Gjøvik støperi - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:39:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:39
Linje 27:		Linje 27:
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]

PaulVIF: /* Etableringa */

2020-07-22T16:41:34Z

Etableringa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 16:41
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2019-05-22T09:42:00Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*{{Granvin 1914}}, s. 20.		*{{Granvin 1914}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]
	[[Kategori:Opphør i 2002]]		[[Kategori:Opphør i 2002]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-02-03T10:11:16Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 10:11
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Granvin~~, Johan]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv~~ 1914'', s. 20.]		*{{Granvin 1914}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ retter lenke til Bokhylla

2014-07-03T08:21:21Z

Kilder og litteratur: retter lenke til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2014 kl. 08:21
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Granvin, Johan]]: [http://~~www~~.nb.no/~~utlevering/contentview.jsf?urn=~~URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001~~#&struct=DIV20~~ ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 20.]		*[[Granvin, Johan]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 20.]
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T06:47:49Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 06:47
Linje 26:		Linje 26:
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

	[[Kategori:~~Industri og handverk i~~ Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ endrer lenke

2012-10-23T09:13:33Z

Kilder og litteratur: endrer lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2012 kl. 09:13
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV20 ~~Granvin, Joh:~~ ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 20.]		*[[Granvin, Johan]]: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV20 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 20.]
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

Vidariv: Erlend

2012-10-11T13:13:53Z

Erlend

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 13:13
Linje 4:		Linje 4:
	== Etableringa ==		== Etableringa ==

	{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|~~Erland~~ Bjørtvedt (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ bytter kategori

2012-10-11T08:37:05Z

Kilder og litteratur: bytter kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 08:37
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Industri og handverk i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Industri og handverk i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
			[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]
	[[Kategori:Opphør i 2002]]		[[Kategori:Opphør i 2002]]
	~~[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]~~

	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: nytt bilde + redigering

2012-10-11T08:36:07Z

nytt bilde + redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|right\|400px\|Tegning av Gjøvik støperi fra 1914]]		<onlyinclude>[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|right\|400px\|Tegning av Gjøvik støperi fra 1914]]
	'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]]. ~~Støyperiet~~ ble ~~etablert~~ i [[1890]]. Industriproduksjonen, da i regi av [[O. Mustad & Søn\|Mustad]], tok slutt i 2002.		'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]]. Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av [[O. Mustad & Søn\|Mustad]], tok slutt i 2002.

	~~[[Bilde:Gjøvik støberi og mek værksted 1900.jpg\|thumb\|300px\|Faktura fra 1900 på «Messinggelender til Komf.[yr] no 4.» Støyperiets hovedprodukt på denne tida var jernovner og -komfyrer.]]~~		== Etableringa ==

	Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen.

			{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erland Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

	I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen\|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]].		== Felleskjøpet og ødegaardismen ==
			I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen.

			Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen\|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]].

			== Mustad ==
			[[Bilde:Gjøvik støberi og mek værksted 1900.jpg\|thumb\|250px\|Faktura fra 1900 på «Messinggelender til Komf.[yr] no 4». Støyperiets hovedprodukt på denne tida var jernovner og -komfyrer.]]
	Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten.		Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 16:41
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|right\|400px\|Tegning av Gjøvik støperi fra 1914]]		<onlyinclude>[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|right\|400px\|Tegning av Gjøvik støperi fra 1914]]
	'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]]. ~~Støyperiet~~ ble ~~etablert~~ i [[1890]]. Industriproduksjonen, da i regi av [[O. Mustad & Søn\|Mustad]], tok slutt i 2002.		'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]]. Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av [[O. Mustad & Søn\|Mustad]], tok slutt i 2002.

	~~[[Bilde:Gjøvik støberi og mek værksted 1900.jpg\|thumb\|300px\|Faktura fra 1900 på «Messinggelender til Komf.[yr] no 4.» Støyperiets hovedprodukt på denne tida var jernovner og -komfyrer.]]~~		== Etableringa ==

	Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen.

			{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erland Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

	I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen\|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]].		== Felleskjøpet og ødegaardismen ==
			I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen.

			Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen\|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]].

			== Mustad ==
			[[Bilde:Gjøvik støberi og mek værksted 1900.jpg\|thumb\|250px\|Faktura fra 1900 på «Messinggelender til Komf.[yr] no 4». Støyperiets hovedprodukt på denne tida var jernovner og -komfyrer.]]
	Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten.		Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten.