Gjøvik Kalkfabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T13:50:49Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:50
Linje 20:		Linje 20:
	*{{Granvin 1914}}, s. 26.		*{{Granvin 1914}}, s. 26.

	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Kalkverk]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	~~[[Kategori:Kalkverk]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla-mal

2017-02-03T10:14:15Z

Kilder og litteratur: Bokhylla-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 10:14
Linje 18:		Linje 18:
	*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.
	*~~''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''.~~ {{~~Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001~~}}, s. 26.		*{{Granvin 1914}}, s. 26.

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

MortenHV: bilde, noe mer, F1

2016-09-28T19:21:22Z

bilde, noe mer, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg\|«Kalken» ca. 1900. ~~Foto:~~ Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ~~ca.~~ 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)\|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær ~~enestående~~.»		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg\|«Kalken» ca. 1900.\|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Norsk Kundgjørelsestidende 1897.12.13.PNG\|Oppstart av firmaet.\|''Norsk Kundgjørelsestidende'' 13.12.1897}}
			<onlyinclude>'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)\|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker [[Ludvig Schmelck\|Schmelks]] analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
			<onlyinclude>Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby\|Ole Østby]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. </onlyinclude>Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)\|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]] i [[Gjøvik sentrum]].

	~~Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ~~ av ~~overrettssakfører~~ [[~~Adolf Skattum~~]], ~~vognfabrikant [[Hans H~~. ~~Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby\|Ole Østby]]~~. I ~~1912 ble Lingjerde eneeier av~~ fabrikken~~. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)\|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]]~~.		Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)\|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste».

	~~Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere~~. ~~En av disse~~ var ~~Petter Jørgensen~~ på ~~småbruket~~ [[~~Paulsberg~~ (Gjøvik)\|~~Paulsberg~~]]~~, som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring~~. ~~I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!~~		<onlyinclude>Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]].</onlyinclude>

	Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]].		I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier [[J. Møller-Henrichsen]] på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.

	I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.

	På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.		På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».		*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
	*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 26.		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 26.


	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	[[Kategori:Kalkverk]]		[[Kategori:Kalkverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
			{{F1}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-09-28T10:45:46Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:45
Linje 17:		Linje 17:
	*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».		*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
	*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}
	*{{folketelling\|bf01036440004008\|Paulsberg\|1910\|Vardal herred}}		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 26.		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 26.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-09-28T10:44:59Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:44
Linje 15:		Linje 15:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».		*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
	*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}
	*{{folketelling\|bf01036440004008\|Paulsberg\|1910\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01036440004008\|Paulsberg\|1910\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.
			*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 26.


	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Kallrustad: lenke til Østby

2016-09-28T10:35:57Z

lenke til Østby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:35
Linje 3:		Linje 3:
	== Historie ==		== Historie ==

	Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole ~~Østbye~~]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)\|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].		Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby\|Ole Østby]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)\|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].

	Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)\|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!		Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)\|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2014-01-22T10:33:24Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2014 kl. 10:33
Linje 16:		Linje 16:

	*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».		*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
	*~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Vardal ~~(Paulsberg)]~~		*{{folketelling\|bf01037090000425\|Paulsberg\|1900\|Vardal herred}}
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Vardal]		*{{folketelling\|bf01036440004008\|Paulsberg\|1910\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T06:46:57Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 06:46
Linje 21:		Linje 21:
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.

	[[Kategori:~~Industri og handverk i~~ Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Kalkverk]]		[[Kategori:Kalkverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]

Kallrustad: kategori

2012-09-27T07:48:30Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2012 kl. 07:48
Linje 21:		Linje 21:
	*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.		*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.

			[[Kategori:Industri og handverk i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:~~Industribedrifter~~ i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Kalkverk]]		[[Kategori:Kalkverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]

Kallrustad: /* Historie */ korr.

2012-01-17T11:00:38Z

Historie: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 11:00
Linje 7:		Linje 7:
	Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)\|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!		Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)\|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!

	Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose~~]] i [[Hunndalen~~]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]].		Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]].

	I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.		I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.