Gjellebekk skanse - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:09

2023-05-02T12:09:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:09
Linje 20:		Linje 20:
	{{Artikkelkoord\|59.81265\|N\|10.28130\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.81265\|N\|10.28130\|Ø}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Etableringer i 1715]]		[[Kategori:Etableringer i 1715]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 28. sep. 2022 kl. 07:04

2022-09-28T07:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 07:04
Linje 7:		Linje 7:
	Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker]]. Etter dette mislykkede forsøket, ble 600 svenske soldater sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde enda en gang å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].		Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker]]. Etter dette mislykkede forsøket, ble 600 svenske soldater sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde enda en gang å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].

	Utfra et ~~militærtstrategisk~~ syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.		Utfra et militærstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF på 21. feb. 2021 kl. 16:52

2021-02-21T16:52:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2021 kl. 16:52
Linje 10:		Linje 10:

	== I dag ==		== I dag ==
	Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing.		Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing. Området ligger innenfor Tranby landskapsvernområde.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 20:17

2021-02-18T20:17:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 20:17
Linje 5:		Linje 5:
	I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].		I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].

	Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker]].		Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker]]. Etter dette mislykkede forsøket, ble 600 svenske soldater sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde enda en gang å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].

	Utfra et militærtstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.		Utfra et militærtstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 15:04

2021-02-18T15:04:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 15:04
Linje 5:		Linje 5:
	I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].		I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].

	Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna ~~23. mars,~~ [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]], men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.		Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i [[Asker]].

			Utfra et militærtstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 12:17

2021-02-18T12:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor ~~festningen~~ falt, men heller oppgi selve byen ~~il mn kufå~~ inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.		'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor [[Akershus festning]] falt, men heller oppgi selve byen til man kunne få inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.

	Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.		Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 11:46

2021-02-18T11:46:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor festningen falt, men heller oppgi selve byen il mn kufå inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.		'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor festningen falt, men heller oppgi selve byen il mn kufå inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.

	Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.		Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.

	I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].		I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].
Linje 7:		Linje 7:
	Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna 23. mars, [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]], men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.		Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna 23. mars, [[Trefningen ved Gjellebekk\|et angrep på skansen]], men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.

	Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner.		== I dag ==
			Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 11:20

2021-02-18T11:20:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor festningen falt, men heller oppgi selve byen il mn kufå inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.		'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo\|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor festningen falt, men heller oppgi selve byen il mn kufå inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.

	Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet ferdigstilt.		Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.

	I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].		I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]].

PaulVIF: Ny side: '''Gjellebekk skanse''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania i 1715 under store nordiske krig, for å…

2021-02-18T11:09:28Z

Ny side: '''Gjellebekk skanse''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania i 1715 under store nordiske krig, for å…

Ny side

'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor festningen falt, men heller oppgi selve byen il mn kufå inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.

Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet ferdigstilt.

I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]].

Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna 23. mars, [[Trefningen ved Gjellebekk|et angrep på skansen]], men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.

Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner.

==Eksterne lenker==
* [https://www.1718.no/gjellebekk-skanse/ Gjellebekk skanse], 1718.no
* [https://lieropplevelser.no/opplevelser/gjellebekk-skanse-pa-tranby Gjellebekk skanse på Tranby], [[Lier kommune]]
* [https://lieropplevelser.no/wp-content/uploads/2019/02/Gjellebek-skanse-2016-brosjyren.pdf Brosjyre om skansen], [[Lier kommune]]
* {{kulturminne|116762}}

{{Artikkelkoord|59.81265|N|10.28130|Ø}}
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Store nordiske krig]]
[[Kategori:Etableringer i 1715]]
{{bm}}