Gjøvik Bruk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2023-08-03T07:04:02Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:04
Linje 3:		Linje 3:

	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Hans Alfstad]], som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen (Vardal)\|Bjørnsveen]].		Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]], som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen (Vardal)\|Bjørnsveen]].

	Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.		Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:08
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1929]]		[[Kategori:Etableringer i 1929]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1929]]		[[Kategori:Etableringer i 1929]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~

MortenHV: noe rydding

2020-11-30T18:29:38Z

noe rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 18:29
Linje 16:		Linje 16:
	På det meste, rundt 1970, var det ca. 110 ansatte ved Gjøvik Bruk ([[Gjøvik]] + [[Biri]]). I 1980 var antallet kommet ned i ca. 50. Da var det bestemt at skuren skulle legges ned i [[Gjøvik]] og derved ville det kun bli 30 ansatte tilbake. Det var allerede i 1965 lagt bånd på utbygging ved Gjøvik Bruk i forbindelse med veiplanene langs [[Mjøsa]] i [[Gjøvik]]. Da ble videre utvidelser umuliggjort og nedlegging av avdelingen som skar trelast av tømmerstokkene (skuren) ble planlagt sommeren 1980.		På det meste, rundt 1970, var det ca. 110 ansatte ved Gjøvik Bruk ([[Gjøvik]] + [[Biri]]). I 1980 var antallet kommet ned i ca. 50. Da var det bestemt at skuren skulle legges ned i [[Gjøvik]] og derved ville det kun bli 30 ansatte tilbake. Det var allerede i 1965 lagt bånd på utbygging ved Gjøvik Bruk i forbindelse med veiplanene langs [[Mjøsa]] i [[Gjøvik]]. Da ble videre utvidelser umuliggjort og nedlegging av avdelingen som skar trelast av tømmerstokkene (skuren) ble planlagt sommeren 1980.

	I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til Gjøvik Bruk. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] hvor [[Moelven Bruk]] ble hovedaksjonær. [[Mjøsbruket]] ble offisielt åpnet 24.11.~~1980~~		I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til Gjøvik Bruk. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] hvor Moelven Bruk ble hovedaksjonær. [[Mjøsbruket]] ble offisielt åpnet 24. november 1980.
	Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer.		Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer.

	== Videre historie ~~og andre foretak~~ ==		== Videre historie ==
	Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.		Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: CC-Mart’n. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.

	[[CC Mart’n]] ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i [[Mjøsa]]. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret CC Mart’n på [[Hamar]]. Gjøvik Bruks disponent [[Erling Teigen]], var initiativtager.		CC Mart’n ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i [[Mjøsa]]. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret [[CC Hamar\|CC Mart’n på Hamar]]. Gjøvik Bruks disponent [[Erling Teigen]] var initiativtager.
	CC’s eiere kjøpte i 1995 nabosenteret [[City Gjøvik]], og med fusjonen oppsto det et større sammenbygd senter. Dette åpnet dørene 11. november 1996.		CC’s eiere kjøpte i 1995 nabosenteret [[City Gjøvik]], og med fusjonen oppsto det et større sammenbygd senter. Dette åpnet dørene 11. november 1996.

