Gjettum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2018-02-06T11:26:43Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2018 kl. 11:26
Linje 21:		Linje 21:
	I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.		I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

	~~Gården~~ ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		Nedre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk, hvor dyreholdet opphørte i 1968. Dette hadde hoedsakelig vært storfe og griser.

	Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}		Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}

PaulVIF på 5. des. 2017 kl. 06:54

2017-12-05T06:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.		'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2017-12-04T17:27:04Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:27
Linje 19:		Linje 19:
	1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.		1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.

	I 1938 solgte Bøhler ~~akt~~ av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.		I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

	Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2017-12-04T17:25:35Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:25
Linje 17:		Linje 17:
	Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700.		Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700.

	1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. Gården er utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.

			I 1938 solgte Bøhler akt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

			Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.

	Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}		Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2017-12-04T17:17:39Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:17
Linje 25:		Linje 25:
	[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.		[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registert brukere på plass i [[folketellingen 1875]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 17:13

2017-12-04T17:13:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:13
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 17:11

2017-12-04T17:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:11
Linje 26:		Linje 26:

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.

			== Kilder ==
			*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2017-12-04T17:07:54Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:07
Linje 23:		Linje 23:
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

	[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er ~~avvmerket~~ på kart fra 1882. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på ~~beiete~~ her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.		[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2017-12-04T12:34:17Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 12:34
Linje 23:		Linje 23:
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

	[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.		[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avvmerket på kart fra 1882. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.

	Den forsvunne Lubberud var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Gjettum\| ]]		[[Kategori:Gjettum\| ]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landskapsvern]]
			[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 12:08

2017-12-04T12:08:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 12:08
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.		'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.

			Gården ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås–Dælivann landskapsvernområde]].

	== Historie ==		== Historie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.		'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.