Gothalfske kobbergruver - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. okt. 2020 kl. 09:03

2020-10-13T09:03:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 09:03
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Oslomarka~~]]		[[Kategori:Lillomarka]]
	[[Kategori:Etableringer i 1704]]		[[Kategori:Etableringer i 1704]]
	[[Kategori:Opphør i 1750]]		[[Kategori:Opphør i 1750]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Rester idag */

2019-11-29T08:50:12Z

Rester idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 08:50
Linje 17:		Linje 17:
	== Rester idag ==		== Rester idag ==
	Det er i dag rester av gruveganger og skjerp rundt Alnsjøen og [[Svartkulp (Lillomarka)\|Svartkulp]], men de viktigste gruvene sør for [[Steinbruvannet]] er idag borte som følge av virksomheten til Huken pukkverk, bortsett fra noen få rester ved Støytrenna og Gruesletta ved [[Bergensveien (Oslo)\|Bergensveien]].		Det er i dag rester av gruveganger og skjerp rundt Alnsjøen og [[Svartkulp (Lillomarka)\|Svartkulp]], men de viktigste gruvene sør for [[Steinbruvannet]] er idag borte som følge av virksomheten til Huken pukkverk, bortsett fra noen få rester ved Støytrenna og Gruesletta ved [[Bergensveien (Oslo)\|Bergensveien]].

			[[Vettakollen skjerp]] ved [[Båntjern]] på [[Vettakollen]] var et forsøk fra 1704 fram til 1717. I dag er det ligger en 16 m dyp og inngjerdet gruve i terrenget.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Driften */

2019-02-28T17:02:17Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 17:02
Linje 5:		Linje 5:

	== Driften ==		== Driften ==
	Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (er borte nå som følge av [[Huken ~~pukkverk~~]]) og under [[Ravnkollen]].		Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (er borte nå som følge av [[Huken pukk- og asfaltverk]]) og under [[Ravnkollen]].

	Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.		Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.

PaulVIF: /* Ny virksomhet */

2019-02-28T15:25:47Z

Ny virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 15:25
Linje 13:		Linje 13:

	== Ny virksomhet ==		== Ny virksomhet ==
	Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.		Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig]] gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.

	== Rester idag ==		== Rester idag ==

PaulVIF: /* Rester idag */

2019-02-28T12:12:13Z

Rester idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:

	== Rester idag ==		== Rester idag ==
			Det er i dag rester av gruveganger og skjerp rundt Alnsjøen og [[Svartkulp (Lillomarka)\|Svartkulp]], men de viktigste gruvene sør for [[Steinbruvannet]] er idag borte som følge av virksomheten til Huken pukkverk, bortsett fra noen få rester ved Støytrenna og Gruesletta ved [[Bergensveien (Oslo)\|Bergensveien]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 11:06

2019-02-28T11:06:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 11:06
Linje 13:		Linje 13:

	== Ny virksomhet ==		== Ny virksomhet ==
	Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie de Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.		Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.

	== Rester idag ==		== Rester idag ==

PaulVIF: /* Ny virksomhet */

2019-02-28T11:04:41Z

Ny virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 11:04
Linje 13:		Linje 13:

	== Ny virksomhet ==		== Ny virksomhet ==
	Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.		Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie de Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.

	== Rester idag ==		== Rester idag ==

PaulVIF: /* Ny virksomhet */

2019-02-28T11:01:02Z

Ny virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 11:01
Linje 13:		Linje 13:

	== Ny virksomhet ==		== Ny virksomhet ==
	~~Selskapet~~ [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.		Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i området igjen i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.

	== Rester idag ==		== Rester idag ==

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 10:44

2019-02-28T10:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|Gruvene ved [[Alnsjøen]] i [[Lillomarka]].\|''Det norske næringsliv''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|Gruvene ved [[Alnsjøen]] i [[Lillomarka]].\|''Det norske næringsliv''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}
	'''[[Gothalfske kobbergruver]]''', også omtalt som ''Det Gothaltsche Kaaber-Werk'', var et privat gruveselskap som ble opprettet og drevet i [[Lillomarka]] ved [[Grorud]] i Oslo fra 1704 av [[Frederik von Gabel]], som var [[stattholder]] i Norge fra 1699 til sin død i 1708.		'''[[Gothalfske kobbergruver]]''', også omtalt som ''Det Gothaltsche Kaaber-Werk'', var et privat gruveselskap som ble opprettet og drevet i [[Lillomarka]] ved [[Grorud]] i Oslo fra 1704 av [[Frederik von Gabel]], som var [[stattholder]] i Norge fra 1699 til sin død i 1708. Navnet kommer fra [[tysk]]: ''Gott Halde'', hvor ''Halde'' betyr slagghaug. Virksomheten varte, med en del avbrudd, fram til 1750.

