Grønland (øy) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:36

2023-05-09T06:36:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etter hvert		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etter hvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.
	en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	== Norrøn bosetting i middelalderen ==		== Norrøn bosetting i middelalderen ==
	[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at inuitter levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.		[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at inuitter levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:47Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble ~~etterhvert~~ en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etter hvert
			en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	== Norrøn bosetting i middelalderen ==		== Norrøn bosetting i middelalderen ==

PaulVIF: /* Misjon og kolonisering */

2021-09-09T17:23:41Z

Misjon og kolonisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2021 kl. 17:23
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b031.jpg\|Inuittkvinner i folkedrakt i Nuuk i 1932.\|K. Lynge/Nansensamlinga.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b031.jpg\|Inuittkvinner i folkedrakt i Nuuk i 1932.\|K. Lynge/Nansensamlinga.}}

	På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede\|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet.		På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske [[herrnhuterne]] grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede\|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet.

	I 1776 opprettet Danmark [[Den Kongelige Grønlandske Handel]] (KGH), som hadde monopol på handel med Grønland. Med unntak av tida under [[napoleonskrigene]], da handelen var helt blokkert, gikk handelen med overskudd, og nesten hele befolkningen levde av fangst på 1800-tallet og solgte overskuddet til KGH. I 1862 fikk Grønland et veldig begrenset indre sjølstyre, men fortsatte lenge ennå å være underordnet Danmark.		I 1776 opprettet Danmark [[Den Kongelige Grønlandske Handel]] (KGH), som hadde monopol på handel med Grønland. Med unntak av tida under [[napoleonskrigene]], da handelen var helt blokkert, gikk handelen med overskudd, og nesten hele befolkningen levde av fangst på 1800-tallet og solgte overskuddet til KGH. I 1862 fikk Grønland et veldig begrenset indre sjølstyre, men fortsatte lenge ennå å være underordnet Danmark.

Aslak Kittelsen: /* Misjon og kolonisering */

2021-09-09T08:49:18Z

Misjon og kolonisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2021 kl. 08:49
Linje 13:		Linje 13:

	== Misjon og kolonisering ==		== Misjon og kolonisering ==
			{{thumb\|No-nb bldsa 3b031.jpg\|Inuittkvinner i folkedrakt i Nuuk i 1932.\|K. Lynge/Nansensamlinga.}}

	På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede\|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet.		På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede\|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet.

Aslak Kittelsen på 9. sep. 2021 kl. 08:44

2021-09-09T08:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2021 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:

	Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med inuitter, hungersnød og sykdom.		Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med inuitter, hungersnød og sykdom.

			== Misjon og kolonisering ==
			På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede\|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet.

			I 1776 opprettet Danmark [[Den Kongelige Grønlandske Handel]] (KGH), som hadde monopol på handel med Grønland. Med unntak av tida under [[napoleonskrigene]], da handelen var helt blokkert, gikk handelen med overskudd, og nesten hele befolkningen levde av fangst på 1800-tallet og solgte overskuddet til KGH. I 1862 fikk Grønland et veldig begrenset indre sjølstyre, men fortsatte lenge ennå å være underordnet Danmark.

			I løpet av 1800-tallet ble østkysten, nordkysten, og til en viss grad innlandsisen utforsket av ulike eventyrere, blant annet krysset Fridtjof Nansen og fem andre ekspedisjonsmedlemmer innlandsisen på ski under sin [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd\|Grønlandsferd]] i 1888.

	== Grønlandssaken ==		== Grønlandssaken ==
Linje 20:		Linje 27:

	Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land. Danmark brakte saken inn for internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet.		Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land. Danmark brakte saken inn for internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet.

			== Litteratur ==
			* [https://snl.no/Gr%C3%B8nland Grønland] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Grønland (øy)]]		[[Kategori:Grønland (øy)]]

Aslak Kittelsen på 6. sep. 2021 kl. 11:28

2021-09-06T11:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	== ~~Historie~~ ==		== Norrøn bosetting i middelalderen ==
	[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at inuitter levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.		[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at inuitter levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.

Aslak Kittelsen på 6. sep. 2021 kl. 08:57

2021-09-06T08:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], inuittene, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at ~~eskimoer~~ levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.		== Historie ==
			[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at inuitter levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.

	Det var i [[middelalderen]] utstrakt handel med Grønland, primært over [[Bergen]]. Fra Grønland hentet man huder, skinn, pelsverk, hvalrosstann og vadmel, og fra Norge sendte man ut jern, korn og trevirke. Utvandringen fra Norge til Grønland fortsatte gjennom [[1000-tallet\|1000-]] og [[1100-tallet]]. Befolkningen kan ha kommet opp i omkring 4000 mennesker i høymiddelalderen, og det er funnet tufter fra mer enn 290 gårder. Den norrøne befolkninga var fordelt på to hovedområder, Vesterbygd og Austerbygd. Den sistnevnte var den største bosetningen.		Det var i [[middelalderen]] utstrakt handel med Grønland, primært over [[Bergen]]. Fra Grønland hentet man huder, skinn, pelsverk, hvalrosstann og vadmel, og fra Norge sendte man ut jern, korn og trevirke. Utvandringen fra Norge til Grønland fortsatte gjennom [[1000-tallet\|1000-]] og [[1100-tallet]]. Befolkningen kan ha kommet opp i omkring 4000 mennesker i høymiddelalderen, og det er funnet tufter fra mer enn 290 gårder. Den norrøne befolkninga var fordelt på to hovedområder, Vesterbygd og Austerbygd. Den sistnevnte var den største bosetningen.
Linje 9:		Linje 10:
	På begynnelsen av 1000-tallet ble [[kristendom]]men innført. I [[1124]] ble det opprettet eget bispedømme for Grønland, og i [[1153]] ble dette lagt under [[Nidaros bispedømme\|erkesetet i Nidaros]]. I [[1216]], under [[Håkon Håkonsson]], ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet. En kongsgård ble etablert i Austerbygd. På [[1300-tallet]] ble Grønlandshandelen begrenset til ett skip, [[Grønlandsknarren]].		På begynnelsen av 1000-tallet ble [[kristendom]]men innført. I [[1124]] ble det opprettet eget bispedømme for Grønland, og i [[1153]] ble dette lagt under [[Nidaros bispedømme\|erkesetet i Nidaros]]. I [[1216]], under [[Håkon Håkonsson]], ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet. En kongsgård ble etablert i Austerbygd. På [[1300-tallet]] ble Grønlandshandelen begrenset til ett skip, [[Grønlandsknarren]].

	Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med ~~eskimoer~~, hungersnød og sykdom.		Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med inuitter, hungersnød og sykdom.

	== Grønlandssaken ==		== Grønlandssaken ==

Aslak Kittelsen: Jeg tror vi kan erklære begrepet "eskimo" for utdatert i 2021 :)

2021-09-06T08:56:23Z

Jeg tror vi kan erklære begrepet "eskimo" for utdatert i 2021 :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], ~~kalt eskimoer eller inuiter~~, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], inuittene, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at eskimoer levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.		[[Sagalitteratur]]en forteller at [[Eirik Raude]] kom til Grønland i [[982]]. Navnet er et tidlig eksempel på villedende markedsføring; det er ei isdekt øy, så Eirik kalte den Grønland for å lokke folk dit. Rett nok skal klimaet ha vært mer gunstig på hans tid, med bedre vilkår for landbruk. Da den norrøne befolkningen etablerte seg fant de ingen urbefolkning. Det antas at eskimoer levde nord på øya, og først senere kom sørover og traff nybyggerne.

Aslak Kittelsen på 6. sep. 2021 kl. 08:55

2021-09-06T08:55:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
			{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], kalt eskimoer eller inuiter, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], kalt eskimoer eller inuiter, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

PaulVIF: /* Grønlandssaken */

2021-05-18T20:41:31Z

Grønlandssaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 20:41
Linje 11:		Linje 11:

	== Grønlandssaken ==		== Grønlandssaken ==
			{{thumb\|Grønland Eirik Raudes land.png\|Grønland, med det okkuperte Eirik Raudes land markert.\|Uwe Dedering}}
	{{Utdypende artikkel\|Grønlandssaken}}		{{Utdypende artikkel\|Grønlandssaken}}
	[[Kieltraktaten]] av 1814 bestemte at det danske kongedømmet skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-Atlantern; Grønland, [[Island]] og [[Færøyene]], da Norge gikk i personalunion med Sverige. Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], garanterte utenriksministeren [[Nils Claus Ihlen]] i 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland.		[[Kieltraktaten]] av 1814 bestemte at det danske kongedømmet skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-Atlantern; Grønland, [[Island]] og [[Færøyene]], da Norge gikk i personalunion med Sverige. Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], garanterte utenriksministeren [[Nils Claus Ihlen]] i 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble ~~etterhvert~~ en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' eller '''Kalaallit Nunaat''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etter hvert
			en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], [[inuitter\|inuittene]], utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.

	== Norrøn bosetting i middelalderen ==		== Norrøn bosetting i middelalderen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Eivind Astrup bauta Frognerseteren detalj.jpg\| Polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94), der det ble gjort viktige kartlegginger av øyas nordlige utstrekning. På Astrups minnebauta ved [[Frognerseteren]] i Oslo er det innrisset et kart over Grønland.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
			{{thumb\|No-nb bldsa 3b172.jpg\|''Umiaq'' («konebåt») på vannet utenfor Nuuk i 1889. Fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].\|C. Ryberg.}}
	'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], kalt eskimoer eller inuiter, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.		'''[[Grønland (øy)\|Grønland]]''' er verdens største øy, og ligger nord i [[Atlanterhavet]]. Øya ble kolonisert fra [[Island]] og [[Norge]] i [[vikingtida]] og midddelalderen, og ble etterhvert en del av [[Norgesveldet]]. Den forble på danske hender i [[1814]], og er nå et selvstyrt område under [[Danmark]]. [[Urfolk\|Urbefolkningen]], kalt eskimoer eller inuiter, utgjør et klart flertall på øya. Nordmenn har vært sterkt involvert i utforskning av øya, og det var i første halvdel av 1900-tallet et sterkt ønske blant mange politikere om å innlemme Grønland i Norge.