Gjellien (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T10:50:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.		'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av [[gråor]], [[hegg]] og [[bjørk]], med innslag av varmekjære lauvtrær som [[hassel]] og [[alm]]. Noe [[granskog]] finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.

	Navnet Gjellia mener professor [[Oluf Rygh]] settes i sammenheng med Gjellibekken, som er et annet navn på [[Eidstubekken]]. Navnet kan også komme av [[geil]] (reksterveg). Det siste kan settes i sammenheng med at gården By og Klæbu kirke ligger like ved. Her er det flere gamle veier som kommer fra ulike steder i bygda og ender ved kirka. Gjellia er meget sannsynlig et underbruk av gården By. Gården har fra gammelt av meget gode aktiva. På Brungmarka ligger seteren til gården, Gjellivollen i bakkene ved Grønnlia. Dette er en av de beste setrene på Brungmarka. Her lå Grønli engslette som i 1667 var skyldsatt til 6 marklag og med en leidangsutgift på 4 skilling sammen med prestegården. Grønli engslette er den eneste av sitt slag som i hele fogderiet, og er i 1681 kommet opp i 12 skilling i årlig avgift. Gården hadde kvern.		Navnet Gjellia mener professor [[Oluf Rygh]] settes i sammenheng med Gjellibekken, som er et annet navn på [[Eidstubekken]]. Navnet kan også komme av [[geil]] (reksterveg). Det siste kan settes i sammenheng med at gården By og Klæbu kirke ligger like ved. Her er det flere gamle veier som kommer fra ulike steder i bygda og ender ved kirka. Gjellia er meget sannsynlig et underbruk av gården By. Gården har fra gammelt av meget gode aktiva. På Brungmarka ligger seteren til gården, Gjellivollen i bakkene ved Grønnlia. Dette er en av de beste setrene på Brungmarka. Her lå Grønli engslette som i 1667 var skyldsatt til 6 marklag og med en leidangsutgift på 4 skilling sammen med prestegården. Grønli engslette er den eneste av sitt slag som i hele fogderiet, og er i 1681 kommet opp i 12 skilling i årlig avgift. Gården hadde kvern.
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 82:		Linje 82:
	* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.		* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:21

2018-11-13T15:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:21
Linje 42:		Linje 42:
	Flere militære bodde der; kaptein Matheson, kaptein Kuhle, kaptein Krog, major Hegermann og major Meidell, alle sjefer for «Selboiske kompani».		Flere militære bodde der; kaptein Matheson, kaptein Kuhle, kaptein Krog, major Hegermann og major Meidell, alle sjefer for «Selboiske kompani».

	* XI. Jon Pedersen Tanem født i 1787 i [[Orkdal]] (fra [[Rennebu]] eller [[Meldal]]). Han kom som liten gutt til Tanem øvre. Det er mulig han var i slekt med Karen Estensdtr. Tanem som var fra Toset i Rennebu. Jon var korporal og forpaktet Gjellia. Han døde ved en kjøreulykke på Valene i 1820. Jon kjørte utenfor en bro og fikk lasset over seg. Giftet seg i 1815 med Sigrid Larsdtr. Tulluan (1788-1857). Barn:		* XI. Jon Pedersen Tanem født i 1787 i [[Orkdal]] (fra [[Rennebu]] eller [[Meldal]]). Han kom som liten gutt til Tanem øvre. Det er mulig han var i slekt med Karen Estensdtr. Tanem som var fra Toset i Rennebu. Jon var [[korporal]] og forpaktet Gjellia. Han døde ved en kjøreulykke på Valene i 1820. Jon kjørte utenfor en bro og fikk lasset over seg. Giftet seg i 1815 med Sigrid Larsdtr. Tulluan (1788-1857). Barn:
	# Lars født i 1816, husmann på Haugtrøa.		# Lars født i 1816, husmann på Haugtrøa.
	# Ragnhild født i 1817.		# Ragnhild født i 1817.

Siri J: internlenke

2017-06-28T12:12:16Z

internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.		'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.

	Navnet Gjellia mener professor [[Oluf Rygh]] settes i sammenheng med Gjellibekken, som er et annet navn på [[Eidstubekken]]. Navnet kan også komme av geil (reksterveg). Det siste kan settes i sammenheng med at gården By og Klæbu kirke ligger like ved. Her er det flere gamle veier som kommer fra ulike steder i bygda og ender ved kirka. Gjellia er meget sannsynlig et underbruk av gården By. Gården har fra gammelt av meget gode aktiva. På Brungmarka ligger seteren til gården, Gjellivollen i bakkene ved Grønnlia. Dette er en av de beste setrene på Brungmarka. Her lå Grønli engslette som i 1667 var skyldsatt til 6 marklag og med en leidangsutgift på 4 skilling sammen med prestegården. Grønli engslette er den eneste av sitt slag som i hele fogderiet, og er i 1681 kommet opp i 12 skilling i årlig avgift. Gården hadde kvern.		Navnet Gjellia mener professor [[Oluf Rygh]] settes i sammenheng med Gjellibekken, som er et annet navn på [[Eidstubekken]]. Navnet kan også komme av [[geil]] (reksterveg). Det siste kan settes i sammenheng med at gården By og Klæbu kirke ligger like ved. Her er det flere gamle veier som kommer fra ulike steder i bygda og ender ved kirka. Gjellia er meget sannsynlig et underbruk av gården By. Gården har fra gammelt av meget gode aktiva. På Brungmarka ligger seteren til gården, Gjellivollen i bakkene ved Grønnlia. Dette er en av de beste setrene på Brungmarka. Her lå Grønli engslette som i 1667 var skyldsatt til 6 marklag og med en leidangsutgift på 4 skilling sammen med prestegården. Grønli engslette er den eneste av sitt slag som i hele fogderiet, og er i 1681 kommet opp i 12 skilling i årlig avgift. Gården hadde kvern.

	Eiendommen er på 1280 dekar, der 350 dekar er dyrket jord med utskilte parseller. Før [[reformasjonen]] i 1536 eide «prebenda Sete Birgitte» (2/3 (2) øre) og Hospitalet (1/3 (1) øre) i byen eiendommen. Etter reformasjonen fikk kongen 1/2 øres landskyld av «Gelidt kvernstødt», og «preb. Scte. Birgittes» del går over til Kapellanen i Domkirka. Trolig var denne prebenen lagt til dette embetet i katolsk tid. Nåværende skyld 8,60 skyldmark, sammen med Storvoll.		Eiendommen er på 1280 dekar, der 350 dekar er dyrket jord med utskilte parseller. Før [[reformasjonen]] i 1536 eide «prebenda Sete Birgitte» (2/3 (2) øre) og Hospitalet (1/3 (1) øre) i byen eiendommen. Etter reformasjonen fikk kongen 1/2 øres landskyld av «Gelidt kvernstødt», og «preb. Scte. Birgittes» del går over til Kapellanen i Domkirka. Trolig var denne prebenen lagt til dette embetet i katolsk tid. Nåværende skyld 8,60 skyldmark, sammen med Storvoll.

Aslak Kittelsen: pirk

2014-03-26T13:52:49Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 13:52
Linje 59:		Linje 59:
	# Sivert (1855-1909), døde ugift.		# Sivert (1855-1909), døde ugift.
	# Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.		# Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.
	* II. Klaus Knutsen Hjellien (1850-1915), gift med Ane Martha Olsdtr. Grindvoll (1870-1961). Fikk skjøte på gården i 1909 for 6500,-kr. Barn:		* II. Klaus Knutsen Hjellien (1850-1915), gift med Ane Martha Olsdtr. Grindvoll (1870-1961). Fikk skjøte på gården i 1909 for 6500,- kr. Barn:
	# Knut født i 1900 og død 3 mnd. gammel.		# Knut født i 1900 og død 3 mnd. gammel.
	# Anna født i 1901 og døde i 1903. Anna fikk en smertefull død da hun falt i en gryte med kokende vann.		# Anna født i 1901 og døde i 1903. Anna fikk en smertefull død da hun falt i en gryte med kokende vann.
Linje 77:		Linje 77:
	* 1723: 3 hester, 11 naut, 12 sauer, 6 geiter, sådde 1 1/4 tønne bygg, 12 tønner havre og avlet 90 lass høy.		* 1723: 3 hester, 11 naut, 12 sauer, 6 geiter, sådde 1 1/4 tønne bygg, 12 tønner havre og avlet 90 lass høy.
	* 1801: 3 hester, 17 naut, 20 sauer og 3 geiter.		* 1801: 3 hester, 17 naut, 20 sauer og 3 geiter.
	* 1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.		* 1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen: fjerner mal

2014-03-26T13:50:00Z

fjerner mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydning}}~~
	'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.		'''[[Gjellien (Klæbu)\|Gjellien]]''' er en gård i [[Klæbu]]. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for [[Klæbu kirke]], ikke langt fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i [[2014]] av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.

Aslak Kittelsen: formatering

2014-03-26T13:48:30Z

formatering

Vis endringer

Cnyborg på 17. mar. 2014 kl. 21:42

2014-03-17T21:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{opprydning}}
	==== '''Gjellien (Klæbu)''' ====		==== '''Gjellien (Klæbu)''' ====

Linje 81:		Linje 82:
	1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.		1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.

