Gjøvik kino - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kinosjefer */

2019-06-19T11:26:37Z

Kinosjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 11:26
Linje 15:		Linje 15:

	== Kinosjefer ==		== Kinosjefer ==
			{{thumb\|GjøvikKommunalekino.jpg\|Gjøvik kino, da den holdt til i Øvre torvgate. Ukjent fotograf.}}
	*1917-1934 Osvald Olsen		*1917-1934 Osvald Olsen
	*1934-1971 Hjalmar Granvin		*1934-1971 Hjalmar Granvin

Kallrustad: /* Kinosjefer */ lenke, foreløpig rød

2016-07-28T09:58:57Z

Kinosjefer: lenke, foreløpig rød

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2016 kl. 09:58
Linje 18:		Linje 18:
	*1934-1971 Hjalmar Granvin		*1934-1971 Hjalmar Granvin
	*1971-1974 Odd Gundersen		*1971-1974 Odd Gundersen
	*1974-1988 Odd Erik Hagen		*1974-1988 [[Odd Erik Hagen]]
	*1991-? Stig Fonås		*1991-? Stig Fonås
	*?- 2014 Marit Bratland		*?- 2014 Marit Bratland

Kallrustad: lenke til Hjalmar Granvin

2014-08-11T11:32:20Z

lenke til Hjalmar Granvin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2014 kl. 11:32
Linje 12:		Linje 12:
	Kinoen viste fire forestillinger i uken, og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.		Kinoen viste fire forestillinger i uken, og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.

	I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik kommunale kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.		I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik kommunale kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok [[Hjalmar Granvin]] over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.

	== Kinosjefer ==		== Kinosjefer ==

Kallrustad: korrektur, flytter setning

2014-08-11T11:10:05Z

korrektur, flytter setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2014 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjøvik kommunale kino 1914.jpg\|Annonse for åpningen av Gjøvik kino i 1914.}}		{{thumb\|Gjøvik kommunale kino 1914.jpg\|Annonse for åpningen av Gjøvik kino i 1914.}}
	'''[[Gjøvik kino]]''' er en av de eldste kommunale kinematografene i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15. august 1914.		'''[[Gjøvik kino]]''' er en av de eldste kommunale kinematografene i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15. august 1914. I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].

	I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg, og dette førte til stor forundring og entusiasme. I 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på [[Gjøvik]] i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]]. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.		I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg, og dette førte til stor forundring og entusiasme. I 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på [[Gjøvik]] i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]]. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.
Linje 8:		Linje 8:
	I 1913 ved Generalforsamlingen til Arbeidersamfunnet ble det foreslått å få denne innbringende driften over i kommunens regi. Det ble avgjort at teatersalen skulle leies ut til kommunal kino for 2000 kroner året.		I 1913 ved Generalforsamlingen til Arbeidersamfunnet ble det foreslått å få denne innbringende driften over i kommunens regi. Det ble avgjort at teatersalen skulle leies ut til kommunal kino for 2000 kroner året.

	15.august 1914 ble den første visningen i kommunal regi avholdt og markerer derfor starten på kommunal kinodrift på Gjøvik. Det viste seg å bli en svært ~~innbringene~~ geskjeft for kommunekassa.		15.august 1914 ble den første visningen i kommunal regi avholdt og markerer derfor starten på kommunal kinodrift på Gjøvik. Det viste seg å bli en svært innbringende geskjeft for kommunekassa.
	Kinoen ~~avholdt 4~~ forestillinger i uken og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.
			Kinoen viste fire forestillinger i uken, og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.

	I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik kommunale kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.		I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik kommunale kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.

	~~I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].~~

	== Kinosjefer ==		== Kinosjefer ==

Kallrustad: illustrasjon

2014-08-11T11:07:59Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2014 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjøvik kino]]''' er en av de eldste kommunale ~~kinematograf~~ i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15. august 1914.		{{thumb\|Gjøvik kommunale kino 1914.jpg\|Annonse for åpningen av Gjøvik kino i 1914.}}
			'''[[Gjøvik kino]]''' er en av de eldste kommunale kinematografene i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15. august 1914.

	I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg, og dette førte til stor forundring og entusiasme. I 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på [[Gjøvik]] i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]]. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.		I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg, og dette førte til stor forundring og entusiasme. I 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på [[Gjøvik]] i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]]. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.
Linje 10:		Linje 11:
	Kinoen avholdt 4 forestillinger i uken og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.		Kinoen avholdt 4 forestillinger i uken og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.

	I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik ~~Kommunale Kinematograf~~ og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.		I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik kommunale kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.

	I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].		I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].

Kallrustad: litt formatering

2014-07-31T11:37:43Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2014 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	Gjøvik ~~Kino~~ er av de eldste kommunale kinematograf i landet.		'''[[Gjøvik kino]]''' er en av de eldste kommunale kinematograf i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15. august 1914.
	Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15.august 1914.
	I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg og dette førte til stor forundring og entusiasme. i 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på Gjøvik i Jernbanegata. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.		I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg, og dette førte til stor forundring og entusiasme. I 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på [[Gjøvik]] i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]]. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.

