Gjøvik bibliotek - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}

2022-05-13T12:25:25Z

Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2022 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}
	'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet.		'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]].

	Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus\|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus\|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>		Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus\|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus\|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>
Linje 215:		Linje 215:
	*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]		*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.gjovik.kommune.no/gbiblit/ Hjemmeside]

	{{artikkelkoord\|60.7947542\|N\|10.6926594\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.7947542\|N\|10.6926594\|Ø}}
Linje 223:		Linje 227:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Gjøvik bibliotek og litteraturhus */ ubrukt bilde

2020-10-30T13:24:15Z

Gjøvik bibliotek og litteraturhus: ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 13:24
Linje 81:		Linje 81:

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==
			{{thumb\|Gjøvik bibliotek 100 år.jpg\|Biblioteket feiret i 2012 at det var 100 år.\|Trond Nygård}}
	Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.		Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.

Kallrustad: /* Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek */ bilde

2017-10-16T08:57:34Z

Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 08:57
Linje 58:		Linje 58:

	== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==		== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==
			{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.		I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */

2017-08-09T06:46:44Z

Biblioteksjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 06:46
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Else Qvale]] 1949-73		*[[Else Qvale]] 1949-73
	*[[Anna Clementz]] 1973-89		*[[Anna Clementz]] 1973-89
	*[[Sissel Solem]] 1991-94		*[[Sissel G. Solem]] 1991-94
	*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99		*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99
	*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05		*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */ ny sjæf

2017-08-09T06:46:04Z

Biblioteksjefer: ny sjæf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 06:46
Linje 105:		Linje 105:
	*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05		*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05
	*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07		*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07
	*[[Kristin Aldo]] 2007-10 ~~og 2014-~~		*[[Kristin Aldo]] 2007-10
	*[[Tone Nyseter]] 2010-14		*[[Tone Nyseter]] 2010-14
			*Kristin Aldo 2014-17
			*Hanne Blien 2017-

	== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==		== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==

Kallrustad: /* Prosjekter */

2017-02-20T10:33:33Z

Prosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:33
Linje 78:		Linje 78:
	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==

Kallrustad: /* Prosjekter */

2017-02-20T10:33:22Z

Prosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:33
Linje 78:		Linje 78:
	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne ~~Bjørnsons~~]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==

Kallrustad: /* Prosjekter */ Bokomaten i 2006

2017-02-20T10:16:15Z

Prosjekter: Bokomaten i 2006

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:16
Linje 76:		Linje 76:
	Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.		Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.

	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, ~~som det~~ første i Norge.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

Kallrustad: lenke

2017-02-13T08:45:05Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 08:45
Linje 41:		Linje 41:
	Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. En baker på [[Toten]] kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen.		Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. En baker på [[Toten]] kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen.

	Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland, hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953- 54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80.		Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland, hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953-54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80.

	Fra 1951 arrangerte sentralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket ''Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek''.		Fra 1951 arrangerte sentralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket ''[[Opplandsstikka\|Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek]]''.

	== Flytting ==		== Flytting ==

Siri Iversen: kategorisering

2017-01-06T13:34:19Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 13:34
Linje 218:		Linje 218:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Folkebibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	{{F2}}		{{F2}}