	Det var mange andre bedrifter også som hadde tilhold på fabrikkområdet nord for bryggene i [[Gjøvik]]. I 1931 hadde Gjøvik Bruk drevet i to år, men hadde ikke satt i gang igjen trevarefabrikken fra [[Fischer Sag og ~~Høvleri]]s~~ tid. De ledige trevarefabrikkarbeiderne tok da selv initiativ til ny drift. De skaffet kapital ved kommunal støtte og en trekkordning i egen lønn på tolv kroner i uken som gikk inn i driftskapitalen. De stiftet [[Trearbeidernes Samvirkelag]] som eierselskap, der de ansatte i bedriften var deltagere. Denne arbeiderstyrte bedriften viste seg å overleve godt på å produsere dører, vinduskarmer og kjøkkeninnredninger for de mange store boligbyggeprosjektene i [[Oslo]] på den tiden. De leide to etasjer i lokalene til Gjøvik Bruk og fikk overta maskiner og utstyr etter Fischers trevarefabrikk.		==Andre foretak==
			Det var mange andre bedrifter også som hadde tilhold på fabrikkområdet nord for bryggene i [[Gjøvik]]. I 1931 hadde Gjøvik Bruk drevet i to år, men hadde ikke satt i gang igjen trevarefabrikken fra Fischer Sag og Høvleris tid. De ledige trevarefabrikkarbeiderne tok da selv initiativ til ny drift. De skaffet kapital ved kommunal støtte og en trekkordning i egen lønn på tolv kroner i uken som gikk inn i driftskapitalen. De stiftet [[Trearbeidernes Samvirkelag]] som eierselskap, der de ansatte i bedriften var deltagere. Denne arbeiderstyrte bedriften viste seg å overleve godt på å produsere dører, vinduskarmer og kjøkkeninnredninger for de mange store boligbyggeprosjektene i [[Oslo]] på den tiden. De leide to etasjer i lokalene til Gjøvik Bruk og fikk overta maskiner og utstyr etter Fischers trevarefabrikk.

	[[Gjøvik Bruks Trevarefabrikk]] ble formelt etablert som et selskap nær heleid av Gjøvik Bruk, i desember 1938. De holdt det gående til 1972 da de la ned produksjonen av kjøkkeninnredninger og garderobeskap. Kun listverkproduksjon skulle fortsette, men det ser ut til at dette også tok slutt en gang i tiden etterpå.		[[Gjøvik Bruks Trevarefabrikk]] ble formelt etablert som et selskap nær heleid av Gjøvik Bruk, i desember 1938. De holdt det gående til 1972 da de la ned produksjonen av kjøkkeninnredninger og garderobeskap. Kun listverkproduksjon skulle fortsette, men det ser ut til at dette også tok slutt en gang i tiden etterpå.

	I lokalene der trevarefabrikken hadde holdt til kom så [[~~A/S~~ Møbelindustri]]. De hadde holdt til der i [[Strandgata]] siden 1960 og trengte nå mer plass på grunn av økt produksjon av kabinetter for radio og TV og planer om mange nye produkter.		I lokalene der trevarefabrikken hadde holdt til kom så [[AS Møbelindustri]]. De hadde holdt til der i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]] siden 1960 og trengte nå mer plass på grunn av økt produksjon av kabinetter for radio og TV og planer om mange nye produkter.
	[[AS Møbelindustri]] begynte i [[Briskebyen]] i 1932 og fortsatte i ~~[[Strandgaten~~ 25]] der de kjøpte lokaler i første og andre etasje i 1960, underetasjen ble overtatt senere da Gjøvik Bruk flyttet sitt høvleri ut av bygningen. [[AS Møbelindustri]] gikk konkurs ~~ca.~~ 2003. Dens søsterbedrift, [[Wood Partner AS]], fortsatte med produksjon av sjalusidører til møbelindustrien, men flyttet etter hvert til [[Snertingdal]].		AS Møbelindustri begynte i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]] i 1932 og fortsatte i Strandgata 25 der de kjøpte lokaler i første og andre etasje i 1960, underetasjen ble overtatt senere da Gjøvik Bruk flyttet sitt høvleri ut av bygningen. AS Møbelindustri gikk konkurs rundt 2003. Dens søsterbedrift, [[Wood Partner AS]], fortsatte med produksjon av sjalusidører til møbelindustrien, men flyttet etter hvert til [[Snertingdal]]. Den gamle fabrikkbygningen i Strandgata 25 ble kjøpt opp av [[CC Mart’n Eiendom Gjøvik AS]], i mars 2005.

	~~Den gamle fabrikkbygningen til tidligere [[AS Møbelindustri]] og [[Wood Partner AS]] i [[Strandgata 25]] ble kjøpt opp av [[CC Mart’n Eiendom Gjøvik AS]], i mars 2005.~~		[[Madshus Skifabrikk]] holdt til i [[Strandgata]], i Gjøvik Bruks lokaler. De ble rammet av brann i 1936 og flyttet deretter til [[Lillehammer]]. Endel av de ansatte startet opp igjen som [[Gjøvik Skifabrikk]] i Gjøvik Bruks lokaler.