	Gabel hadde gjort ulike forsøk på å sikre seg bergverksrettigheter, blant annet for å kunne finansiere sin ekstravagante livsførsel. Da noen bønder ved århundreskiftet fant noen forekomster av [[kobber]] i Lillomarka, kjøpte han finnerretten til 11 skjerp (prøvegruver) av disse bøndene og fikk i 1705 kongens godkjennelse til å starte gruvedrift. Med dette fulgte som vanlig i denne tiden også en stor «circumferens», det området der bøndene var pliktige til å avlevere tømmer, ved og kull til den prisen verket fastsatte.		Gabel hadde gjort ulike forsøk på å sikre seg bergverksrettigheter, blant annet for å kunne finansiere sin ekstravagante livsførsel. Da noen bønder ved århundreskiftet fant noen forekomster av [[kobber]] i Lillomarka, kjøpte han finnerretten til 11 skjerp (prøvegruver) av disse bøndene og fikk i 1705 kongens godkjennelse til å starte gruvedrift. Med dette fulgte som vanlig i denne tiden også en stor «circumferens», det området der bøndene var pliktige til å avlevere tømmer, ved og kull til den prisen verket fastsatte.

	== Driften ==		== Driften ==
	Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (de er ~~sprengt vekk~~ nå) og under [[Ravnkollen]].		Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (er borte nå som følge av [[Huken pukkverk]]) og under [[Ravnkollen]].

	Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.		Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.
Linje 11:		Linje 11:
	== Opphør ==		== Opphør ==
	Gabel døde under et besøk hos kong [[Frederik IV]] i [[København]] i juni 1708. Da ble driften av kobberverket nedlagt av hans sønn, som selv var bergverksmann. De tyske nøkkelfolkene på verket ble hentet til København for å drive kongens private lille smelteverk på [[Amalienborg]]. Våren etter ble de sendt til [[Årdal kobberverk\|kobberverket i Årdal]], som kongen hadde overtatt. Dit dro også endel av de andre tidligere ansatte ved det Gotthalfske verket.		Gabel døde under et besøk hos kong [[Frederik IV]] i [[København]] i juni 1708. Da ble driften av kobberverket nedlagt av hans sønn, som selv var bergverksmann. De tyske nøkkelfolkene på verket ble hentet til København for å drive kongens private lille smelteverk på [[Amalienborg]]. Våren etter ble de sendt til [[Årdal kobberverk\|kobberverket i Årdal]], som kongen hadde overtatt. Dit dro også endel av de andre tidligere ansatte ved det Gotthalfske verket.

			== Ny virksomhet ==
			Selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] tok opp igjen virksomheten i 1880 og drev fram til 1898. Det ble gjort noen nye forsøk i 1907, og råvaremangelen under [[andre verdenskrig gjorde at de tyske okkupasjonsmyndighetene vurdere muligheter for ny utvinning.

			== Rester idag ==


	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 28:		Linje 34:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Etableringer i 1704]]		[[Kategori:Etableringer i 1704]]
			[[Kategori:Opphør i 1750]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 07:19

2019-02-28T07:19:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 07:19
Linje 4:		Linje 4:
	Gabel hadde gjort ulike forsøk på å sikre seg bergverksrettigheter, blant annet for å kunne finansiere sin ekstravagante livsførsel. Da noen bønder ved århundreskiftet fant noen forekomster av [[kobber]] i Lillomarka, kjøpte han finnerretten til 11 skjerp (prøvegruver) av disse bøndene og fikk i 1705 kongens godkjennelse til å starte gruvedrift. Med dette fulgte som vanlig i denne tiden også en stor «circumferens», det området der bøndene var pliktige til å avlevere tømmer, ved og kull til den prisen verket fastsatte.		Gabel hadde gjort ulike forsøk på å sikre seg bergverksrettigheter, blant annet for å kunne finansiere sin ekstravagante livsførsel. Da noen bønder ved århundreskiftet fant noen forekomster av [[kobber]] i Lillomarka, kjøpte han finnerretten til 11 skjerp (prøvegruver) av disse bøndene og fikk i 1705 kongens godkjennelse til å starte gruvedrift. Med dette fulgte som vanlig i denne tiden også en stor «circumferens», det området der bøndene var pliktige til å avlevere tømmer, ved og kull til den prisen verket fastsatte.

			== Driften ==
	Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (de er sprengt vekk nå) og under [[Ravnkollen]].		Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen]] der [[Alna]] har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved [[Huken (Oslo)\|Huken]] (de er sprengt vekk nå) og under [[Ravnkollen]].

	Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.		Malmen fra disse to gruvene ble fraktet over Alnsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med malm fra en rekke mindre skjerp rundt sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men senere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet.

			== Opphør ==
			Gabel døde under et besøk hos kong [[Frederik IV]] i [[København]] i juni 1708. Da ble driften av kobberverket nedlagt av hans sønn, som selv var bergverksmann. De tyske nøkkelfolkene på verket ble hentet til København for å drive kongens private lille smelteverk på [[Amalienborg]]. Våren etter ble de sendt til [[Årdal kobberverk\|kobberverket i Årdal]], som kongen hadde overtatt. Dit dro også endel av de andre tidligere ansatte ved det Gotthalfske verket.

	== Kilder ==		== Kilder ==