	~~<references/>~~ Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

Astrid Grendstad på 16. mar. 2014 kl. 14:25

2014-03-16T14:25:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2014 kl. 14:25
Linje 61:		Linje 61:
	3. Sivert (1855-1909), døde ugift.		3. Sivert (1855-1909), døde ugift.
	4. Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.		4. Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.
			II. Klaus Knutsen Hjellien (1850-1915), gift med Ane Martha Olsdtr. Grindvoll (1870-1961). Fikk skjøte på gården i 1909 for 6500,-kr. Barn:
			1. Knut født i 1900 og død 3 mnd. gammel.
			2. Anna født i 1901 og døde i 1903. Anna fikk en smertefull død da hun falt i en gryte med kokende vann.
			3. Knut født i 1902, neste bruker.
			4. Anne født i 1904 og død i 1927. Arbeidet som kontordame.
			III: Knut Klausen Hjellien født i 1902, gift i 1932 med Beret Kristiansdtr. Stjern (1903-1994). Han overtok gården i 1928. Knut har hatt flere verv i kommunen som politiker, og var en utmerket hesteskjønner. Barn:
			1. Anna født i 1934 og gift med Harry Sørum (Sjølbakken i Klæbu).
			2. Margot født i 1936 og gift med Trygve Storsve født i 1932.
			3. Klaus født i 1942, neste bruker.
			IV. Klaus Hjellien født i 1942, gift med Sigrun Ingebjørg Samdal (1944-1994) fra Horg i Melhus. Klaus er utdannet agronom. Barn:
			1. Berit født i 1967, gift med Roy Ålberg født i 1965 fra Orkanger.
			2. Knut født i 1972.

			Hovedgården Gjellia har alltid vært en av de beste i bygda. Den er i 2014 på 750 da., der 250 er dyrket. Gården er flyttet fra der den opprinnelig stod. I 1870 brant hele gården ned, mens det var høymesse i kirka. Brannen ble oppdaget av en på galleriet som straks gjorde anskrik. Høymessen ble øyeblikkelig avbrutt, og kirkegjengerne strømmet til gården for å hjelpe til. 500 da. skog som ligger ned mot Nidelva, med rik tilvekst. Oversikt over budskapen:
			1629: 7 kyr og 2 ungnaut.
			1657: 3 hester, 16 naut, 10 sauer og 5 geiter.
			1723: 3 hester, 11 naut, 12 sauer, 6 geiter, sådde 1 1/4 tønne bygg, 12 tønner havre og avlet 90 lass høy.
			1801: 3 hester, 17 naut, 20 sauer og 3 geiter.
			1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.

			<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

Astrid Grendstad på 15. mar. 2014 kl. 20:13

2014-03-15T20:13:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2014 kl. 20:13
Linje 52:		Linje 52:
	2. Paul født i 1826. Han reiste til England og fikk plass hos fornemme folk og var høyt aktet, men misunnelige folk sa usanne ting om han. Han ble fengslet og ble dømt (dette er fortalt av Karen Teigen).Etter at han kom tilbake til Norge og bosatte seg Oslo, var han litt rar av seg. Han døde på Rikshospitalet. Paul skal ha vært en uvanlig vakker og staut kar, ifølge søsteren Mille.		2. Paul født i 1826. Han reiste til England og fikk plass hos fornemme folk og var høyt aktet, men misunnelige folk sa usanne ting om han. Han ble fengslet og ble dømt (dette er fortalt av Karen Teigen).Etter at han kom tilbake til Norge og bosatte seg Oslo, var han litt rar av seg. Han døde på Rikshospitalet. Paul skal ha vært en uvanlig vakker og staut kar, ifølge søsteren Mille.
	3. Mille (1827-1915), hun døde ugift på St. Jørgens hus i Trondheim.		3. Mille (1827-1915), hun døde ugift på St. Jørgens hus i Trondheim.

			I 1861 ble gården lagt ned som sjefsgård og solgt på auksjon. Knut Klausen Brøttem fikk kongelig skjøte på Gjellia i 1861 for 4256 spd.

			===== Eiere =====
			I. Knut Klausen Hjellien født på Brøttem (1827-1903), gift i 1850 med Ane Sivertsdtr. Husby (1824-1899). Barn:
			1. Klaus født i 1850, neste eier.
			2. Karen (1853-1902), gift i 1873 med agronom Gunnar Ulstad (1847-1880). Døde i USA.
			3. Sivert (1855-1909), døde ugift.
			4. Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.