Glommalinjen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 11:46

2023-02-28T11:46:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:46
Linje 7:		Linje 7:
	Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:		Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:

	«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».		{{sitat\|«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».}}

	Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.		Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T11:36:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 11:36
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]


	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:53:29Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:53
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:21:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:21
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke		[[Kategori:Viken fylke]]
	]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold fylke» til «[[Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:16:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Østfold fylke» til «Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:16
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Viken fylke
			]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 22. sep. 2014 kl. 07:20

2014-09-22T07:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|~~Utkikspost~~ ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]~~\|byline~~\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]].\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>
	{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]]\|Tommy Gildseth}}		{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]].\|Tommy Gildseth}}
	{{thumb\|Lagnes_brogalleri.jpg\|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]]\|Tommy Gildseth}}		{{thumb\|Lagnes_brogalleri.jpg\|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]].\|Tommy Gildseth}}
	Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:		Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:

Cnyborg på 4. sep. 2014 kl. 08:16

2014-09-04T08:16:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2014 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan ~~regnes~~ [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>

Cnyborg på 4. sep. 2014 kl. 08:15

2014-09-04T08:15:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2014 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regnes [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>

Cnyborg på 31. mar. 2014 kl. 09:08

2014-03-31T09:08:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 09:08
Linje 9:		Linje 9:
	«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».		«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».

	Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.		Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.

	Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige.		Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige.

TommyG: Bilder

2010-08-25T21:29:38Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2010 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje.		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}
			'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>
			{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]]\|Tommy Gildseth}}
			{{thumb\|Lagnes_brogalleri.jpg\|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]]\|Tommy Gildseth}}
	Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:		Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon: