Gjøvik kirkegård og gravkapell - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-08-18T09:30:15Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:30
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Gravkapell]]		[[Kategori:Gravkapell]]
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.78741\|N\|10.69873\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.78741\|N\|10.69873\|Ø}}

Kallrustad: /* Gravminner */ +2

2023-08-08T06:46:49Z

Gravminner: +2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 06:46
Linje 9:		Linje 9:

	<gallery>		<gallery>
			Fil:Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bakermester [[Kasper Andresen]] familiegrav.
			Fil:Martin Dehli, Gjøvik kirkegård.JPG\|Lektor og historiker [[Martin Dehli]].
	Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.		Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.
			Fil:Gravminne Gjøvik kirkegård Holvik.jpg\|Fotograf [[Johan Holvik]] og kona Magnhild.
	Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG\|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.		Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG\|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.
	Fil:~~Kasper Andresen mfl,~~ Gjøvik ~~kirkegård~~.~~JPG~~\|~~Bakermester~~ [[~~Kasper Andresen~~]] ~~familiegrav.~~		Fil:Gravminne Gjøvik Løfgren.jpg\|Helene og [[Johan Løfgren]], som grunnla [[J. Løfgrens Handelsgartneri]].
	~~Fil:Martin Dehli~~, ~~Gjøvik kirkegård.JPG\|Lektor og historiker~~ [[~~Martin Dehli~~]].
	Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.		Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: gravminner

2015-05-04T12:44:53Z

gravminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 12:44
Linje 5:		Linje 5:

	De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.		De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.

			== Gravminner ==

			<gallery>
			Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.
			Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG\|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.
			Fil:Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bakermester [[Kasper Andresen]] familiegrav.
			Fil:Martin Dehli, Gjøvik kirkegård.JPG\|Lektor og historiker [[Martin Dehli]].
			Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Mollgard

2014-08-04T12:21:39Z

Kilder og litteratur: Mollgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2014 kl. 12:21
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Mollgard~~, Reidar]]: ''På fedres gamle veier.~~ Gjøvik ~~bys historie gjennom 100 år''~~, s. 240 og 280.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 240 og 280.
	*''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'', 5. desember 1906.		*''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'', 5. desember 1906.

Kallrustad: lenle

2013-12-09T09:16:57Z

lenle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2013 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjøvik_kirkegård_og_gravkapell.jpg\|Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger vakkert til ved [[Mjøsa]].\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjøvik_kirkegård_og_gravkapell.jpg\|Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger vakkert til ved [[Mjøsa]].\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}
	'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».		'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for [[Gjøvik\|Gjøvik sentrum]]. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».

	Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør [[Peter Rosendahl]], i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.		Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør [[Peter Rosendahl]], i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.

Kallrustad: lenker til Rosendahl

2013-12-04T13:56:41Z

lenker til Rosendahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2013 kl. 13:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».		'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».

	Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.		Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør [[Peter Rosendahl]], i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.

	De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.		De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.

Cnyborg: koordinater

2013-12-03T07:59:42Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2013 kl. 07:59
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Gravkapell]]		[[Kategori:Gravkapell]]
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
			{{artikkelkoord\|60.78741\|N\|10.69873\|Ø}}

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 07:17

2013-04-23T07:17:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 07:17
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Gravlunder ~~i Oppland~~]]		[[Kategori:Gravlunder]]
	[[Kategori:Gravkapell]]		[[Kategori:Gravkapell]]
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]

Kallrustad: setter inn bilde

2012-09-14T09:18:18Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2012 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, ~~"havde~~ ytret ønske om at bli jordfæstet ~~her~~."		{{thumb høyre\|Gjøvik_kirkegård_og_gravkapell.jpg\|Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger vakkert til ved [[Mjøsa]].\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2012)}}
			'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for Gjøvik sentrum. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».

	Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.		Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.

	De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.		De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: korr. + lenker

2012-06-18T11:39:56Z

korr. + lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 11:39
Linje 3:		Linje 3:
	Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.		Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.

	De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (~~Gjøvik~~)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.		De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)\|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 240 og 280.		*[[Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 240 og 280.
	*''Samhold'', 5. desember 1906.		*''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'', 5. desember 1906.

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Gravlunder i Oppland]]		[[Kategori:Gravlunder i Oppland]]
	[[Kategori:Gravkapell]]		[[Kategori:Gravkapell]]
			[[Kategori:Etableringer i 1906]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 06:46
Linje 9:		Linje 9:

	<gallery>		<gallery>
			Fil:Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bakermester [[Kasper Andresen]] familiegrav.
			Fil:Martin Dehli, Gjøvik kirkegård.JPG\|Lektor og historiker [[Martin Dehli]].
	Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.		Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG\|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.
			Fil:Gravminne Gjøvik kirkegård Holvik.jpg\|Fotograf [[Johan Holvik]] og kona Magnhild.
	Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG\|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.		Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG\|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.
	Fil:~~Kasper Andresen mfl,~~ Gjøvik ~~kirkegård~~.~~JPG~~\|~~Bakermester~~ [[~~Kasper Andresen~~]] ~~familiegrav.~~		Fil:Gravminne Gjøvik Løfgren.jpg\|Helene og [[Johan Løfgren]], som grunnla [[J. Løfgrens Handelsgartneri]].
	~~Fil:Martin Dehli~~, ~~Gjøvik kirkegård.JPG\|Lektor og historiker~~ [[~~Martin Dehli~~]].
	Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.		Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.
	</gallery>		</gallery>