	[[Madshus Skifabrikk]] holdt til i [[Strandgata]], i Gjøvik Bruks lokaler. De ble rammet av brann i 1936 og flyttet deretter til [[Lillehammer]].

	~~[[Gjøvik Skifabrikk]] holdt også til i Gjøvik Bruks lokaler i mange år. Etter at [[Madshus]]’ skifabrikk brant i 1936 og senere flyttet til [[Lillehammer]], startet en del~~ av de ansatte opp igjen som [[Gjøvik Skifabrikk]] i Gjøvik Bruks lokaler.

	[[Strøms Konfeksjonsfabrikk]] holdt til i leide lokaler hos Gjøvik Bruk i noen år. I 1957 flyttet de fra Håkenstads butikklokaler på Kapp til 2. og 3. etasje i Gjøvik Bruks nybygg. Der holdt de hus til de kunne flytte inn i eget nybygd fabrikklokale i [[Tordenskjoldsgate 4]] i 1964.		[[Strøms Konfeksjonsfabrikk]] holdt til i leide lokaler hos Gjøvik Bruk i noen år. I 1957 flyttet de fra Håkenstads butikklokaler på Kapp til 2. og 3. etasje i Gjøvik Bruks nybygg. Der holdt de hus til de kunne flytte inn i eget nybygd fabrikklokale i [[Tordenskjoldsgate 4]] i 1964.
Linje 45:		Linje 42:
	* Reidar Mollgard: AS Gjøvik Bruk 1929 - 1954		* Reidar Mollgard: AS Gjøvik Bruk 1929 - 1954
	* Lokalhistoriewiki [[CC Gjøvik]] sist redigert 02.10.2015 [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/CC_Gjøvik\|CC_Gjøvik]]		* Lokalhistoriewiki [[CC Gjøvik]] sist redigert 02.10.2015 [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/CC_Gjøvik\|CC_Gjøvik]]
	* Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020
	* ''Oppland Arbeiderblad'' Diverse utgaver fra 1970 og 80-tallet		* ''Oppland Arbeiderblad'' Diverse utgaver fra 1970 og 80-tallet
	* Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020 [http://Gjøvik%20kommune,%20om%20Gjøvik%20-%20historie https://www.gjovik.kommune.no/om-gjovik/]		* Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020 [http://Gjøvik%20kommune,%20om%20Gjøvik%20-%20historie https://www.gjovik.kommune.no/om-gjovik/]
Linje 51:		Linje 47:
	* Gjøvik 150 år bind 1 s. 111		* Gjøvik 150 år bind 1 s. 111
	* Kjell Nettum i Årbok for Gjøvik 2018 s. 108.		* Kjell Nettum i Årbok for Gjøvik 2018 s. 108.

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Trelastindustri]]		[[Kategori:Trelastindustri]]
Linje 56:		Linje 53:
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1929]]		[[Kategori:Etableringer i 1929]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1932]]~~
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Kallrustad: /* Forhistorie */ lenker

2020-11-30T07:24:59Z

Forhistorie: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 07:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]].		Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Hans Alfstad]], som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen (Vardal)\|Bjørnsveen]].

	Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.		Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.

	[[Fischers ~~bruk]]~~ holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.		Fischers Bruk holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en [[Kjeldearkiv:Aktieinnbydelse (Gjøvik Bruk)\|aksjeinnbydelse]] og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.

	== Gjøvik bruk 1929–1984 ==		== Gjøvik bruk 1929–1984 ==

Kallrustad: setter inn bilde

2020-11-30T07:21:59Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gjøvik Bruk ca 1950.jpg\|Gjøvik Bruk rundt 1950.}}
	Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk\|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]].		Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk\|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]].

