Gjøvikbanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */ Nettbiblioteket

2023-08-24T06:58:37Z

Litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 06:58
Linje 309:		Linje 309:
	*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.		*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
	*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.		*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
	*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.		*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}.

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

PaulVIF: /* Senere historie */

2021-04-25T16:42:07Z

Senere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 16:42
Linje 292:		Linje 292:
	== Senere historie ==		== Senere historie ==
	Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon\|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.		Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon\|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.

	Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].		Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
	Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. Etter 2. verdenskrig ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.
			Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år.

			Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken.

			Etter [[andre verdenskrig]] ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.

	== Stasjonsbygningene ==		== Stasjonsbygningene ==

PaulVIF: /* Senere historie */

2021-04-25T16:40:32Z

Senere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 16:40
Linje 293:		Linje 293:
	Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon\|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.		Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon\|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
	Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].		Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
	Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 01. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. Etter 2. verdenskrig ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.		Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. Etter 2. verdenskrig ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.

	== Stasjonsbygningene ==		== Stasjonsbygningene ==

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:52:56Z

Stasjonsoversikt

Vis endringer

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:46:06Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:46
Linje 233:		Linje 233:
	\|100,89		\|100,89
	\|401,3		\|401,3
	\|[[Gjøvikbanen]]		\|[[Gjøvikbanen]]<br>[[Valdresbanen]]
	~~\|Eina var utgangspunkt for~~ [[Valdresbanen]] ~~til [[Fagernes]].~~		\|
	\|[[Fil:Eina stasjon.jpeg\|100px]]		\|[[Fil:Eina stasjon.jpeg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:44:12Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:44
Linje 242:		Linje 242:
	\|106,65		\|106,65
	\|356,1		\|356,1
	\|[[Gjøvikbanen]]		\|[[Gjøvikbanen]]<br>[[Skreiabanen]]
	~~\|Reinsvoll var utgangspunkt for~~ [[Skreiabanen]].		\|
	\|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:40:05Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:40
Linje 72:		Linje 72:
	\|278,1		\|278,1
	\|[[Gjøvikbanen]]		\|[[Gjøvikbanen]]
	\|Krysningsspor fra 1900		\|Krysningsspor fra 1900. Ekspedisjonsbygget fra 1927 revet i 1975, erstattet med leskur.
	\|[[Fil:Movatn.png\|100px]]		\|[[Fil:Movatn.png\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:14:38Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:14
Linje 62:		Linje 62:
	\|17,68		\|17,68
	\|		\|
			\|[[Gjøvikbanen]]
	\|Ubetjent holdeplass		\|Ubetjent holdeplass
	\|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg\|100px]]

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:11:50Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:11
Linje 63:		Linje 63:
	\|		\|
	\|Ubetjent holdeplass		\|Ubetjent holdeplass
	\|		\|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Movatn stasjon\|Movatn]]		\|[[Movatn stasjon\|Movatn]]

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2021-04-24T14:03:59Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 14:03
Linje 56:		Linje 56:
	\|Nedlagt 11. juni 2006		\|Nedlagt 11. juni 2006
	\|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg\|100px]]
			\|-
			\|[[Snippen holdeplass\|Snippen]]
			\|1934
			\|[[Oslo kommune\|Oslo]]
			\|17,68
			\|
			\|Ubetjent holdeplass
			\|
	\|-		\|-
	\|[[Movatn stasjon\|Movatn]]		\|[[Movatn stasjon\|Movatn]]