnant]], senere havnedirektør Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872) og Wilhelmine («Mina») Hanssen (1800–1869), og ble gift i 1849 med Emilie («Milla») Helgine Sophie Dybwad (1825–1898). Han var farfar til kringkastingsmannen [[Lauritz Johnson]] (1906–1992) og var farbror til misjonærene [[Johannes Johnson]] (1864–1916) og [[Gisle Carl Torsten Johnson]] (1876–1946), samt svoger til bokhandler [[Jacob Dybwad]] (1823–1899).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Gisle Johnson nekrolog Aftenposten 1894.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 17. juli 1894: utsnitt av nekrolog over Gisle Johnson.}}		{{thumb høyre\| Gisle Johnson nekrolog Aftenposten 1894.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 17. juli 1894: utsnitt av nekrolog over Gisle Johnson.}}
	Gisle Johnson ble født i Fredrikshald, men vokste opp i Kristiansand, med unntak av to år i Lyngdal (1832-1834). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], hvor han ble dimittert til examen artium i 1839. Etterpå studerte Johnson teologi ved ~~universitetet~~ i Christiania, hvor han ble cand.theol. i 1845.		Gisle Johnson ble født i Fredrikshald, men vokste opp i [[Kristiansand]], med unntak av to år i [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]] (1832-1834). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], hvor han ble dimittert til examen artium i 1839. Etterpå studerte Johnson teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania, hvor han ble cand.theol. i 1845.

	I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi (~~“Erlangen~~-~~skolen”~~). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.		I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.

	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.
Linje 20:		Linje 20:
	Johnson hadde et begrenset faglig forfatterskap, men startet flere tidsskrifter, som ''Luthersk Kirketidende'' (1863), hvor han var redaktør til 1875.		Johnson hadde et begrenset faglig forfatterskap, men startet flere tidsskrifter, som ''Luthersk Kirketidende'' (1863), hvor han var redaktør til 1875.

	Gisle Johnson ble ridder av St. Olavs Orden i 1866 og fikk kommandørkorset i 1882. I 1879 ble han kreert til æresdoktor ved universitetet i København.		Gisle Johnson ble [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]] i 1866 og fikk kommandørkorset i 1882. I 1879 ble han kreert til æresdoktor ved universitetet i København.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF på 14. mai 2017 kl. 12:54

2017-05-14T12:54:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2017 kl. 12:54
Linje 52:		Linje 52:
	{{DEFAULTSORT:Johnson,Gisle (1822–1894)}}		{{DEFAULTSORT:Johnson,Gisle (1822–1894)}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
			[[Kategori:Teologer]]
			[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Indremisjonsfolk]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1822]]		[[Kategori:Fødsler i 1822]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
	~~[[Kategori:Teologer]]~~
	~~[[Kategori:Professorer]]~~
	~~[[Kategori:St. Olavs Orden]]~~

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-13T20:10:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 20:10
Linje 14:		Linje 14:
	I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.		I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

	Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av ~~grundtvigianismen~~, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: ~~“Johnson~~-~~vekkelsen”~~. Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt.		Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: «Johnson-vekkelsen». Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt.

	I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.		I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.

Cnyborg: kat

2016-01-19T14:04:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2016 kl. 14:04
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Teologer]]		[[Kategori:Teologer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:~~Kommandører av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]