Kallrustad: Gjøvik Skifabrikk flytta fra "Bruket" før 1980

2020-11-30T07:20:06Z

Gjøvik Skifabrikk flytta fra "Bruket" før 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 07:20
Linje 35:		Linje 35:
	[[Madshus Skifabrikk]] holdt til i [[Strandgata]], i Gjøvik Bruks lokaler. De ble rammet av brann i 1936 og flyttet deretter til [[Lillehammer]].		[[Madshus Skifabrikk]] holdt til i [[Strandgata]], i Gjøvik Bruks lokaler. De ble rammet av brann i 1936 og flyttet deretter til [[Lillehammer]].

	[[Gjøvik Skifabrikk]] holdt også til i Gjøvik Bruks lokaler i mange år. Etter at [[Madshus]]’ skifabrikk brant i 1936 og senere flyttet til [[Lillehammer]], startet en del av de ansatte opp igjen som [[Gjøvik Skifabrikk]] i Gjøvik Bruks lokaler~~. I 1980 var markedet for treski borte og [[Gjøvik Skifabrikk]] trappet ned virksomheten og vedtok nedleggelse i april 1980~~.		[[Gjøvik Skifabrikk]] holdt også til i Gjøvik Bruks lokaler i mange år. Etter at [[Madshus]]’ skifabrikk brant i 1936 og senere flyttet til [[Lillehammer]], startet en del av de ansatte opp igjen som [[Gjøvik Skifabrikk]] i Gjøvik Bruks lokaler.

	[[Strøms Konfeksjonsfabrikk]] holdt til i leide lokaler hos Gjøvik Bruk i noen år. I 1957 flyttet de fra Håkenstads butikklokaler på Kapp til 2. og 3. etasje i Gjøvik Bruks nybygg. Der holdt de hus til de kunne flytte inn i eget nybygd fabrikklokale i [[Tordenskjoldsgate 4]] i 1964.		[[Strøms Konfeksjonsfabrikk]] holdt til i leide lokaler hos Gjøvik Bruk i noen år. I 1957 flyttet de fra Håkenstads butikklokaler på Kapp til 2. og 3. etasje i Gjøvik Bruks nybygg. Der holdt de hus til de kunne flytte inn i eget nybygd fabrikklokale i [[Tordenskjoldsgate 4]] i 1964.

Sveinerikstrande: Et par tilføyelser

2020-11-28T11:04:30Z

Et par tilføyelser

Kallrustad: /* Gjøvik bruk 1929–1984 */ lenke

2020-11-26T11:43:35Z

Gjøvik bruk 1929–1984: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 11:43
Linje 9:		Linje 9:

	== Gjøvik bruk 1929–1984 ==		== Gjøvik bruk 1929–1984 ==
	Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]].		Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Gjøvik\|CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]].

	Bedriften besto i 1929 av et sagbruk og høvleri for 20.000 tylfter (à 12 stokker) tømmer og en trevarefabrikk. Trevarefabrikken produserte dører, vinduer og diverse andre snekkervarer. Der var også et damptørkehus for materialer. Videre var der ei tømmerlense, stabeltomter med transportutstyr, lagerhus og et verksted med tilbehør.		Bedriften besto i 1929 av et sagbruk og høvleri for 20.000 tylfter (à 12 stokker) tømmer og en trevarefabrikk. Trevarefabrikken produserte dører, vinduer og diverse andre snekkervarer. Der var også et damptørkehus for materialer. Videre var der ei tømmerlense, stabeltomter med transportutstyr, lagerhus og et verksted med tilbehør.

Cnyborg: overskrifter og lenkefiks

2020-11-26T11:20:34Z

overskrifter og lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk\|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]].		Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk\|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]].

			== Forhistorie ==
	Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]].		Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]].

	Etter noen år kom kjøpmann [[Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.		Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.

	[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet.		[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet.

			== Gjøvik bruk 1929–1984 ==
	Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]].		Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]].

Linje 16:		Linje 18:
	Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer.		Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer.

			== Videre historie og andre foretak ==
	Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.		Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 11:04
Linje 6:		Linje 6:
	Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.		Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.

	[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet.		[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.

