Gjert Sørensen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-12T10:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 10:18
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: kat

2018-09-12T12:11:52Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2018 kl. 12:11
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Arendal kommune]]		[[Kategori:Arendal kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
			[[Kategori:Landvik]]
	[[Kategori:Fødsler i 1815]]		[[Kategori:Fødsler i 1815]]
	[[kategori:Dødsfall i 1898]]		[[kategori:Dødsfall i 1898]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: lenke på tittelen, onlyinclude og F1

2018-02-09T08:43:03Z

lenke på tittelen, onlyinclude og F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjert Sorensen.jpg\|Gjert Sørensen\|Utsnitt av eldre gruppebilde}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gjert Sorensen.jpg\|Gjert Sørensen\|Utsnitt av eldre gruppebilde}}'''[[Gjert Sørensen]]''' var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].</onlyinclude>

	Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].

	==Familie og slekt==		==Familie og slekt==
Linje 87:		Linje 85:
	[[kategori:Dødsfall i 1898]]		[[kategori:Dødsfall i 1898]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			{{F1}}

Jarl V. Erichsen på 3. feb. 2018 kl. 19:28

2018-02-03T19:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2018 kl. 19:28
Linje 6:		Linje 6:
	Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)\|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840.		Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)\|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840.

	'''Anne og Børre''' hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til Bo-Sørenssen:		'''Anne og Børre''' hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til [[Bo-Sørenssen]]:
	*Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.		*Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.
	*Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.		*Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.

	I følge mine opplysninger fikk '''Anne og Gjert''' følgende barn:		I følge mine opplysninger fikk '''Anne og Gjert''' følgende barn:
	*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling		*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling. Han brukte senere oftest navnet [[Bo-Sørenssen]].
	*Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.		*Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.
	*Peder Thoresius f 15/5/1849 i Fjære, død 15/3/1898. Peder var gift, men døde som enkemann. Han var skipsfører ved sin død.		*Peder Thoresius f 15/5/1849 i Fjære, død 15/3/1898. Peder var gift, men døde som enkemann. Han var skipsfører ved sin død.

Jarl V. Erichsen på 13. feb. 2017 kl. 18:26

2017-02-13T18:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fil:~~Gjert Sorensen.jpg\|Gjert Sørensen\|Utsnitt av eldre gruppebilde}}		{{thumb\|Gjert Sorensen.jpg\|Gjert Sørensen\|Utsnitt av eldre gruppebilde}}

	Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].		Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].

Jarl V. Erichsen på 13. feb. 2017 kl. 18:25

2017-02-13T18:25:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fil:Gjert Sorensen.jpg\|Gjert Sørensen\|Utsnitt av eldre gruppebilde}}

	Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].		Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].

Jarl V. Erichsen: /* Familie og slekt */

2017-02-13T18:10:24Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:10
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie og slekt==		==Familie og slekt==
	Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)\|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840. Anne og Børre hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til Bo-Sørenssen:		Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)\|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840.

			'''Anne og Børre''' hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til Bo-Sørenssen:
	*Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.		*Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.
	*Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.		*Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.

	I følge mine opplysninger fikk Anne og Gjert følgende barn:		I følge mine opplysninger fikk '''Anne og Gjert''' følgende barn:
	*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling		*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling
	*Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.		*Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.

Jarl V. Erichsen: /* Arbeid m.v. */

2017-02-13T18:08:20Z

Arbeid m.v.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:08
Linje 21:		Linje 21:

	==Arbeid m.v.==		==Arbeid m.v.==
			===[[Holt seminar]]===
	I 1841 uteksamineres Gjert Sørensen fra [[Holt seminar]]. Hans kull bestod ellers av Peder Larsen Odén, Ole Halvorsen Nergaard, Halvor Gislesen, Jørgen Haaversen, Targei Olsen Hodne, Torbjørn Kittelsen Løve, Ole Aanonsen Tvedt, Svend Larsen Oftedahl, Ole Bentsen og John Bryngelsen<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>.		I 1841 uteksamineres Gjert Sørensen fra [[Holt seminar]]. Hans kull bestod ellers av Peder Larsen Odén, Ole Halvorsen Nergaard, Halvor Gislesen, Jørgen Haaversen, Targei Olsen Hodne, Torbjørn Kittelsen Løve, Ole Aanonsen Tvedt, Svend Larsen Oftedahl, Ole Bentsen og John Bryngelsen<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>.

Linje 46:		Linje 47:
	</div>		</div>

			===Landvik og Fjære===
	I 1848 er kirkesanger Gjert Sørensen en av stifterne av [[Landvik misjonsforening]]. De øvrige stiftere var pastor S. B. H. Walnum og Jens Kristensen Dolholt.<ref>Jens Vevstad (1937): Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937</ref>		I 1848 er kirkesanger Gjert Sørensen en av stifterne av [[Landvik misjonsforening]]. De øvrige stiftere var pastor S. B. H. Walnum og Jens Kristensen Dolholt.<ref>Jens Vevstad (1937): Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937</ref>

Linje 61:		Linje 63:
	</blockquote>		</blockquote>

			===Songe ved Arendal===
	I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.		I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.

Jarl V. Erichsen: /* Arbeid m.v. */

2017-02-13T18:07:19Z

Arbeid m.v.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:07
Linje 22:		Linje 22:
	==Arbeid m.v.==		==Arbeid m.v.==
	I 1841 uteksamineres Gjert Sørensen fra [[Holt seminar]]. Hans kull bestod ellers av Peder Larsen Odén, Ole Halvorsen Nergaard, Halvor Gislesen, Jørgen Haaversen, Targei Olsen Hodne, Torbjørn Kittelsen Løve, Ole Aanonsen Tvedt, Svend Larsen Oftedahl, Ole Bentsen og John Bryngelsen<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>.		I 1841 uteksamineres Gjert Sørensen fra [[Holt seminar]]. Hans kull bestod ellers av Peder Larsen Odén, Ole Halvorsen Nergaard, Halvor Gislesen, Jørgen Haaversen, Targei Olsen Hodne, Torbjørn Kittelsen Løve, Ole Aanonsen Tvedt, Svend Larsen Oftedahl, Ole Bentsen og John Bryngelsen<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>.

	Gjert Sørensens karakterer i 1841:		Gjert Sørensens karakterer i 1841:
			<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
	*Religion 2		*Religion 2
	*Bibelforklaring 2		*Bibelforklaring 2
Linje 42:		Linje 44:
	*Praktisk Prøve 3		*Praktisk Prøve 3
	*Hovedkarakter 2"		*Hovedkarakter 2"
			</div>

	I 1848 er kirkesanger Gjert Sørensen en av stifterne av [[Landvik misjonsforening]]. De øvrige stiftere var pastor S. B. H. Walnum og Jens Kristensen Dolholt.<ref>Jens Vevstad (1937): Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937</ref>		I 1848 er kirkesanger Gjert Sørensen en av stifterne av [[Landvik misjonsforening]]. De øvrige stiftere var pastor S. B. H. Walnum og Jens Kristensen Dolholt.<ref>Jens Vevstad (1937): Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937</ref>

Jarl V. Erichsen: /* Arbeid m.v. */

2017-02-13T18:05:52Z

Arbeid m.v.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 18:05
Linje 48:		Linje 48:

	I 1858 er Sørensen anført som '''Hovedkirkesanger i Landvig'''.<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>		I 1858 er Sørensen anført som '''Hovedkirkesanger i Landvig'''.<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>

			I Landvik historielags bok om [[Torjus Hanssen]] finner vi en noe kritisk vurdering av Gjert Sørensens som lærer. Dette må kanskje leses på bakgrunn av tidens tankegods om ideallærere, og skildringen av sørensen blir stillet opp i kontrast til Torjus Hanssens praksis og idealer.
			<blockquote>
			"Torjus Hanssens forgjenger som lærer og kirkesanger i Landvik var Gjert Sørensen, født i Gjerstad i 1815. Denne var Hanssens rake motsetning i mange henseender. Han
			var avgjort en høyt begavet mann, men stokken, linjalen og spanskrøret var flittig i bruk i skolen. Ved sangundervisningen hadde han trepinner, 2-3 tommer lange, som han
			puttet i munnen på elevene, slik at de hadde munnen åpen når de skulle synge. De mest modige elevene rømte til skogs og oppholdt seg der i skoletiden. «Alle disse gjenstan-
			dene kom i ovnen i en viss fart», skriver Hanssen. «Jeg har aldri brukt pryl i skolen. Det er min overbevisning at man vinner mere ved mild bestemthet, enn ved utidig
			strenghet, og pryling hører til barbariets tidsalder."
			</blockquote>

	I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.		I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.