Glemmastadstranda - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-15T23:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:04
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2018-11-16T10:45:10Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2018 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|«Glemmestadstøen» kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|«Glemmestadstøen» kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en [[husmannsplass]] under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.

	Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.		Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.

Kallrustad: /* Kilder */ lenke

2014-11-26T14:46:48Z

Kilder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2014 kl. 14:46
Linje 16:		Linje 16:
	*{{folketelling bosted land\|bf01052098004413\|Glemmestadstranden\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01052098004413\|Glemmestadstranden\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000058\|Glemmestadstranden\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000058\|Glemmestadstranden\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*Gjestrum, John Aage: «Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i [http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29777/1?size=medium&mode=0 Digitalarkivet])		*[[Gjestrum, John Aage]]: «Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i [http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29777/1?size=medium&mode=0 Digitalarkivet])
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).

Aslak Kittelsen: FT-lenker mm.

2014-03-14T14:55:09Z

FT-lenker mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2014 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|~~"Glemmestadstøen"~~ kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|«Glemmestadstøen» kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.

	Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.		Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.

	== Utkastelsessaken i ~~"Glemmestadstøen"~~ i 1712 ==		== Utkastelsessaken i «Glemmestadstøen» i 1712 ==

	Tingboka for Toten forteller om en konflikt mellom husmannen Mons Olsen og gardbrukerfolket på Glemmastad i 1712. Mons hadde blitt sagt opp fra plassen fordi bonden sjøl trengte jorda der. Det var imidlertid Mons som hadde rydda plassen og bygd husa, en gang på slutten av 1600-tallet.		Tingboka for Toten forteller om en konflikt mellom husmannen Mons Olsen og gardbrukerfolket på Glemmastad i 1712. Mons hadde blitt sagt opp fra plassen fordi bonden sjøl trengte jorda der. Det var imidlertid Mons som hadde rydda plassen og bygd husa, en gang på slutten av 1600-tallet.

	Mons stevna gardbruker Erik Glemmestad og mora hans, som var enke. Han mente han var sagt opp ulovlig, fordi et forlik fra 1700 ga ham rett til å beholde plassen så lenge han betalte leie og ellers var husbondsfolket ~~"hørig~~ og lydig som sig ~~burde"~~. Dessuten hadde han ikke fått noen kompensasjon for påkostningene på husa. Gardbrukeren kom imidlertid med et motsøksmål, der han hevda at Mons blant annet hadde hogd ved og tømmer ulovlig.		Mons stevna gardbruker Erik Glemmestad og mora hans, som var enke. Han mente han var sagt opp ulovlig, fordi et forlik fra 1700 ga ham rett til å beholde plassen så lenge han betalte leie og ellers var husbondsfolket «hørig og lydig som sig burde». Dessuten hadde han ikke fått noen kompensasjon for påkostningene på husa. Gardbrukeren kom imidlertid med et motsøksmål, der han hevda at Mons blant annet hadde hogd ved og tømmer ulovlig.

	Flere vitner var med på oppsigelsen, men de syntes nok dette var urimelig. Blant annet syntes [[Jacob Bjørnstad]] ~~"synd~~ i hannem ~~huusmanden"~~.		Flere vitner var med på oppsigelsen, men de syntes nok dette var urimelig. Blant annet syntes [[Jacob Bjørnstad]] «synd i hannem huusmanden».
	Erik Glemmestad fikk heller ikke noen til å bevitne at Mons hadde drevet med ulovligheter. Det endte med forlik, der Mons skulle ha halvparten av hus og avling i seks år mot 1 riksdaler i årlig leie. Ville Erik etter disse seks åra ha tilbake plassen, måtte han betale Mons for det.		Erik Glemmestad fikk heller ikke noen til å bevitne at Mons hadde drevet med ulovligheter. Det endte med forlik, der Mons skulle ha halvparten av hus og avling i seks år mot 1 riksdaler i årlig leie. Ville Erik etter disse seks åra ha tilbake plassen, måtte han betale Mons for det.

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*{{folketelling bosted land\|bf01038068004287\|Glemmestad stranden\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f60528&gardpostnr=530&merk=530#ovre Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01052098004413\|Glemmestadstranden\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*~~Folketellinga i~~ 1875 ~~for~~ Østre Toten		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000058\|Glemmestadstranden\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00528&gardpostnr=58&merk=58#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*Gjestrum, John Aage: «Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i [http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29777/1?size=medium&mode=0 Digitalarkivet])
	*Gjestrum, John Aage: ~~"Taarene~~ rand ned efter kindene paa ~~hannem"~~. Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i [http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29777/1?size=medium&mode=0 Digitalarkivet])
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-16T09:08:32Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2013 kl. 09:08
Linje 21:		Linje 21:
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).

	[[Kategori:Husmannsplasser i Nordlia]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:~~Glemmastad~~]]		[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: /* Kilder */

2010-11-15T14:41:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 14:41
Linje 17:		Linje 17:
	*Folketellinga i 1875 for Østre Toten		*Folketellinga i 1875 for Østre Toten
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00528&gardpostnr=58&merk=58#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00528&gardpostnr=58&merk=58#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
	*Gjestrum, John Aage: "Taarene rand ned efter kindene paa hannem". Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712.)		*Gjestrum, John Aage: "Taarene rand ned efter kindene paa hannem". Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i [http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29777/1?size=medium&mode=0 Digitalarkivet])
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).

Kallrustad på 15. nov. 2010 kl. 14:32

2010-11-15T14:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|"Glemmestadstøen" kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet ~~alt~~ i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|"Glemmestadstøen" kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.

	Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.		Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.

Kallrustad: /* Kilder */

2010-11-15T14:32:12Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 14:32
Linje 17:		Linje 17:
	*Folketellinga i 1875 for Østre Toten		*Folketellinga i 1875 for Østre Toten
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00528&gardpostnr=58&merk=58#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00528&gardpostnr=58&merk=58#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
			*Gjestrum, John Aage: "Taarene rand ned efter kindene paa hannem". Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka [[Totn]] 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712.)
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=123 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).

Kallrustad på 15. nov. 2010 kl. 14:24

2010-11-15T14:24:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|"Glemmestadstøen" kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet alt i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ~~er belagt i skriftlige kilder fra tidlig~~ på ~~1700~~-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|"Glemmestadstøen" kan være identisk med Glemmastadstranda (kartutsnitt fra 1820, NGO).}}'''[[Glemmastadstranda]]''' var en husmannsplass under garden [[Ner-Glemmastad]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. I grenda gikk den bare under kortforma ''Stranda'' (dativ: i ''Strand'', uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet alt i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved [[Mjøsa\|fjorden]]. Glemmastadstranda kan være identisk med ''Glemmestadstøen'', som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.

	Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.		Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.

Kallrustad: /* Utkastelsessaken på "Glemmestadstøen" i 1712 */

2010-11-15T14:23:06Z

Utkastelsessaken på "Glemmestadstøen" i 1712

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 14:23
Linje 3:		Linje 3:
	Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.		Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.

	== Utkastelsessaken på "Glemmestadstøen" i 1712 ==		== Utkastelsessaken i "Glemmestadstøen" i 1712 ==

			Tingboka for Toten forteller om en konflikt mellom husmannen Mons Olsen og gardbrukerfolket på Glemmastad i 1712. Mons hadde blitt sagt opp fra plassen fordi bonden sjøl trengte jorda der. Det var imidlertid Mons som hadde rydda plassen og bygd husa, en gang på slutten av 1600-tallet.

			Mons stevna gardbruker Erik Glemmestad og mora hans, som var enke. Han mente han var sagt opp ulovlig, fordi et forlik fra 1700 ga ham rett til å beholde plassen så lenge han betalte leie og ellers var husbondsfolket "hørig og lydig som sig burde". Dessuten hadde han ikke fått noen kompensasjon for påkostningene på husa. Gardbrukeren kom imidlertid med et motsøksmål, der han hevda at Mons blant annet hadde hogd ved og tømmer ulovlig.

			Flere vitner var med på oppsigelsen, men de syntes nok dette var urimelig. Blant annet syntes [[Jacob Bjørnstad]] "synd i hannem huusmanden".
			Erik Glemmestad fikk heller ikke noen til å bevitne at Mons hadde drevet med ulovligheter. Det endte med forlik, der Mons skulle ha halvparten av hus og avling i seks år mot 1 riksdaler i årlig leie. Ville Erik etter disse seks åra ha tilbake plassen, måtte han betale Mons for det.

	== Kilder ==		== Kilder ==