Gjerdrum sogneselskap - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 10:19

2022-05-10T10:19:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:19
Linje 7:		Linje 7:
	I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.		I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.

	Den første større sak av praktisk som selskapet engasjerte seg i var skjøtselen av [[Gjerdrum allmenning]] som på denne ~~litenn~~ var overbeskattet. Selskapet vedtok blant annet en felles forpliktelse om å ikke ~~hygge~~ friskt virke der i et år, samt å instruere sine [[husmenn]] om det samme.		Den første større sak av praktisk som selskapet engasjerte seg i var skjøtselen av [[Gjerdrum allmenning]] som på denne tiden var overbeskattet. Selskapet vedtok en omfattende skjøtselsplan som blant annet inneholdt en felles forpliktelse om å ikke hugge friskt virke der i et år, samt å instruere sine [[husmenn]] om det samme.

	Selskapet vedtok også, relativt detaljerte felles regler for avlønning av sine tjenstefolk i penger og bekledning. Det ble også bestemt at en ikke skulle ansette tjenestefolk som ikke hadde skussmål fra forrige husbond de hadde tjent hos, samtidig forpliktet alle seg til å utstede slike skussmål når noen sluttet i tjeneste. Om en av medlemmene forsømte seg i dette, måtte det svares bot til selskapet.		Selskapet vedtok også, relativt detaljerte felles regler for avlønning av sine tjenstefolk i penger og bekledning. Det ble også bestemt at en ikke skulle ansette tjenestefolk som ikke hadde skussmål fra forrige husbond de hadde tjent hos, samtidig forpliktet alle seg til å utstede slike skussmål når noen sluttet i tjeneste. Om en av medlemmene forsømte seg i dette, måtte det svares bot til selskapet.

			Flere av selskapets arbeidsoppgaver ble overtatt da kommunen ble opprettet i 1838.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 10:13

2022-05-10T10:13:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:13
Linje 6:		Linje 6:

	I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.		I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.

			Den første større sak av praktisk som selskapet engasjerte seg i var skjøtselen av [[Gjerdrum allmenning]] som på denne litenn var overbeskattet. Selskapet vedtok blant annet en felles forpliktelse om å ikke hygge friskt virke der i et år, samt å instruere sine [[husmenn]] om det samme.

			Selskapet vedtok også, relativt detaljerte felles regler for avlønning av sine tjenstefolk i penger og bekledning. Det ble også bestemt at en ikke skulle ansette tjenestefolk som ikke hadde skussmål fra forrige husbond de hadde tjent hos, samtidig forpliktet alle seg til å utstede slike skussmål når noen sluttet i tjeneste. Om en av medlemmene forsømte seg i dette, måtte det svares bot til selskapet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 10:03

2022-05-10T10:03:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:03
Linje 4:		Linje 4:

	Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 [[spesidaler]] til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens [[Gjerdrum bibliotek]].		Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 [[spesidaler]] til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens [[Gjerdrum bibliotek]].

			I tillegg påtok sogneselskapet seg en uvanlig og noe bemerkelsesverdig oppgave gjennom vedtaket: «Det skal være Enhvers Pligt, naar nogen fremmed Person indflytter her i Præstegjeldet, at paasee, at en Saadan er forsynet med Attest eller Skydsmaal ...» Sogneselskapet påtok seg altså en oppgave som et slags immigrantpoliti for prestegjeldet som støtte for lensmannen. Dersom folk flyttet til bygda uten å ha fast tjeneste, skulle sogneselskapet virdere om de hadde ferdigheter eller kompetanse til nytte for bygda, ellers skulle de bortvises. Det ser imidlertid ut som at dette vedtaket fikke liten praktisk betydning.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:51

2022-05-10T06:51:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:51
Linje 6:		Linje 6:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}~~, s. 438–456~~.		* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok'', særlig ss.438-456. Bind III 1982. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050\|side=441}}.

	[[Kategori:Sogneselskap]]		[[Kategori:Sogneselskap]]

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:41

2022-05-10T06:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:41
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Sogneselskap]]		[[Kategori:Sogneselskap]]
	[[Kategori:Etableringer i 1832]]		[[Kategori:Etableringer i 1832]]
	[[Kategori:~~Gjerdum~~ kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: '''Gjerdrum sogneselskap''' ble stiftet på gården Gjerdrum 17. januar 1832 med navnet '''Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab''' for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i l…

2022-05-10T06:41:44Z

Ny side: '''Gjerdrum sogneselskap''' ble stiftet på gården Gjerdrum 17. januar 1832 med navnet '''Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab''' for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i l…

Ny side

'''[[Gjerdrum sogneselskap]]''' ble stiftet på gården [[Gjerdrum]] 17. januar 1832 med navnet '''Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab''' for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i lære, være et slags ordensvern og i det hele tatt virke for alt nyttig i bygdesamfunnet.

Ved stiftelsesmøtet hadde 87 medlemmer tegnet seg og [[sogneselskap]]et valgte to formenn, eller bestyrere, sogneprest [[Theodor Christian Krohg Ingier]] og lensmann Torger Fjeldstad. Stiftelsen skal ha blitt påvirket av [[Henrik Wergeland]] som vinteren 1829-1830 hadde fått istand en boksamling på [[Eidsvoll]].

Medlemmene var alle av Gjerdrums førende menn, og dere første oppgave var å få i gang et folkebibliotek og det ble bevilget 12 [[spesidaler]] til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek, som etter hvert ble utviklet til dagens [[Gjerdrum bibliotek]].

== Kilder ==
* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.

[[Kategori:Sogneselskap]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]
[[Kategori:Gjerdum kommune]]
{{bm}}