Gommerud (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:57Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 94		\| gnr = 94
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 6. feb. 2018 kl. 09:15

2018-02-06T09:15:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2018 kl. 09:15
Linje 32:		Linje 32:
	I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.		I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.

	''[[Glitredammen]]'' (Verkensdammen) har vært oppdemt siden 1600-tallet og dagens dam og demning ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold\|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.		[[Glitredammen]] (Verkensdammen) har vært oppdemt siden 1600-tallet og dagens dam og demning ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold\|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.

	== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==		== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==

PaulVIF på 2. nov. 2017 kl. 12:48

2017-11-02T12:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:48
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk = 9 [[husmannsplass]]er, 690 bruksnummer		\| bruk = 9 [[husmannsplass]]er, 690 bruksnummer
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Gommerudveien]] 13		\| gateadr = [[Gommerudveien (Bærum)\|Gommerudveien]] 13
	\| postnr = 1348 Rykkinn		\| postnr = 1348 Rykkinn
	}}		}}

PaulVIF på 2. nov. 2017 kl. 12:46

2017-11-02T12:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:46
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Gommerud		\| navn = Gommerud
	\| bilde = Gommerud gård.jpg		\| bilde = Gommerud gård.jpg
	\| bildetekst = Gommerud{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		\| bildetekst = Gommerud, våningshuset til høyre.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	\| altnavn = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud		\| altnavn = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 2. nov. 2017 kl. 12:46

2017-11-02T12:46:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:46
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1348 Rykkinn		\| postnr = 1348 Rykkinn
	}}		}}
			{{thumb\|Gommerud detalj.jpg\|Detalj fra oppbyggingen mot veien opp til gården. Våningshuset i bakgrunnen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Gommerud (gård i Bærum)\|Gommerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 94, beliggende mellom [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]]. Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var i [[1613]] en [[fullgård]].		'''[[Gommerud (gård i Bærum)\|Gommerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 94, beliggende mellom [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]]. Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var i [[1613]] en [[fullgård]].

PaulVIF på 2. nov. 2017 kl. 12:40

2017-11-02T12:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:40
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Gommerud		\| navn = Gommerud
	\| bilde =		\| bilde = Gommerud gård.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Gommerud{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	\| altnavn = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud		\| altnavn = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 27. jun. 2017 kl. 14:09

2017-06-27T14:09:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 14:09
Linje 31:		Linje 31:
	I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.		I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.

	''[[Glitredammen]]'' (Verkensdammen) ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold\|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.		''[[Glitredammen]]'' (Verkensdammen) har vært oppdemt siden 1600-tallet og dagens dam og demning ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold\|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.

	== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==		== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==

PaulVIF på 19. jan. 2017 kl. 10:13

2017-01-19T10:13:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 10:13
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn = Gudmundrud		\| altnavn = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Middelalderen]]		\| ryddet = [[Middelalderen]]
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 94		\| gnr = 94
	\| bnr = ~~7 [[husmannsplass]]er~~		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk = 9 [[husmannsplass]]er, 690 bruksnummer
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Gommerudveien]] 13		\| gateadr = [[Gommerudveien]] 13
Linje 27:		Linje 27:
	[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam (karpedam) på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i [[Lommedalselva]] på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam (karpedam) på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i [[Lommedalselva]] på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.

	Etter en stor brann på gården i 1762 ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]]. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)\|Bjerke gård]], ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved [[Langleiken (Bærum)\|Langleiken]] på toppen av [[Magasinbakken (Bærum)\|Magasinbakken]] og ble revet i 1965.		Etter en stor brann på gården i 1762 hvor det store våningshuset og uthusene brant ned, ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]]. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)\|Bjerke gård]], ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved [[Langleiken (Bærum)\|Langleiken]] på toppen av [[Magasinbakken (Bærum)\|Magasinbakken]] og ble revet i 1965.

	I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.		I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.
Linje 34:		Linje 34:

	== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==		== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==
	Baksteplassen i Gommerudhavna, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.		Baksteplassen i Gommerudhavna, Eliasbråten, Tråserud, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9320203\|N\|10.4898436\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9320203\|N\|10.4898436\|Ø}}

PaulVIF på 18. jan. 2017 kl. 14:33

2017-01-18T14:33:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2017 kl. 14:33
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Gommerudveien]]		\| gateadr = [[Gommerudveien]] 13
	\| postnr = 1348 Rykkinn		\| postnr = 1348 Rykkinn
	}}		}}

PaulVIF på 18. jan. 2017 kl. 14:22

2017-01-18T14:22:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2017 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gommerud (gård i Bærum)\|Gommerud]]'''~~, gårdsnr. 94~~ i ~~vestre~~ Bærum, mellom Rykkinn og Bærums Verk~~, tidligere gård som var~~ ryddet i middelalderen og var i 1613 en fullgård.		{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Gommerud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Gudmundrud
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Middelalderen]]
			\| utskilt =
			\| sted = [[Gommerud (Bærum)\|Gommerud]], [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 94
			\| bnr = 7 [[husmannsplass]]er
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr = [[Gommerudveien]]
			\| postnr = 1348 Rykkinn
			}}
			'''[[Gommerud (gård i Bærum)\|Gommerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 94, beliggende mellom [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]]. Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var i [[1613]] en [[fullgård]].

	Navnet ble tidligere skrevet ''Gudmundrud''. Det er altså gården som Gudmund ryddet. Det er usikkert om gården ble avfolket ved Svartedauden. Ved sin død i 1604 var det bygdekaksen Bjørn Hauger som eide Gommerud gård. Han var kirkeverge for Tanum kirke, men fikk i 1595 påpakning for dårlig vedlikehold av kirken. Gården ~~kom under Kronen~~ i 1615 og ble gitt til Bærums Verk~~; den~~ har siden ligget under ~~Verket~~ og var hovedgården for ~~Jernverket~~.		Navnet ble tidligere skrevet ''Gudmundrud''. Det er altså gården som Gudmund ryddet. Det er usikkert om gården ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Ved sin død i 1604 var det bygdekaksen Bjørn Hauger som eide Gommerud gård. Han var kirkeverge for [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], men fikk i 1595 påpakning for dårlig vedlikehold av kirken. Gården ble [[krongods]] i 1615 og ble gitt til [[Bærums Verk]], og har siden ligget under dette og var hovedgården for jernverket.

	Johan Krefting bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i Lommedalselva på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.		[[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam (karpedam) på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i [[Lommedalselva]] på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.

	Etter en stor brann på gården i 1762 ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for Anna Krefting. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på Bjerke gård, ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved Langleiken på toppen av Magasinbakken og ble revet i 1965.		Etter en stor brann på gården i 1762 ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting]]. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)\|Bjerke gård]], ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved [[Langleiken (Bærum)\|Langleiken]] på toppen av [[Magasinbakken (Bærum)\|Magasinbakken]] og ble revet i 1965.

	I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.		I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.

	''Glitredammen'' (Verkensdammen) ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved ~~Spikerbruksfallet~~ åpnet. Broen over Lomma ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. Gommerudbanen var en skytebane som verkseieren Carl Otto Løvenskiold leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da Løvenskioldbanen ble ~~bygd~~ til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.		''[[Glitredammen]]'' (Verkensdammen) ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold\|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.

	== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==		== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==
	Baksteplassen i Gommerudhavna, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.		Baksteplassen i Gommerudhavna, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.~~93253504890297~~\|N\|10.~~488996486755354~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9320203\|N\|10.4898436\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Rykkinn]]		[[Kategori:Rykkinn]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]