	== Gjøvik bruk 1929–1984 ==		== Gjøvik bruk 1929–1984 ==
Linje 26:		Linje 26:
	Det var mange andre bedrifter også som hadde tilhold på fabrikkområdet nord for bryggene i [[Gjøvik]]. I 1931 hadde Gjøvik Bruk drevet i to år, men hadde ikke satt i gang igjen trevarefabrikken fra [[Fischer Sag og Høvleri]]s tid. De ledige trevarefabrikkarbeiderne tok da selv initiativ til ny drift. De skaffet kapital ved kommunal støtte og en trekkordning i egen lønn på tolv kroner i uken som gikk inn i driftskapitalen. De stiftet [[Trearbeidernes Samvirkelag]] som eierselskap, der de ansatte i bedriften var deltagere. Denne arbeiderstyrte bedriften viste seg å overleve godt på å produsere dører, vinduskarmer og kjøkkeninnredninger for de mange store boligbyggeprosjektene i [[Oslo]] på den tiden. De leide to etasjer i lokalene til Gjøvik Bruk og fikk overta maskiner og utstyr etter Fischers trevarefabrikk.		Det var mange andre bedrifter også som hadde tilhold på fabrikkområdet nord for bryggene i [[Gjøvik]]. I 1931 hadde Gjøvik Bruk drevet i to år, men hadde ikke satt i gang igjen trevarefabrikken fra [[Fischer Sag og Høvleri]]s tid. De ledige trevarefabrikkarbeiderne tok da selv initiativ til ny drift. De skaffet kapital ved kommunal støtte og en trekkordning i egen lønn på tolv kroner i uken som gikk inn i driftskapitalen. De stiftet [[Trearbeidernes Samvirkelag]] som eierselskap, der de ansatte i bedriften var deltagere. Denne arbeiderstyrte bedriften viste seg å overleve godt på å produsere dører, vinduskarmer og kjøkkeninnredninger for de mange store boligbyggeprosjektene i [[Oslo]] på den tiden. De leide to etasjer i lokalene til Gjøvik Bruk og fikk overta maskiner og utstyr etter Fischers trevarefabrikk.

	[[Gjøvik Bruks Trevarefabrikk]] holdt det gående til 1972 da de la ned produksjonen av kjøkkeninnredninger og garderobeskap. Kun listverkproduksjon skulle fortsette, men det ser ut til at dette også tok slutt en gang i tiden etterpå.		[[Gjøvik Bruks Trevarefabrikk]] ble formelt etablert som et selskap nær heleid av Gjøvik Bruk, i desember 1938. De holdt det gående til 1972 da de la ned produksjonen av kjøkkeninnredninger og garderobeskap. Kun listverkproduksjon skulle fortsette, men det ser ut til at dette også tok slutt en gang i tiden etterpå.

	I lokalene der trevarefabrikken hadde holdt til kom så [[A/S Møbelindustri]]. De hadde holdt til der i [[Strandgata]] siden 1960 og trengte nå mer plass på grunn av økt produksjon av kabinetter for radio og TV og planer om mange nye produkter.		I lokalene der trevarefabrikken hadde holdt til kom så [[A/S Møbelindustri]]. De hadde holdt til der i [[Strandgata]] siden 1960 og trengte nå mer plass på grunn av økt produksjon av kabinetter for radio og TV og planer om mange nye produkter.
Linje 42:		Linje 42:
	* Utkast til Gjøvik Bruks 60 års jubileumsberetning 1929 – 1989. 8.11.1989 Å.Lundgaard.		* Utkast til Gjøvik Bruks 60 års jubileumsberetning 1929 – 1989. 8.11.1989 Å.Lundgaard.
	* ''Velgeren'' 18. oktober 1929		* ''Velgeren'' 18. oktober 1929
			* Reidar Mollgard: AS Gjøvik Bruk 1929 - 1954
	* Lokalhistoriewiki [[CC Gjøvik]] sist redigert 02.10.2015 [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/CC_Gjøvik\|CC_Gjøvik]]		* Lokalhistoriewiki [[CC Gjøvik]] sist redigert 02.10.2015 [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/CC_Gjøvik\|CC_Gjøvik]]
	* Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020		* Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020