Gjøvik kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Industrihistorie */ retter lenke etc.

2023-08-03T07:06:55Z

Industrihistorie: retter lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:06
Linje 34:		Linje 34:
	[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.		[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.

	[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad\|Hans ~~Christian~~ Alfstad]] ~~f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]],~~ fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].		[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917) fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud, og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].

	[[Hunton Fiber]] er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber.		[[Hunton Fiber]] er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:49:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:49
Linje 106:		Linje 106:

	[[Kategori:Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Gjøvik kommune\| ]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69286\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69286\|Ø}}

Sveinerikstrande: Nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Gjøvik Persiennefabrikk

2023-04-06T11:45:26Z

Nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Gjøvik Persiennefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 11:45
Linje 56:		Linje 56:

	[[Engers Lefsebakeri]] i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Som firma har det eksistert siden 1951, den gang drevet av Oddveig og Reidar Enger. Det var i familiens eie til 1986 da det ble solgt til AJJ Holding / Bertas Bakerier. Etter diverse endringer i eierstrukturen er det i dag (2023) et 100 % heleid datterselskap i Mustad Industrier AS. Dagens produktspekter er ulike varianter av lefser og lomper samt takkestekt pizzabunn. Direktedistribusjon av varene går til Hedmark, Oppland og deler av Akershus og Buskerud. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i sving i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.<ref>Engers Lefsebakeris hjemmeside www.lompe.no, div. lokalaviser 1970 – 2020.</ref>		[[Engers Lefsebakeri]] i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Som firma har det eksistert siden 1951, den gang drevet av Oddveig og Reidar Enger. Det var i familiens eie til 1986 da det ble solgt til AJJ Holding / Bertas Bakerier. Etter diverse endringer i eierstrukturen er det i dag (2023) et 100 % heleid datterselskap i Mustad Industrier AS. Dagens produktspekter er ulike varianter av lefser og lomper samt takkestekt pizzabunn. Direktedistribusjon av varene går til Hedmark, Oppland og deler av Akershus og Buskerud. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i sving i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.<ref>Engers Lefsebakeris hjemmeside www.lompe.no, div. lokalaviser 1970 – 2020.</ref>

			[[Gjøvik Persiennefabrikk]] var en fabrikk som lagde og monterte rullegardiner, persienner og gardinbrett. Den ble etablert i 1959 av [[Nils Trandokken]] og var så vidt vi vet den første i Gjøvik som produserte slike varer i stor skala. Han holdt til i en leid garasje på [[Kråkjordet]], senere i et lokale i [[Gjøvik Arbeidersamfund]]. Så flyttet han produksjonen til [[Ibsens gate]] der politihuset ligger i dag (2023). På det meste var det ansatt ca. 5 – 7 personer i glanstida på 60-70-tallet. Nå inngikk også markiser i produktspekteret, produsert i Trandokkens kjeller i [[Johan Castbergs gate]]. [[Tor Arne Rudsengen]] overtok i 1998 og flyttet produksjonen til Rotstigen-bygget i [[Ringvegen]]. Nå kom produkter som utvendige persienner, lameller og screens med i produktspekteret. Rudsengen gikk av med pensjon i 2015. Da hadde det skjedd store omorganiseringer og oppkjøp hos konkurrentene og han valgte å legge ned. <ref>Personlige opplysninger fra Tor Arne Rudsengen</ref>

	[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.		[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.

Sveinerikstrande: Nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Scandic Markiser

