Gjøvik stasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T12:03:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:03
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[kategori:Gjøvikbanen]]		[[kategori:Gjøvikbanen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: bilde

2020-08-31T11:45:57Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 11:45
Linje 11:		Linje 11:

	<gallery>		<gallery>
	Gjøvik stasjon 2007.jpg\|Gjøvik stasjon 2007.~~<small>~~Mahlum~~/Kilde:Commons</small>~~		Gjøvik stasjon 2007.jpg\|Gjøvik stasjon 2007.{{byline\|Mahlum}}
	Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg\|Gjøvik stasjon. ~~<small>Bilde fra Nasjonalbibliotekets bildesamling~~. ~~Fotograf:Ukjent</small>~~		Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg\|Gjøvik stasjon.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Gjøvik stasjon venterommet.jpg\|Billettluka i 2011. Salget av billetter var da flytta til Narvesen-kiosken i bygget ved siden av.{{byline\|Trond Nygård}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 28. mai 2019 kl. 19:03

2019-05-28T19:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 19:03
Linje 4:		Linje 4:
	Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.		Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.

	I 2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.		I 2019 har Gjøvikbanen nord for [[Roa stasjon]] fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.

	Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.		Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.

Thorbrat på 28. mai 2019 kl. 11:18

2019-05-28T11:18:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 11:18
Linje 4:		Linje 4:
	Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.		Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.

	I ~~2018/~~2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.		I 2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.

	Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.		Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.

PaulVIF på 19. des. 2018 kl. 12:51

2018-12-19T12:51:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjøvik stasjon 1902.jpg\|Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.\|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}}		{{thumb\|Gjøvik stasjon 1902.jpg\|Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.\|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}}
			'''[[Gjøvik stasjon]]''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]].

	~~'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen~~ ble ~~åpnet~~ i ~~forbindelse med Nordbanens åpning [[28~~. ~~november]]~~ [[~~1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren~~]]. ~~<br />~~		Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.

	Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br /> I 2018/2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.		I 2018/2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.

	Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.		Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.
Linje 15:		Linje 16:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* {{kulturminne\|87649}}
	*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.		*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
	*Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen		*Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
Linje 20:		Linje 22:
	*Jernbanemuseet		*Jernbanemuseet
	*Bane NOR fra 01.01.2017		*Bane NOR fra 01.01.2017




	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[kategori:Gjøvikbanen]]		[[kategori:Gjøvikbanen]]
Linje 31:		Linje 28:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
			{{bm}}

Thorbrat på 19. des. 2018 kl. 12:43

2018-12-19T12:43:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2018 kl. 12:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br />		'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br />

	Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen ~~innrettet~~ restaurant og kiosk, samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] ~~var~~ stasjonen ~~betjent av~~ 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br />		Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br /> I 2018/2019 har Gjøvikbanen nord for Roa fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.

	Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.		Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.

Kallrustad på 27. nov. 2017 kl. 09:36

2017-11-27T09:36:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 09:36
Linje 7:		Linje 7:
	Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.		Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.

	Gjøvik stasjon er 123,83 km fra [[Oslo S]] og 129 moh.		Gjøvik stasjon ligger 123,83 km fra [[Oslo S]] og 129 moh.

	<gallery>		<gallery>

PaulVIF på 1. aug. 2017 kl. 16:30

2017-08-01T16:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjøvik stasjon 1902.jpg\|Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.\|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}}		{{thumb\|Gjøvik stasjon 1902.jpg\|Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.\|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}}

	'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br />		'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. <br />

	Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen innrettet restaurant og kiosk, samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] var stasjonen betjent av 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br />		Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen innrettet restaurant og kiosk, samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] var stasjonen betjent av 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.<br />

Steinar Bunæs: Ny side.

2017-04-11T09:07:05Z

Ny side.

Ny side

{{thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}}

'''Gjøvik stasjon''' er endestasjon på [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning [[28. november]] [[1902]]. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i [[2002]] vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]]. 

Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen innrettet restaurant og kiosk, samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] var stasjonen betjent av 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger. 

Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.

Gjøvik stasjon er 123,83 km fra [[Oslo S]] og 129 moh.

<gallery>
Gjøvik stasjon 2007.jpg|Gjøvik stasjon 2007.Mahlum/Kilde:Commons
Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg|Gjøvik stasjon. Bilde fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Fotograf:Ukjent
</gallery>

== Kilder ==
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
*Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
*Jernbaneverket
*Jernbanemuseet
*Bane NOR fra 01.01.2017

{{Samkult}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[kategori:Gjøvikbanen]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]