Gjerdrum Meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:54:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:54
Linje 25:		Linje 25:

	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1954]]		[[Kategori:Opphør i 1954]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 12. nov. 2020 kl. 12:30

2020-11-12T12:30:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 12:30
Linje 6:		Linje 6:
	Fra 1898 samarbeida meieriet i Gjerdrum med tre av meieria i nabobygda [[Ullensaker]], nemlig Kløften, Stanger og Hauger. Disse danna selskapet [[Kløften meierisamlag]], som kjøpte en bygård i Kristiania med eget mjølkeutsalg. I 1911 gikk Gjerimeieriet inn i den nye meieriorganisasjonen [[Kristiania Melkeforsyning]].		Fra 1898 samarbeida meieriet i Gjerdrum med tre av meieria i nabobygda [[Ullensaker]], nemlig Kløften, Stanger og Hauger. Disse danna selskapet [[Kløften meierisamlag]], som kjøpte en bygård i Kristiania med eget mjølkeutsalg. I 1911 gikk Gjerimeieriet inn i den nye meieriorganisasjonen [[Kristiania Melkeforsyning]].

	Fordi Gjerimeieriet lå nær Kløfta stasjon, drøyde det før de investerte i egen lastebil og sjøl kjørte mjølka rett til hovedstaden. Dette skjedde først i 1929. Etter at mjølkeomsetningen på 1930-tallet ble regulert, leverte Gjerimeieriet produktene rett til [[Fellesmeieriet]] i Oslo. Ifølge ''Akershus fylkesleksikon'' fra 1952 ble mjølka «levert til meieriet morgen og kveld og sendt med bil til Oslo hver morgen. Melkebilen tar i returlast kraftfôr og kunstgjødsel til Meieriets Innkjøpslag».		Fordi Gjerimeieriet lå nær Kløfta stasjon, drøyde det før de investerte i egen lastebil og sjøl kjørte mjølka rett til hovedstaden. Dette skjedde først i 1929. Etter at mjølkeomsetningen på 1930-tallet ble regulert, leverte Gjerimeieriet produktene rett til [[Fellesmeieriet]] i Oslo. Ifølge ''Akershus fylkesleksikon'' fra 1952 ble mjølka «levert til meieriet morgen og kveld og sendt med bil til Oslo hver morgen. Melkebilen tar i returlast kraftfôr og kunstgjødsel til Meieriets Innkjøpslag». To år seinere vedtok ei ekstraordinær generalforsamling å legge ned meieriet.

	I likhet med de andre meieriene i Gjerdrum, blant annet [[Sandum Meieri\|Sandum]], leide Gjeri ut lokaler til landhandleri og [[brevhus]]. Den første landhandleren og brevhusstyreren var [[Nils Ramnes]]. Butikken på Gjerimeieriet var i drift til 1980-tallet, med Bjørn Hansen som innehaver, lenge etter at sjølve meieriet var nedlagt. Den store toetasjes meieribygningen, med ei grunnflate på 260 kvadratmeter, står fortsatt (pr. 2015).		I likhet med de andre meieriene i Gjerdrum, blant annet [[Sandum Meieri\|Sandum]], leide Gjeri ut lokaler til landhandleri og [[brevhus]]. Den første landhandleren og brevhusstyreren var [[Nils Ramnes]]. Butikken på Gjerimeieriet var i drift til 1980-tallet, med Bjørn Hansen som innehaver, lenge etter at sjølve meieriet var nedlagt. Den store toetasjes meieribygningen, med ei grunnflate på 260 kvadratmeter, står fortsatt (pr. 2015).

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-11-12T12:27:28Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 12:27
Linje 17:		Linje 17:
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}

			== Videre lesing ==

			*[https://www.gjerdrumhistorielag.no/wp-content/uploads/Files/Artikler/Gjerdrum_Meieri.pdf Gjerdrum historielag: Gjerdrum meieri.]

	{{artikkelkoord\|60.081871\|N\|11.085362\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.081871\|N\|11.085362\|Ø}}
Linje 24:		Linje 28:
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	[[Kategori:~~Opphørsår ukjent~~]]		[[Kategori:Opphør i 1954]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-11-12T12:23:29Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 12:23
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ mal

2015-06-01T07:34:53Z

Kilder og litteratur: mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2015 kl. 07:34
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
	*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.		*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.
	*~~Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 :~~ Akershus fylkesleksikon~~'', Bergen~~ 1952~~. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054~~}}, s. 540.		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}

Kallrustad: retter lenke til Hans Røtterud

2015-05-21T10:03:07Z

retter lenke til Hans Røtterud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 10:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gjerdrum Meieri]]''', ''Gjerimeieriet'', lå i vegkrysset [[Gjerivegen]]/[[Kløftavegen (Gjerdrum)\|Kløftavegen]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1895 og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.		'''[[Gjerdrum Meieri]]''', ''Gjerimeieriet'', lå i vegkrysset [[Gjerivegen]]/[[Kløftavegen (Gjerdrum)\|Kløftavegen]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1895 og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

	Mesteparten av mjølka ble kjølt ned og deretter sendt til [[Kristiania]] via [[Kløfta stasjon]]. Is til nedkjøling fikk de ved å grave ut en dam ved meieriet; om vinteren ble det skåret ut isblokker. Gjerimeieriet produserte også litt smør og magerost. Meierister de første åra var søskenparet [[~~Nils~~ Røtterud\|~~Nils~~]] og [[Inga Røtterud]] fra [[Nannestad]].		Mesteparten av mjølka ble kjølt ned og deretter sendt til [[Kristiania]] via [[Kløfta stasjon]]. Is til nedkjøling fikk de ved å grave ut en dam ved meieriet; om vinteren ble det skåret ut isblokker. Gjerimeieriet produserte også litt smør og magerost. Meierister de første åra var søskenparet [[Hans Røtterud\|Hans]] og [[Inga Røtterud]] fra [[Nannestad]].

	Fra 1898 samarbeida meieriet i Gjerdrum med tre av meieria i nabobygda [[Ullensaker]], nemlig Kløften, Stanger og Hauger. Disse danna selskapet [[Kløften meierisamlag]], som kjøpte en bygård i Kristiania med eget mjølkeutsalg. I 1911 gikk Gjerimeieriet inn i den nye meieriorganisasjonen [[Kristiania Melkeforsyning]].		Fra 1898 samarbeida meieriet i Gjerdrum med tre av meieria i nabobygda [[Ullensaker]], nemlig Kløften, Stanger og Hauger. Disse danna selskapet [[Kløften meierisamlag]], som kjøpte en bygård i Kristiania med eget mjølkeutsalg. I 1911 gikk Gjerimeieriet inn i den nye meieriorganisasjonen [[Kristiania Melkeforsyning]].

Kallrustad: bilde, åpner for redigering

2015-05-21T07:30:33Z

bilde, åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb\|Gjerdrum Meieri 1964.jpg\|Gjerikrysset i 1964. Meieriet er bygningskomplekset i forgrunnen. Kan den vesle dammen være isdammen til Gjerimeieriet?\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Gjerdrum Meieri]]''', ''Gjerimeieriet'', lå i vegkrysset [[Gjerivegen]]/[[Kløftavegen (Gjerdrum)\|Kløftavegen]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1895 og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.		'''[[Gjerdrum Meieri]]''', ''Gjerimeieriet'', lå i vegkrysset [[Gjerivegen]]/[[Kløftavegen (Gjerdrum)\|Kløftavegen]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1895 og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-05-21T07:21:05Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:21
Linje 13:		Linje 13:

	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
			*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.
	*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.		*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}

Kallrustad på 21. mai 2015 kl. 07:19

2015-05-21T07:19:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:19
Linje 8:		Linje 8:
	Fordi Gjerimeieriet lå nær Kløfta stasjon, drøyde det før de investerte i egen lastebil og sjøl kjørte mjølka rett til hovedstaden. Dette skjedde først i 1929. Etter at mjølkeomsetningen på 1930-tallet ble regulert, leverte Gjerimeieriet produktene rett til [[Fellesmeieriet]] i Oslo. Ifølge ''Akershus fylkesleksikon'' fra 1952 ble mjølka «levert til meieriet morgen og kveld og sendt med bil til Oslo hver morgen. Melkebilen tar i returlast kraftfôr og kunstgjødsel til Meieriets Innkjøpslag».		Fordi Gjerimeieriet lå nær Kløfta stasjon, drøyde det før de investerte i egen lastebil og sjøl kjørte mjølka rett til hovedstaden. Dette skjedde først i 1929. Etter at mjølkeomsetningen på 1930-tallet ble regulert, leverte Gjerimeieriet produktene rett til [[Fellesmeieriet]] i Oslo. Ifølge ''Akershus fylkesleksikon'' fra 1952 ble mjølka «levert til meieriet morgen og kveld og sendt med bil til Oslo hver morgen. Melkebilen tar i returlast kraftfôr og kunstgjødsel til Meieriets Innkjøpslag».

	I likhet med de andre meieriene i Gjerdrum, blant annet [[Sandum Meieri\|Sandum]], leide Gjeri ut lokaler til landhandleri og [[brevhus]]. Den første landhandleren og brevhusstyreren var [[Nils Ramnes]]. Butikken på Gjerimeieriet var i drift til 1980-tallet, lenge etter at sjølve meieriet var nedlagt. Den store toetasjes meieribygningen, med ei grunnflate på 260 kvadratmeter, står fortsatt (pr. 2015).		I likhet med de andre meieriene i Gjerdrum, blant annet [[Sandum Meieri\|Sandum]], leide Gjeri ut lokaler til landhandleri og [[brevhus]]. Den første landhandleren og brevhusstyreren var [[Nils Ramnes]]. Butikken på Gjerimeieriet var i drift til 1980-tallet, med Bjørn Hansen som innehaver, lenge etter at sjølve meieriet var nedlagt. Den store toetasjes meieribygningen, med ei grunnflate på 260 kvadratmeter, står fortsatt (pr. 2015).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-05-21T07:16:52Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:16
Linje 13:		Linje 13:

	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
	*[Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.		*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2015 kl. 07:34
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
	*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.		*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.
	*~~Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 :~~ Akershus fylkesleksikon~~'', Bergen~~ 1952~~. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054~~}}, s. 540.		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:21
Linje 13:		Linje 13:

	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
			*Rud, Ole: ''Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum'', Lions Club Gjerdrum 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708056}}, s. 96.
	*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.		*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 07:16
Linje 13:		Linje 13:

	*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.		*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok\|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
	*[Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.		*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}, s. 540.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037038000028\|Gjerdrum Meieri\|1900\|Gjerdrum herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036385000609\|Gjerdrum Meieri\|1910\|Gjerdrum herred}}