Gjøvik Meieri - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-04T11:58:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 11:58
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:55:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:55
Linje 26:		Linje 26:
	*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.		*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]

Kallrustad på 27. sep. 2019 kl. 09:26

2019-09-27T09:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gjovik Meieri Hunnsvegen.jpg\|Meierets gamle bygning på Hunnsvegen.\|Mjøsmuseet\|1950-åra}}		{{thumb\|Gjovik Meieri Hunnsvegen.jpg\|Meierets gamle bygning på Hunnsvegen.\|Mjøsmuseet\|1950-åra}}
	<onlyinclude>'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i [[Hunnsvegen]], men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på [[Viken (Gjøvik)\|Vikodden]]. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå ~~boligsameie~~ [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]].		<onlyinclude>'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i [[Hunnsvegen]], men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på [[Viken (Gjøvik)\|Vikodden]]. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]].

	== Det første meieriet ==		== Det første meieriet ==

Cnyborg: bilde

2014-06-16T11:12:21Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2014 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}</onlyinclude>
	'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i [[Hunnsvegen]], men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på [[Viken (Gjøvik)\|Vikodden]]. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameie [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]].		{{thumb\|Gjovik Meieri Hunnsvegen.jpg\|Meierets gamle bygning på Hunnsvegen.\|Mjøsmuseet\|1950-åra}}
			<onlyinclude>'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i [[Hunnsvegen]], men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på [[Viken (Gjøvik)\|Vikodden]]. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameie [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]].

	== Det første meieriet ==		== Det første meieriet ==

Kallrustad: overskrifter, lenker til Vikenvegen

2014-04-02T12:03:22Z

overskrifter, lenker til Vikenvegen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2014 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}
	'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. ~~De bygde først et enkelt meieri på vestsida av~~ [[Hunnsvegen]], ~~med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet~~ på [[Gjøvik]] ~~og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet,~~ ble ~~det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde~~ i ~~1891 et større meieri~~ på ~~andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten~~ [[~~Redalen Meieri~~]].		'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i [[Hunnsvegen]], men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på [[Viken (Gjøvik)\|Vikodden]]. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameie [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]].

			== Det første meieriet ==

			De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]].

			== Konkurranse ==

	På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.		På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.

			== Ut av byen ==

	Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (Gjøvik)\|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]].		Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (Gjøvik)\|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]].
Linje 8:		Linje 16:
	På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik.		På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik.

	Den kraftige strukturrasjonaliseringa i meierisektoren på 1990-tallet bidrog til slutten for Gjøvik meieri. I 1998 fikk det dessuten problemer med kvaliteten på mjølka. I 1998/1999 ble bedriften nedlagt og solgt til et eiendomsutviklingsselskap. Bygningene er revet og erstatta av boligområdet [[Mjøstunet ~~(Meieritomta)~~\|Mjøstunet]], med leilighetsbygg i lavblokker. Den høye pipa står imidlertid og brukes som del av oppvarmingssystemet i boligområdet.		== Nedlegging ==
			Den kraftige strukturrasjonaliseringa i meierisektoren på 1990-tallet bidrog til slutten for Gjøvik meieri. I 1998 fikk det dessuten problemer med kvaliteten på mjølka. I 1998/1999 ble bedriften nedlagt og solgt til et eiendomsutviklingsselskap. Bygningene er revet og erstatta av boligområdet [[Mjøstunet boligsameie\|Mjøstunet]], med leilighetsbygg i lavblokker. Den høye pipa står imidlertid og brukes som del av oppvarmingssystemet i boligområdet, som har adresse [[Vikenvegen (Gjøvik)\|Vikenvegen]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Aftenposten, 28. juni 1998: ~~"Dårlig~~ melk på ~~Gjøvik"~~.		*''[[Aftenposten]]'', 28. juni 1998: «Dårlig melk på Gjøvik».
	*Aftenposten, 11. november 1998: ~~"Konkurranse~~ kan gi dyrere ~~melk"~~.		*''Aftenposten'', 11. november 1998: «Konkurranse kan gi dyrere melk».
	*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.		*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.

Linje 20:		Linje 29:
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i ~~1998~~]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 22. nov. 2013 kl. 10:17

2013-11-22T10:17:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjovik Meieri Vikodden.jpg\|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}
			'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]].

	På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.		På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.

Kallrustad: lenker til Viken

2013-11-22T10:17:22Z

lenker til Viken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 10:17
Linje 3:		Linje 3:
	På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.		På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri\|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss.

	Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (~~gard i Vardal~~)\|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]].		Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (Gjøvik)\|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]].

	På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik.		På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik.

	Den kraftige strukturrasjonaliseringa i meierisektoren på 1990-tallet bidrog til slutten for Gjøvik meieri. I 1998 fikk det dessuten problemer med kvaliteten på mjølka. I 1998/1999 ble bedriften nedlagt og solgt til et eiendomsutviklingsselskap. Bygningene er revet og erstatta av boligområdet [[Mjøstunet (Meieritomta)\|Mjøstunet]], med leilighetsbygg i lavblokker. Den høye pipa står imidlertid og brukes som del av oppvarmingssystemet i boligområdet.		Den kraftige strukturrasjonaliseringa i meierisektoren på 1990-tallet bidrog til slutten for Gjøvik meieri. I 1998 fikk det dessuten problemer med kvaliteten på mjølka. I 1998/1999 ble bedriften nedlagt og solgt til et eiendomsutviklingsselskap. Bygningene er revet og erstatta av boligområdet [[Mjøstunet (Meieritomta)\|Mjøstunet]], med leilighetsbygg i lavblokker. Den høye pipa står imidlertid og brukes som del av oppvarmingssystemet i boligområdet.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T06:47:10Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 06:47
Linje 16:		Linje 16:
	*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.		*Børstad, Johan: ''Gjøvik meieri 100 år. 1870-1970'', Gjøvik 1970.

			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk i~~ Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Meieri ~~i Oppland~~]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1998]]		[[Kategori:Opphør i 1998]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: kat.

2012-09-27T07:50:27Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2012 kl. 07:50
Linje 19:		Linje 19:


	[[Kategori:~~Industribedrifter~~ i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Industri og handverk i Gjøvik kommune]]
	~~[[Kategori:Nedlagte bedrifter~~]]
	[[Kategori:Meieri i Oppland]]		[[Kategori:Meieri i Oppland]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1998]]		[[Kategori:Opphør i 1998]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 12. nov. 2010 kl. 12:34

2010-11-12T12:34:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2010 kl. 12:34
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]		[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri i Oppland]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1998]]		[[Kategori:Opphør i 1998]]
	{{F1}}		{{F1}}