	Arbeidersamfundet ønsket å leie ut sine lokaler til kinodrift og to svensker fikk bevilgning og åpnet i 1910 Gjøvik Verdenstheater, men byen var for litem til 2 kinoer og Gjøvik kinematograf gikk konkurs, selv om kinodriften fortsatte.		Arbeidersamfundet ønsket å leie ut sine lokaler til kinodrift og to svensker fikk bevilgning og åpnet i 1910 Gjøvik Verdenstheater, men byen var for litem til 2 kinoer og Gjøvik kinematograf gikk konkurs, selv om kinodriften fortsatte.

	I 1913 ved Generalforsamlingen til ~~Arbeidersamfundet~~ ble det foreslått å få denne innbringende driften over i kommunens regi. Det ble avgjort at teatersalen skulle leies ut til kommunal kino for 2000 kroner året.		I 1913 ved Generalforsamlingen til Arbeidersamfunnet ble det foreslått å få denne innbringende driften over i kommunens regi. Det ble avgjort at teatersalen skulle leies ut til kommunal kino for 2000 kroner året.

	15.august 1914 ble den første visningen i kommunal regi avholdt og markerer derfor starten på kommunal kinodrift på Gjøvik. Det viste seg å bli en svært innbringene geskjeft for kommunekassa.		15.august 1914 ble den første visningen i kommunal regi avholdt og markerer derfor starten på kommunal kinodrift på Gjøvik. Det viste seg å bli en svært innbringene geskjeft for kommunekassa.
Linje 12:		Linje 12:
	I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik Kommunale Kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.		I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik Kommunale Kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.

	I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i Strandgata.		I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]].



	Kinosjefer:		== Kinosjefer ==
			*1917-1934 Osvald Olsen
			*1934-1971 Hjalmar Granvin
			*1971-1974 Odd Gundersen
			*1974-1988 Odd Erik Hagen
			*1991-? Stig Fonås
			*?- 2014 Marit Bratland

	~~1917-1934 Osvald Olsen~~		[[Kategori:Kinoer]]
	~~1934-1971 Hjalmar Granvin~~		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	~~1971-1974 Odd Gundersen~~		[[Kategori:Etableringer i 1914]]
	~~1974-1988 Odd Erik Hagen~~
	~~1991 Stig Fonås~~
	~~- 2014 Marit Bratland~~

MarteSkoglund: Ny side: Gjøvik Kino er av de eldste kommunale kinematograf i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15.august 1914. I 1906 ble det vist film under Marken på Gj...

2014-07-31T08:15:17Z

Ny side: Gjøvik Kino er av de eldste kommunale kinematograf i landet. Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15.august 1914. I 1906 ble det vist film under Marken på Gj...

Ny side

Gjøvik Kino er av de eldste kommunale kinematograf i landet.
Gjøvik kommunale kinematograf ble åpnet i Arbeidersamfunnet 15.august 1914.
I 1906 ble det vist film under Marken på Gjøvik. Det var opptak fra Kroningsferden i relativt dårlig forfatning, men bildene beveget seg og dette førte til stor forundring og entusiasme. i 1907 åpnet en kinematograf i privat regi på Gjøvik i Jernbanegata. Innehaver var Dencher Christensen. Det ble vist opptak fra hestemarken, fotballkamper i Gjøvik og avholdfolkets dag. I 1908 fikk Christensen innvilget retten til kinodrift av formannskapet i kommunen.

Arbeidersamfundet ønsket å leie ut sine lokaler til kinodrift og to svensker fikk bevilgning og åpnet i 1910 Gjøvik Verdenstheater, men byen var for litem til 2 kinoer og Gjøvik kinematograf gikk konkurs, selv om kinodriften fortsatte.

I 1913 ved Generalforsamlingen til Arbeidersamfundet ble det foreslått å få denne innbringende driften over i kommunens regi. Det ble avgjort at teatersalen skulle leies ut til kommunal kino for 2000 kroner året.

15.august 1914 ble den første visningen i kommunal regi avholdt og markerer derfor starten på kommunal kinodrift på Gjøvik. Det viste seg å bli en svært innbringene geskjeft for kommunekassa.
Kinoen avholdt 4 forestillinger i uken og Gjøvik kommunale kinos første maskinist var Johan Svendsen med sin kone Pauline Svendsen som pianistinne. På denne tiden ble det kun vist stumfilmer som ble akkompagnert av piano.

I 1917 overtok Osvald Olsen ledelsen av Gjøvik Kommunale Kinematograf og drev som bestyrer frem til 1934. Da tok Hjalmar Granvin over og ble sittende til 1971, med unntak av noen år under krigen.

I 1958 flyttet kinoen til sine nåværende lokaler i Strandgata.

Kinosjefer:

1917-1934 Osvald Olsen
1934-1971 Hjalmar Granvin
1971-1974 Odd Gundersen
1974-1988 Odd Erik Hagen
1991 Stig Fonås
- 2014 Marit Bratland