Gjøvik rådhus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:54:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:54
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69289\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69289\|Ø}}

Cnyborg: koordinater

2014-01-22T10:37:13Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2014 kl. 10:37
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69289\|Ø}}

Kallrustad: korr.

2013-09-05T20:02:28Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2013 kl. 20:02
Linje 7:		Linje 7:
	Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.		Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

	<onlyinclude>Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe ~~gjøvikenesere~~ reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!</onlyinclude>		<onlyinclude>Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T07:02:52Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 07:02
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Bygninger i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: F1 + onlyinclude

2012-05-14T09:04:19Z

F1 + onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2012 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er tegna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.		{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er tegna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.</onlyinclude>

	== Bygginga av rådhuset ==		== Bygginga av rådhuset ==
Linje 7:		Linje 7:
	Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.		Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

	Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!		<onlyinclude>Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Bygninger i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Gjøvik kommune]]
			{{F1}}

Vidariv: orto

2012-03-14T11:30:21Z

orto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er ~~regna~~ av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.		{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er tegna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.

	== Bygginga av rådhuset ==		== Bygginga av rådhuset ==

Kallrustad: /* Bygginga av rådhuset */ korr.

2012-03-14T10:52:26Z

Bygginga av rådhuset: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 10:52
Linje 7:		Linje 7:
	Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.		Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

	Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn».!		Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Bygginga av rådhuset */

2012-03-14T10:49:19Z

Bygginga av rådhuset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 10:49
Linje 3:		Linje 3:
	== Bygginga av rådhuset ==		== Bygginga av rådhuset ==

	I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter.		I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte seg for å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter.

	Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.		Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

Kallrustad: om bygginga av rådhuset, åpner for redigering

2012-03-14T10:48:14Z

om bygginga av rådhuset, åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.		{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.

Linje 7:		Linje 5:
	I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter.		I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter.

	Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.		Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik, i tillegg til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]]. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

	Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn».!		Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn».!
Linje 14:		Linje 12:

	*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51.		*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51.


	[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1980-åra]]
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Bygninger i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Gjøvik kommune]]

Kallrustad: om bygginga av rådhuset

2012-03-14T10:43:13Z

om bygginga av rådhuset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 10:43
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.		{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2006.jpg\|Rådhuset sett fra nordvest.\|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre\|Gjøvik rådhus 2011.jpg\|Slik framstår rådhuset fra sørøst.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.

			== Bygginga av rådhuset ==

			I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter.

			Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård.

			Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn».!

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48.		*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51.