Gjerpen halmlutingslag A/L - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2022-01-05T15:05:07Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 15:05
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1957]]		[[Kategori:Etableringer i 1957]]
	~~[[Kategori:Landbruksprodukter]]~~
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fôrproduksjon]]

Marianne Wiig: lenke

2022-01-05T15:03:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 15:03
Linje 2:		Linje 2:

	==Historikk==		==Historikk==
	Under [[2. verdenskrig]] ble luting av halm tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med [[Norsk Hydro]] utviklet [[Norsk Forkonservering]] (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i [[Gjerdrum]] i [[Akershus]].		Under [[2. verdenskrig]] ble [[Halmluting\|luting av halm]] tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med [[Norsk Hydro]] utviklet [[Norsk Forkonservering]] (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i [[Gjerdrum]] i [[Akershus]].

	Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra [[Porsgrunn]] Meierikretser. Lagets første formann var [[Helge Høgberg]]. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av [[Asbjørn Ballestad]] på [[Kreppa]] ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen.		Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra [[Porsgrunn]] Meierikretser. Lagets første formann var [[Helge Høgberg]]. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av [[Asbjørn Ballestad]] på [[Kreppa]] ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen.

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-16T12:19:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 12:19
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Landbruksprodukter]]		[[Kategori:Landbruksprodukter]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
			{{bm}}

Per Ormestøyl: Ny side: '''Gjerpen Halmlutingslag''' ble konstituert som et andelslag i 1957. Lutingsanlegget lå ved Børsesjø i Gjerpensdalen i Skien kommune. ==H...

2018-04-19T11:42:52Z

Ny side: '''Gjerpen Halmlutingslag''' ble konstituert som et andelslag i 1957. Lutingsanlegget lå ved Børsesjø i Gjerpensdalen i Skien kommune. ==H...

Ny side

'''[[Gjerpen halmlutingslag A/L|Gjerpen Halmlutingslag]]''' ble konstituert som et andelslag i 1957. Lutingsanlegget lå ved [[Børsesjø]] i [[Gjerpensdalen]] i [[Skien kommune]].

==Historikk==
Under [[2. verdenskrig]] ble luting av halm tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med [[Norsk Hydro]] utviklet [[Norsk Forkonservering]] (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i [[Gjerdrum]] i [[Akershus]].

Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra [[Porsgrunn]] Meierikretser. Lagets første formann var [[Helge Høgberg]]. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av [[Asbjørn Ballestad]] på [[Kreppa]] ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen.

I 1983 avslo [[Statens Forurensningstilsyn]] videre konsesjon for utslipp av skyllevann til Børsesjø. For å sikre videre drift måtte en derfor gå over til en ny lutemetode - "dyppelutingsmetoden". Det måtte i den forbindelse installeres varmekabler. I 1994 begynte en å tilsette "urea" for å øke proteininnholdet i halmen.

==Arkiv==
Arkivet etter Gjerpen halmlutingslag A/L er ordnet ved [[Telemark Museum]]. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000000689 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]].

==Kilder==
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=nb-TEMU_arkiv000000000692 Oppføring] på arkivportalen.
*Stavlund, Karsten, ''Gjerpen halmlutingslag 1958-1998'', Skien, 1998.

[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Gjerpen]]
[[Kategori:Landbruksforeninger]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Etableringer i 1957]]
[[Kategori:Landbruksprodukter]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]