2023-04-06T09:39:09Z

Nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Scandic Markiser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:39
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kjells Markiser]] var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. Kjells Markiser eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i [[Molde]]: [[Hunter Douglas Norge AS]]. Det har fortsatt et kontor på Gjøvik og et lager på [[Biri]].		[[Kjells Markiser]] var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. Kjells Markiser eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i [[Molde]]: [[Hunter Douglas Norge AS]]. Det har fortsatt et kontor på Gjøvik og et lager på [[Biri]].
	Det var [[Kjell Neråsen]] (1944-2017) fra [[Snertingdal]] som stiftet firmaet i 1980. Han bygde opp bedriften til å bli størst i Norge, og trolig i Skandinavia. Neråsen solgte i 1991 til [[Arne Johan Jørgensveen]] fra [[Hov]]. Han hadde på sin side solgt sin mors etter hvert landskjente bedrift, [[Berthas Bakerier AS]] i [[Fall]] i [[Søndre Land]] på slutten av 80-tallet.		Det var [[Kjell Neråsen]] (1944-2017) fra [[Snertingdal]] som stiftet firmaet i 1980. Han bygde opp bedriften til å bli størst i Norge, og trolig i Skandinavia. Neråsen solgte i 1991 til [[Arne Johan Jørgensveen]] fra [[Hov]]. Han hadde på sin side solgt sin mors etter hvert landskjente bedrift, [[Berthas Bakerier AS]] i [[Fall]] i [[Søndre Land]] på slutten av 80-tallet.
	Det gikk ikke bra med Jørgensveens drift av Kjells Markiser og fra 01.01.2000 tilhørte det det nystiftede selskapet [[Hunder Douglas Norge]], et datterselskap av det verdensomspennende nederlandsbaserte [[Hunter Douglas N.V.]] <ref>OA 27.04.1996, 05.10.1999, 03.08.2015 og 24.05.2017. Internett 03.04.2023: kjellsmarkiser.no/kontakt/</ref>		Det gikk ikke bra med Jørgensveens drift av Kjells Markiser og fra 01.01.2000 tilhørte det det nystiftede selskapet [[Hunder Douglas Norge]], et datterselskap av det verdensomspennende nederlandsbaserte [[Hunter Douglas N.V.]] <ref> OA 27.04.1996, 05.10.1999, 03.08.2015 og 24.05.2017. Internett 03.04.2023: kjellsmarkiser.no/kontakt/</ref>

			[[Scandic Markiser]] er en produksjonsbedrift som lager og monterer solskjermingsartikler, levegger og annet for bygninger. Den ble stiftet 1. mai 1995 etter en uoverensstemmelse mellom seks tidligere ansatte i [[Kjells Markiser]] og dennes ledelse med eier [[Arne Johan Jørgensveen]].
			Scandic startet opp i lokalene etter tidligere [[Hed-Opp]] på [[Kirkeby]], daglig leder var [[Arild Berg]].
			Scandic Markiser har i dag (2023) 120 ansatte hvorav ca. 45 i Gjøvik. Bedriften flyttet inn i sitt nye bygg i [[Damstedet]] i 2016. Familien Berg solgte aksjemajoriteten i 2021 til nederlandske Verano. <ref>OA 17.01.1996, 07.09.1996, 29.01.2015 og 28.03.2023.</ref>

Sveinerikstrande: nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Kjells Markiser

2023-04-06T09:30:49Z

nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Kjells Markiser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:30
Linje 66:		Linje 66:
	Ved oppstart var det antatt det ville bli beskjeftiget ca. 30 mann på bruket, fem år seinere var sysselsettingen 35 mann. Moelvenkonsernet delte da i 1984 opp virksomheten og skilte ut sagbruket på Biri som til da hadde vært en divisjon i Moelven Brug til å bli eget datterselskap: Moelven Mjøsbruket A.S.		Ved oppstart var det antatt det ville bli beskjeftiget ca. 30 mann på bruket, fem år seinere var sysselsettingen 35 mann. Moelvenkonsernet delte da i 1984 opp virksomheten og skilte ut sagbruket på Biri som til da hadde vært en divisjon i Moelven Brug til å bli eget datterselskap: Moelven Mjøsbruket A.S.
	I dag (2021) har Moelven Mjøsbruket 36 ansatte og en omsetning på 270 millioner. 70% går til eksport. Kilder: <ref>Glåmdalen 04.05.1977. Samhold Velgeren 04.05.1977. OA 24.12.1977. OA 03.09.1984. Ringsaker Blad 28.06.1988. OA 17.03.2021.</ref>		I dag (2021) har Moelven Mjøsbruket 36 ansatte og en omsetning på 270 millioner. 70% går til eksport. Kilder: <ref>Glåmdalen 04.05.1977. Samhold Velgeren 04.05.1977. OA 24.12.1977. OA 03.09.1984. Ringsaker Blad 28.06.1988. OA 17.03.2021.</ref>

