Gråkallbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:03:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:03
Linje 70:		Linje 70:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

PaulVIF på 12. sep. 2021 kl. 08:19

2021-09-12T08:19:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2021 kl. 08:19
Linje 28:		Linje 28:
	Gråkallbanen etablerte et eget byggekontor som skulle stå for salg av tomter og bistå kjøperne med tegninger og kostnadsoverslag. Arkitektene Rode og Vesterlid ble ansatt. Kontoret skulle åpne mai [[1925]] i banens kontorbygning ved endeholdeplassen i St. Olavs gate, ifølge avisen [[Nidaros]] 2. mai 1925. De dårlige konjunkturene som slo inn tidlig på [[1920-tallet]] stanset imidlertid den planlagte utviklingen.		Gråkallbanen etablerte et eget byggekontor som skulle stå for salg av tomter og bistå kjøperne med tegninger og kostnadsoverslag. Arkitektene Rode og Vesterlid ble ansatt. Kontoret skulle åpne mai [[1925]] i banens kontorbygning ved endeholdeplassen i St. Olavs gate, ifølge avisen [[Nidaros]] 2. mai 1925. De dårlige konjunkturene som slo inn tidlig på [[1920-tallet]] stanset imidlertid den planlagte utviklingen.

	Helt uavhengig av baneselskapet, hadde stadsarkitekt Sverre Pedersen (senere [[NTH]]-professor i arkitektur og byplanlegging) allerede i [[1918]] presentert sin idé for byens videre utvikling. Den var basert på havebyer som skulle betjenes med [[forstadsbane]]r. Året etter utdypet han dette i en artikkel i Teknisk Ukeblad. Gråkallbanen gikk inn som den ene av disse. Den andre var en bane til Sluppen, dvs. i forlengelsen av sporveiens linje 2 til Øya. Dette prosjektet ble fremmet av Sporveien nær femti år senere, men skrinlagt etter protester fra veimyndighetene. Hensynet til biltrafikken var i mellomtiden blitt mest tungtveiende. Den tredje linjen var mest ambisiøs, og hadde visse paralleller til Gråkallbanen: Med [[Lademoen \|Lademoen]] som utgangspunkt skulle den føres opp til friluftsområdene nær Jonsvannet. Men allerede fra 1920 ble det etablert bilrute til Jonsvannet. (Spørsmålet om en sporveislinje på tilnærmet samme trasé ble utredet på slutten av [[1970-tallet]].) Den siste banen var etablert allerede i [[1882]], som den bynære del av [[Meråkerbanen]]. Pedersen så her for seg utviklingspotensialet omkring jernbanestasjonene Leangen, Charlottenlund og Ranheim.		Helt uavhengig av baneselskapet, hadde stadsarkitekt Sverre Pedersen (senere [[NTH]]-professor i arkitektur og byplanlegging) allerede i [[1918]] presentert sin idé for byens videre utvikling. Den var basert på havebyer som skulle betjenes med [[forstadsbane]]r. Året etter utdypet han dette i en artikkel i Teknisk Ukeblad. Gråkallbanen gikk inn som den ene av disse. Den andre var en bane til Sluppen, dvs. i forlengelsen av sporveiens linje 2 til Øya. Dette prosjektet ble fremmet av Sporveien nær femti år senere, men skrinlagt etter protester fra veimyndighetene. Hensynet til biltrafikken var i mellomtiden blitt mest tungtveiende. Den tredje linjen var mest ambisiøs, og hadde visse paralleller til Gråkallbanen: Med [[Lademoen \|Lademoen]] som utgangspunkt skulle den føres opp til friluftsområdene nær [[Jonsvannet]]. Men allerede fra 1920 ble det etablert bilrute til Jonsvannet. (Spørsmålet om en sporveislinje på tilnærmet samme trasé ble utredet på slutten av [[1970-tallet]].) Den siste banen var etablert allerede i [[1882]], som den bynære del av [[Meråkerbanen]]. Pedersen så her for seg utviklingspotensialet omkring jernbanestasjonene Leangen, Charlottenlund og Ranheim.

	{{thumb\|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg\|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. [[Lian restaurant]] i bakgrunnen. [[Funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».\|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}		{{thumb\|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg\|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. [[Lian restaurant]] i bakgrunnen. [[Funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».\|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}

PaulVIF: /* Forstadsbane til Trondheims bymark? */

2020-10-30T09:53:12Z

Forstadsbane til Trondheims bymark?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 09:53
Linje 5:		Linje 5:

	== Forstadsbane til Trondheims bymark? ==		== Forstadsbane til Trondheims bymark? ==
	Det hadde vært løselig tale om en bane til utfluktsmålet [[Fjellsætra (Trondheim)\|Fjellseter]] oppunder fjellet Gråkallen i Bymarka. Sikkert inspirert av [[Holmenkollbanen]] i [[Kristiania]]. Men den utløsende faktor for mer konkret planlegging skal ha vært at bilruten som allerede var etablert fra Torvet ikke kom den dagen i [[1916]] da tre herrer skulle ta sin lunsjutflukt til Fjellseter. - En hotelleier og to fra Nordenfjeldske Dampskibsselskab – hvorav den dynamiske engelske reklamemannen [[Robert Millar]] tok grep for å selge inn ideen til byens næringsliv og skiklubb. Ideen fikk unison tilslutning. Det ble utarbeidet flere alternative forslag til trasé. Anleggsarbeidet begynte i [[1922]] og strekningen til Munkvoll på Byåsen ble åpnet i [[1924]]. Året etter kom banen til Ugla og først i [[1933]] til Lian i utkanten av Bymarka. Videre utbygging til Fjellseter ble det aldri noe av.		Det hadde vært løselig tale om en bane til utfluktsmålet [[Fjellsætra (Trondheim)\|Fjellseter]] oppunder fjellet Gråkallen i [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]]. Sikkert inspirert av [[Holmenkollbanen]] i [[Kristiania]]. Men den utløsende faktor for mer konkret planlegging skal ha vært at bilruten som allerede var etablert fra Torvet ikke kom den dagen i [[1916]] da tre herrer skulle ta sin lunsjutflukt til Fjellseter. - En hotelleier og to fra Nordenfjeldske Dampskibsselskab – hvorav den dynamiske engelske reklamemannen [[Robert Millar]] tok grep for å selge inn ideen til byens næringsliv og skiklubb. Ideen fikk unison tilslutning. Det ble utarbeidet flere alternative forslag til trasé. Anleggsarbeidet begynte i [[1922]] og strekningen til Munkvoll på Byåsen ble åpnet i [[1924]]. Året etter kom banen til Ugla og først i [[1933]] til Lian i utkanten av Bymarka. Videre utbygging til Fjellseter ble det aldri noe av.

	== Etablering av selskapet ==		== Etablering av selskapet ==

PaulVIF: /* Planer for byutvikling */

2019-12-05T12:19:51Z

Planer for byutvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 12:19
Linje 24:		Linje 24:

	== Planer for byutvikling ==		== Planer for byutvikling ==
	Ved siden av turtrafikken, så selskapet også for seg utbygging langs banen for å skaffe et større og mer fast trafikkgrunnlag. I [[1920]] bodde det bare 1900 mennesker på Byåsen, og langt fra alle sognet til banens trasé. Selskapet kjøpte derfor allerede i 1916 inn et areal på 3000 mål langs banen. Det strakte seg fra Søndre Hoem, Munkvoll og Ugla og forbi Lian. Året etter ble det lyst ut en nordisk arkitektkonkurranse for regulering av området. Blant 19 deltagere vant arkitekt Oscar Hoff, [[Kristiania]], med forslaget Nasjonale linjer. Han hadde også hadde seiret i konkurransene om hovedstadens havebyer [[Ullevål Hageby\|Ullevål]] og [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]]. Hovedtrekkene skulle være villabebyggelse nedenfor Ugla, hyttebebyggelse videre oppover mot Lian. Munkvoll, hvor banen skulle få sin base, var tenkt som Byåsens sentrum, med offentlige bygninger og forretningsgårder i mur. I høyereliggende utsiktsområder skulle det bli parkanlegg.		Ved siden av turtrafikken, så selskapet også for seg utbygging langs banen for å skaffe et større og mer fast trafikkgrunnlag. I [[1920]] bodde det bare 1900 mennesker på Byåsen, og langt fra alle sognet til banens trasé. Selskapet kjøpte derfor allerede i 1916 inn et areal på 3000 mål langs banen. Det strakte seg fra Søndre Hoem, Munkvoll og Ugla og forbi Lian. Året etter ble det lyst ut en nordisk arkitektkonkurranse for regulering av området. Blant 19 deltagere vant arkitekt [[Oscar Hoff]], [[Kristiania]], med forslaget Nasjonale linjer. Han hadde også hadde seiret i konkurransene om hovedstadens havebyer [[Ullevål Hageby\|Ullevål]] og [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]]. Hovedtrekkene skulle være villabebyggelse nedenfor Ugla, hyttebebyggelse videre oppover mot Lian. Munkvoll, hvor banen skulle få sin base, var tenkt som Byåsens sentrum, med offentlige bygninger og forretningsgårder i mur. I høyereliggende utsiktsområder skulle det bli parkanlegg.

	Gråkallbanen etablerte et eget byggekontor som skulle stå for salg av tomter og bistå kjøperne med tegninger og kostnadsoverslag. Arkitektene Rode og Vesterlid ble ansatt. Kontoret skulle åpne mai [[1925]] i banens kontorbygning ved endeholdeplassen i St. Olavs gate, ifølge avisen [[Nidaros]] 2. mai 1925. De dårlige konjunkturene som slo inn tidlig på [[1920-tallet]] stanset imidlertid den planlagte utviklingen.		Gråkallbanen etablerte et eget byggekontor som skulle stå for salg av tomter og bistå kjøperne med tegninger og kostnadsoverslag. Arkitektene Rode og Vesterlid ble ansatt. Kontoret skulle åpne mai [[1925]] i banens kontorbygning ved endeholdeplassen i St. Olavs gate, ifølge avisen [[Nidaros]] 2. mai 1925. De dårlige konjunkturene som slo inn tidlig på [[1920-tallet]] stanset imidlertid den planlagte utviklingen.
Linje 31:		Linje 31:

	{{thumb\|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg\|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. [[Lian restaurant]] i bakgrunnen. [[Funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».\|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}		{{thumb\|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg\|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. [[Lian restaurant]] i bakgrunnen. [[Funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».\|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}

	== Endelig til Lian ==		== Endelig til Lian ==
	Tilbake til Gråkallbanen. Økonomien stanset den videre utbygging til Lian, som ville være mer attraktivt som endepunkt: For skiløpere i Bymarka på vinteren, badegjester i Lianvannet om sommeren og en praktfull utsikt hele året. Men i [[1931]] brant Ugla Gjestgiveri. Forsikringsselskapet tillot at erstatningen ble brukt til å oppføre [[Lian restaurant\|restaurant på Lian]]. Dermed ble det også grunnlag for baneforlengelsen. Restauranten sto ferdig i 1933. (På [[Fjellsætra (Trondheim)\|Fjellseter]], som opprinnelig var tenkt som banens endepunkt, hadde hotellet brent allerede i 1917. Dessuten var bussruten nå vel innarbeidet og mer regulær enn den hadde vært i 1916.)		Tilbake til Gråkallbanen. Økonomien stanset den videre utbygging til Lian, som ville være mer attraktivt som endepunkt: For skiløpere i Bymarka på vinteren, badegjester i Lianvannet om sommeren og en praktfull utsikt hele året. Men i [[1931]] brant Ugla Gjestgiveri. Forsikringsselskapet tillot at erstatningen ble brukt til å oppføre [[Lian restaurant\|restaurant på Lian]]. Dermed ble det også grunnlag for baneforlengelsen. Restauranten sto ferdig i 1933. (På [[Fjellsætra (Trondheim)\|Fjellseter]], som opprinnelig var tenkt som banens endepunkt, hadde hotellet brent allerede i 1917. Dessuten var bussruten nå vel innarbeidet og mer regulær enn den hadde vært i 1916.)

PaulVIF: /* Banen bygges, vogner kjøpes */

2019-07-02T11:37:46Z

Banen bygges, vogner kjøpes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 11:37
Linje 14:		Linje 14:

	== Banen bygges, vogner kjøpes ==		== Banen bygges, vogner kjøpes ==
	Byggearbeidet startet i [[1918]]. Arbeidet stoppet opp etter et par år pga. finansieringsvansker. Etter ny oppstart i 1922, og med brukte skinner og ~~bru~~ fra [[Meråkerbanen]], kunne banen åpnes frem til Munkvoll 18. juli [[1924]].		Byggearbeidet startet i [[1918]]. Arbeidet stoppet opp etter et par år pga. finansieringsvansker. Etter ny oppstart i 1922, og med brukte skinner og [[Hoemsbrua]] fra [[Meråkerbanen]], kunne banen åpnes frem til Munkvoll 18. juli [[1924]]. Hoemsrua var opprinnelig i bruk som ''Funna viadukt'' (bygget i perioden 1917–1918) over elva [[Funna]] på [[Meråkerbanen]] om lag to kilometer nordvest for [[Meråker]]. Da jernbanestrekningen ble utbedret for å tillate høyere akseltrykk, ble konstruksjonen dermed vurdert til å være for svak.
	{{thumb\|Pedersens plan.jpg\|Sverre Pedersens kart fra 1918. 1: Lian (Gråkallbanen), 2: Sluppen. 3: Jonsvannet. 4: Ranheim (Meråkerbanen).\|Sverre Pedersen. Teknisk Ukeblad 1919}}		{{thumb\|Pedersens plan.jpg\|Sverre Pedersens kart fra 1918. 1: Lian (Gråkallbanen), 2: Sluppen. 3: Jonsvannet. 4: Ranheim (Meråkerbanen).\|Sverre Pedersen. Teknisk Ukeblad 1919}}
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>

PaulVIF: /* Banen bygges, vogner kjøpes */

2019-07-02T11:35:59Z

Banen bygges, vogner kjøpes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 11:35
Linje 19:		Linje 19:
	Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>		Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>
	200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>		200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>
	Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>		Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra [[Meråkerbanen]] ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>
	Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>		Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Banen bygges, vogner kjøpes */

2019-07-02T10:45:51Z

Banen bygges, vogner kjøpes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 10:45
Linje 19:		Linje 19:
	Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>		Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>
	200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>		200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>
	Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på Hoemsbrua: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>		Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>
	Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>		Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 9. apr. 2019 kl. 10:07

2019-04-09T10:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 10:07
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Strinda]]		[[Kategori:Strinda]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */

2019-04-09T10:06:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 10:06
Linje 65:		Linje 65:
	* Rutebilsaker, Statens vegvesens arkiv, Statsarkivet i Trondheim.		* Rutebilsaker, Statens vegvesens arkiv, Statsarkivet i Trondheim.
	* [https://www.trondheim.no/grakallbanen Gråkallbanen] på trondheim.no		* [https://www.trondheim.no/grakallbanen Gråkallbanen] på trondheim.no
	* [www.~~graakallbanen~~.no Banens nettsted]		* [https://www.boreal.no/rutetilbud/bane/grakallbanen/ Banens nettsted]

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

PaulVIF: /* Kilder */

2019-04-09T10:05:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 10:05
Linje 63:		Linje 63:
	* Pedersen, Sverre: Boligsaken, særlig med Henblik paa Kommunenes Boligspørsmaal. Teknisk Ukeblad nr. 45 1919.		* Pedersen, Sverre: Boligsaken, særlig med Henblik paa Kommunenes Boligspørsmaal. Teknisk Ukeblad nr. 45 1919.
	* Reguleringskonkurrancen for Graakalbanens eiendomme. Dagsposten 8.11.17.		* Reguleringskonkurrancen for Graakalbanens eiendomme. Dagsposten 8.11.17.
	* Rutebilsaker, Statens vegvesens arkiv, Statsarkivet i Trondheim.*		* Rutebilsaker, Statens vegvesens arkiv, Statsarkivet i Trondheim.
			* [https://www.trondheim.no/grakallbanen Gråkallbanen] på trondheim.no
			* [www.graakallbanen.no Banens nettsted]

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 11:35
Linje 19:		Linje 19:
	Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>		Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>
	200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>		200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>
	Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>		Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra [[Meråkerbanen]] ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>
	Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>		Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 10:45
Linje 19:		Linje 19:
	Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>		Gråkallbanen i Bergsli gate.png\|Prosjektet Gråkallbanen er realisert. Første tog på åpningsdagen. Ila i bakgrunnen. <small>Ukjent/NTNU UB</small>
	200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>		200 Trondhjem. Graakallbanen - no-nb digifoto 20150622 00117 bldsa PK17240.jpg\|Trikk fra Gråkallbanen på Hoemsbrua på Byåsen.1924-1930. <small>Ukjent/Nasjonalbiblioteket</small>
	Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på Hoemsbrua: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>		Gråkallbanen på Hoemsbrua.png\|Gråkallbanen på [[Hoemsbrua]]: Funna viadukt fra Meråkerbanen ble til Hoemsbrua. Med HaWa motorvogn 1924 og Skabo tilhenger 1947. <small>Klaus Forbregd/NTNU UB</small>
	Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>		Ugla stasjon.jpg\|Gråkallbanens åpningstog på Ugla stasjon. Vassfjellet i bakgrunnen til høyre. <small>Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum</small>
	</gallery>		</gallery>