Gjemsø kloster - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. aug. 2022 kl. 10:02

2022-08-13T10:02:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850\|maler=[[Paul ~~Sohnwald~~ Linaae (1791–1866)~~\|Paul Linaae]]~~}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850\|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
	<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

PaulVIF på 4. aug. 2022 kl. 19:36

2022-08-04T19:36:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850\|maler=[[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850\|maler=[[Paul Sohnwald Linaae (1791–1866)\|Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
	<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

PaulVIF på 4. aug. 2022 kl. 19:35

2022-08-04T19:35:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 19:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850~~, malt av~~ [[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850\|maler=[[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
	<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

Hans Cappelen: yrke

2021-02-15T11:53:36Z

yrke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 11:53
Linje 33:		Linje 33:
	*1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen		*1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen
	*1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen		*1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen
	*1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen		*1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]], banksjef Hans Cappelen

	==Noen verdier og kjøpesummer==		==Noen verdier og kjøpesummer==

Hans Cappelen: /* Kilder og litteratur */ artikkel

2021-02-15T11:52:28Z

Kilder og litteratur: artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 11:52
Linje 297:		Linje 297:
	* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997		* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997
	* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005		* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005
			* Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", <nowiki>''</nowiki>Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift<nowiki>''</nowiki> nr 113, Skien 2020

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-16T12:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 12:19
Linje 304:		Linje 304:
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Gjemsø klosters eiere */

2020-07-07T19:29:35Z

Gjemsø klosters eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2020 kl. 19:29
Linje 17:		Linje 17:

	*Middelalderen: Kirken		*Middelalderen: Kirken
	*Fra reformasjonen til 1662: [[~~Kronen~~]]		*Fra reformasjonen til 1662: [[Krongods]]
	*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]]		*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]]
	*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel		*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel

Per Ormestøyl: onlyinclude-tull

2018-07-19T06:54:34Z

onlyinclude-tull

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
			<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

	Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.		<onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.

	Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>		Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>

PaulVIF på 11. jul. 2018 kl. 18:58

2018-07-11T18:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2018 kl. 18:58
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>		Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>

	Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien.		Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved [[Skiensfjorden]]. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien.

	På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand.		På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand.

Per Ormestøyl på 11. jul. 2018 kl. 07:36

2018-07-11T07:36:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2018 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	{<onlyinclude>{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

	Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.		Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemsø Linaae.JPG\|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg\|thumb\|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
			<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg\|thumb\|150px\|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]

	Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.		<onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster\|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.

	Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>		Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>