			[[Kjells Markiser]] var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. Kjells Markiser eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i [[Molde]]: [[Hunter Douglas Norge AS]]. Det har fortsatt et kontor på Gjøvik og et lager på [[Biri]].
			Det var [[Kjell Neråsen]] (1944-2017) fra [[Snertingdal]] som stiftet firmaet i 1980. Han bygde opp bedriften til å bli størst i Norge, og trolig i Skandinavia. Neråsen solgte i 1991 til [[Arne Johan Jørgensveen]] fra [[Hov]]. Han hadde på sin side solgt sin mors etter hvert landskjente bedrift, [[Berthas Bakerier AS]] i [[Fall]] i [[Søndre Land]] på slutten av 80-tallet.
			Det gikk ikke bra med Jørgensveens drift av Kjells Markiser og fra 01.01.2000 tilhørte det det nystiftede selskapet [[Hunder Douglas Norge]], et datterselskap av det verdensomspennende nederlandsbaserte [[Hunter Douglas N.V.]] <ref>OA 27.04.1996, 05.10.1999, 03.08.2015 og 24.05.2017. Internett 03.04.2023: kjellsmarkiser.no/kontakt/</ref>

Sveinerikstrande: "Slanket" avsnittet om Gjøvik Bruk

2023-03-30T15:16:46Z

"Slanket" avsnittet om Gjøvik Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 15:16
Linje 50:		Linje 50:
	[[Jemtland (bedrift)\|Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av blikkenslager [[Olaf Jemtland]]. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».		[[Jemtland (bedrift)\|Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av blikkenslager [[Olaf Jemtland]]. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».

	[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet ~~kunne startes~~ opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer~~. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på~~. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.		[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet startet opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.
	[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.		[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]].

	[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.		[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.

Kallrustad: /* Industrihistorie */ forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

2023-03-29T07:14:46Z

Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 07:14
Linje 60:		Linje 60:
	Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>		Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>

	[[Natre]] er en trevarebedrift i [[Hunndalen]] som produserer vinduer og heve- skyvedører. De norske Natre-fabrikken er en del av Dovista Group. ~~Avdelingen i Hunndalen omsatte for 783 mill. NOK i 2021 med 180 ansatte.~~		[[Natre]] er en trevarebedrift i [[Hunndalen]] som produserer vinduer og heve- skyvedører. De norske Natre-fabrikken er en del av Dovista Group. Fabrikken har sin bakgrunn i tidligere [[Fredheim Trevare]], grunnlagt i 1958 av [[Olaf A. Pedersen]].
	Fabrikken har sin bakgrunn i tidligere [[Fredheim Trevare]], grunnlagt i 1958 av [[Olaf A. Pedersen]] som startet hjemme i sin egen kjeller med å lage kjøkkeninnredninger. Fabrikken ved [[Odnesvegen]] i Hunndalen ble satt opp i 1963 der den fortsatt ligger. H-vinduer var en periode fra 1970 et kjent produkt.
	Natre-konsernet overtok i 2000 og fabrikken skiftet navn til [[Gjøvik Trevare AS]]. Dagens navn er [[Natre Vinduer AS]]. <ref> Velgeren 09.12.1959. Samhold 19.12.1964. Vår Felles Arv, Odd Wiig 1987. OA 23.11.2000. Natres hjemmeside på www.natre.no. ~~</ref>~~

	[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.		[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.

Sveinerikstrande: nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Natre Vinduer AS

2023-03-28T15:36:34Z

nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Natre Vinduer AS

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 15:36
Linje 59:		Linje 59:
	[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.		[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.
	Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>		Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>

			[[Natre]] er en trevarebedrift i [[Hunndalen]] som produserer vinduer og heve- skyvedører. De norske Natre-fabrikken er en del av Dovista Group. Avdelingen i Hunndalen omsatte for 783 mill. NOK i 2021 med 180 ansatte.
			Fabrikken har sin bakgrunn i tidligere [[Fredheim Trevare]], grunnlagt i 1958 av [[Olaf A. Pedersen]] som startet hjemme i sin egen kjeller med å lage kjøkkeninnredninger. Fabrikken ved [[Odnesvegen]] i Hunndalen ble satt opp i 1963 der den fortsatt ligger. H-vinduer var en periode fra 1970 et kjent produkt.
			Natre-konsernet overtok i 2000 og fabrikken skiftet navn til [[Gjøvik Trevare AS]]. Dagens navn er [[Natre Vinduer AS]]. <ref> Velgeren 09.12.1959. Samhold 19.12.1964. Vår Felles Arv, Odd Wiig 1987. OA 23.11.2000. Natres hjemmeside på www.natre.no. </ref>

	[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.		[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.

Kallrustad: /* Industrihistorie */ forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

2023-03-28T09:25:00Z

Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 09:25
Linje 48:		Linje 48:
	[[Toten Cellulose]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere [[Vardal kommune]], fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet [[Hunndalen]] på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.		[[Toten Cellulose]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere [[Vardal kommune]], fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet [[Hunndalen]] på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.

	[[Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av [[Olaf Jemtland]]~~, blikkenslager, som~~ leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til ~~stedet den for tiden (2023) ligger~~, ~~i Thomasdalen~~ i det tidligere «Norbokbygget».		[[Jemtland (bedrift)\|Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av blikkenslager [[Olaf Jemtland]]. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».
	Grunnleggeren Olaf Martinsen Jemtland vokste opp på husmannsplassen Jemtland under Markestad ved Landheimkrysset. Han levde til 1959 og ble 82 år, men hadde da for lengst overlatt firmaet til sin sønn Leif. Leif Jemtland kjøpte hus i Østre Totenveg og innredet der produksjonslokaler. Han drev fra 1947 til 1974 da hans eldste sønn, Leif Olav overtok bedriften og drev den til 1999. Da overlot han den til sin bror Paul Morten Jemtland. Fjerde generasjon Jemtland, Petter, sønn av Paul Morten, gikk inn som fabrikksjef i 2011.
	Jemtlands produktspekter var først det meget velassorterte tradisjonelle blikktøy. Etter hvert har det gått gradvis over til mekaniske industriprodukter som stiger, ovnsrør, søppelkasser, snøskuffer, trillebårer, hestesko, takrenner, ventilasjonskanaler og store industriskorsteiner. Mange andre produkter har vært innom med større eller mindre suksess. For tiden (2022) har bedriften ca. 30 ansatte og hovedproduksjonen er tynnplatebearbeiding og taksikring med takstiger osv. Fortsatt tilbys kabelstiger og -broer for offshore og tuneller.<ref>Terje Paulsberg: Stille suksess Jemtland 1919 – 2019, Sigbjørn Hemstad: Gjøvik og Totens Industrihistorie, Jemtlands hjemmeside.</ref>

	[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.		[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.
Linje 61:		Linje 59:
	[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.		[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.
	Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>		Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i [[Brusveen]]. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. <ref>Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014</ref>


	[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.		[[Moelven Mjøsbruket]] er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på [[Biri]], like nord for [[Madshus Skifabrikk]]. Anlegget har sin opprinnelse i [[Gjøvik Bruk]] som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med [[Moelven Brug]] som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri.

Kallrustad: /* Industrihistorie */ forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

2023-03-28T09:00:43Z

Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 09:00
Linje 42:		Linje 42:

	[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]]		[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]]
	Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]~~. Han konstruerte maskiner til dette som ga ham store produksjonsfordeler~~. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren.		Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren. Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938, men kom tilbake til Gjøvik kommune (Biri) i 1973.
	~~Men fabrikken brant, og han ville bygge nytt. Han og kommen ble ikke enige om noen egnet tomt og~~ Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938~~. I denne forbindelse var det flere av de ansatte som ikke ønsket å følge med, så de startet sin egen fabrikk, [[Gjøvik Skifabrikk]].~~
	~~På Lillehammer holdt skifabrikken på, til den på begynnelsen av 1970-tallet fikk et tilsvarende problem med kommunen som de hadde hatt på Gjøvik~~, ~~de ble ikke enig med kommunen om ny plassering. Da gikk veien~~ tilbake til Gjøvik~~, og april 1973 kunne ny og moderne storproduksjon av både treski og de nye glassfiberski, starte opp.~~
	I 1976 startet en serie med eierskifter for fabrikken. Men navnet Madshus var blitt et verdenskjent navn som ble beholdt av alle nye eiere. Først ute var [[Moelven Industrier]] som kjøpte den 1976 til de i ~~1988 solgte til amerikanske K2 Sports inc. I løpet av de siste årene før 2017 var det flere amerikanske eierskap inne i bedriften før Kohlberg & Company overtok. <ref>~~
	~~Sigbjørn Hemstad: Gjøvik og Totens Industrihistorie, Wikipedia, Vestopland 22.06.1934, OA 07.10.2011, OA 07.04.~~1973~~, OA 08.09.2017~~. ~~</ref>~~

	[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger.		[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger.