Godtnok (Ringebu) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Oppland» til «fylke = Innlandet»

2020-05-13T06:22:42Z

Teksterstatting – «fylke = Oppland» til «fylke = Innlandet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Ringebu kommune\|Ringebu]]		\| kommune = [[Ringebu kommune\|Ringebu]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 65		\| gnr = 65
	\| bnr = 9		\| bnr = 9

Knut forkalsrud: /* Kilder og litteratur */

2017-02-07T07:50:16Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 07:50
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke VII, Noresund 1995 (med faksimile av 1953-utgaven).		*[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke VII, Noresund 1995 (med faksimile av 1953-utgaven).
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=medium&info=topp&hode=ja&show=34&uid=124966&js=j Panteregister for Ringebu (Digitalarkivet)]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=medium&info=topp&hode=ja&show=34&uid=124966&js=j Panteregister for Ringebu (Digitalarkivet)]
	*[[Ringebu ~~Historielag~~]]: ''Nedlagde heimar i Ringebu - og folket som budde der'', Otta 1996, s. 201.		*[[Ringebu historielag]]: ''Nedlagde heimar i Ringebu - og folket som budde der'', Otta 1996, s. 201.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ringebu kommune]]		[[Kategori:Ringebu kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-10T15:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 15:23
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ringebu kommune]]		[[Kategori:Ringebu kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Korr.

2014-05-04T11:40:36Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2014 kl. 11:40
Linje 26:		Linje 26:

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
	Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er igjen bebodd og fremdeles i slektens eie. (2014).		Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er igjen bebodd og fremdeles i slektens eie (2014).



	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Odnyst på 1. mai 2014 kl. 17:23

2014-05-01T17:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2014 kl. 17:23
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Godtnok (Ringebu)\|Godtnok]]''' er et småbruk i grenda [[Vekkom]] i [[Ringebu kommune]] (gnr. 65, bnr. 9). Bruket har om lag 15 mål jord, 39 mål beite, 98 mål skog og 44 mål anna areal. Godtnok var opphavelig husmannsplass under garden [[Elstad (Ringebu)\|Elstad]], nevnt i kirkebøkene fra 1741, men ble i 1943 sjøleierbruk. Her var det mjølkeku til 1976 og geit til 1980. Rundt 1987 ble småbruket folketomt, men jorda og beitet ble leid bort.		'''[[Godtnok (Ringebu)\|Godtnok]]''' er et småbruk i grenda Sør-Vekkom i [[Ringebu kommune]] (gnr. 65, bnr. 9). Bruket har om lag 15 mål jord, 39 mål beite, 98 mål skog og 44 mål anna areal. Godtnok var opphavelig husmannsplass under garden [[Elstad (Ringebu)\|Elstad]], nevnt i kirkebøkene fra 1741, men ble i 1943 sjøleierbruk. Her var det mjølkeku til 1976 og geit til 1980. Rundt 1987 ble småbruket folketomt, men jorda og beitet ble leid bort.

	Det humoristiske [[Godtnok\|stedsnavnet Godtnok]] var vanlig på [[Østlandet]] på 1800-tallet, som nemning på husmannsplasser, men nesten alle stedene er borte. Grunnen til nedleggelsene antydes kanskje i sjølve navnet; stedet var ikke spesielt attraktivt, bare ''godt nok''.		Det humoristiske [[Godtnok\|stedsnavnet Godtnok]] var vanlig på [[Østlandet]] på 1800-tallet, som nemning på husmannsplasser, men nesten alle stedene er borte. Grunnen til nedleggelsene antydes kanskje i sjølve navnet; stedet var ikke spesielt attraktivt, bare ''godt nok''.

Odnyst på 28. apr. 2014 kl. 12:26

2014-04-28T12:26:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2014 kl. 12:26
Linje 26:		Linje 26:

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
	Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er igjen bebodd og fremdeles i slektens eie.(2014).		Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er igjen bebodd og fremdeles i slektens eie. (2014).

Odnyst på 28. apr. 2014 kl. 12:25

2014-04-28T12:25:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2014 kl. 12:25
Linje 26:		Linje 26:

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
	Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er ~~fremdeles~~ bebodd og i slektens eie.(2014).		Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er igjen bebodd og fremdeles i slektens eie.(2014).

Odnyst på 25. apr. 2014 kl. 08:51

2014-04-25T08:51:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2014 kl. 08:51
Linje 26:		Linje 26:

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
	Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er fremdeles bebodd og i slektens eie.		Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er fremdeles bebodd og i slektens eie.(2014).

Odnyst på 25. apr. 2014 kl. 08:44

2014-04-25T08:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2014 kl. 08:44
Linje 26:		Linje 26:

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
	Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er fremdeles bebodd og i slektens eie.~~Skrevet av~~		Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er fremdeles bebodd og i slektens eie.

Odnyst: Skrevet av Oddbjørn Nystuen, sønn av Einar Godtnok.

2014-04-25T08:41:40Z

Skrevet av Oddbjørn Nystuen, sønn av Einar Godtnok.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2014 kl. 08:41
Linje 25:		Linje 25:
	Det humoristiske [[Godtnok\|stedsnavnet Godtnok]] var vanlig på [[Østlandet]] på 1800-tallet, som nemning på husmannsplasser, men nesten alle stedene er borte. Grunnen til nedleggelsene antydes kanskje i sjølve navnet; stedet var ikke spesielt attraktivt, bare ''godt nok''.		Det humoristiske [[Godtnok\|stedsnavnet Godtnok]] var vanlig på [[Østlandet]] på 1800-tallet, som nemning på husmannsplasser, men nesten alle stedene er borte. Grunnen til nedleggelsene antydes kanskje i sjølve navnet; stedet var ikke spesielt attraktivt, bare ''godt nok''.

	Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. ~~Slekta her~~ brukte ~~også~~ Godtnok som familienavn, men det døde ~~sannsynligvis~~ ut med Helga Godtnok (1903-93), ~~som dessuten var den siste som bodde på bruket~~ i ~~Ringebu~~.		Godtnok i Ringebu ble derimot et varig oppholdssted, trulig en av de få Godtnok-plassene som ble utskilt som eget bruk. Engebret Iversen Odlorønningen og hustru Ingeborg Thorstensdatter flyttet hit en gang mellom 1892 og 1895. Både de og deres 7 barn brukte Godtnok som familienavn, men det døde ut med Helga Godtnok (1903-93).
			Anna Øverland, datter av Edvard Godtnok, arvet stedet, og det er fremdeles bebodd og i slektens eie.Skrevet av


	Tilføyelse: Det stemmer nok at Helga Godtnok var den siste som brukte Godtnok som etternavn. Hun var min tante. Hennes 4 brødre og 2 søstre brukte det også, men alle deres etterkommere tok nye etternavn, etter bosted/ektefelle. (Tilføyelsen er skevet av Oddbjørn Nystuen, sønn av Einar Engebretsen Godtnok)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==