Grønlandssaken - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-04-18T08:53:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 08:53
Linje 85:		Linje 85:

	{{Artikkelkoord\|73.4899\|N\|21.5559\|V}}<!-- Myggbukta-->		{{Artikkelkoord\|73.4899\|N\|21.5559\|V}}<!-- Myggbukta-->
			[[Kategori:Internasjonal politikk]]
	[[Kategori:Grønland (øy)]]		[[Kategori:Grønland (øy)]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	~~[[Kategori:Konflikter]]~~
	[[Kategori:1920-åra]]		[[Kategori:1920-åra]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Politisk etterspill i Norge */

2021-05-20T12:53:08Z

Politisk etterspill i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 12:53
Linje 74:		Linje 74:
	Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering\|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.		Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering\|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.

	Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i ~~mai samme år~~, med den avgåtte regjeringens forsvarsminister Vidkun Quisling i spissen, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.		Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] bare uker etter nederlaget i Haag, med den avgåtte regjeringens forsvarsminister Vidkun Quisling i spissen, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Politisk etterspill i Norge */

2021-05-20T08:36:37Z

Politisk etterspill i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 08:36
Linje 74:		Linje 74:
	Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering\|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.		Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering\|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.

	Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i mai samme år, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.		Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i mai samme år, med den avgåtte regjeringens forsvarsminister Vidkun Quisling i spissen, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Skiftende regjeringer */

2021-05-19T19:41:32Z

Skiftende regjeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 19:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Skiftende regjeringer ==		== Skiftende regjeringer ==
	Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], ~~garanterte imidlertid~~ utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris.		Den unge staten Norge hadde lite utenrikspolitisk og diplomatisk erfaringer. I tillegg var periode preget av stadige regjeringskifter. Fra 1920 til 1935 hadde Norge 10 borgerlige mindretallsregjeringer, som gjennomsnittlig styrte i underkant av ett og et halvt år. Dette gjorde det vanskelig å holde en klar og stødig utenrikspolitisk linje, også fordi de ulike regjeringene hadde ulike oppfatninger om Grønlandssaken.

			Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], hadde utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 garantert at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris.

	Imidlertid gikk Ihlen og [[Gunnar Knudsens andre regjering]] av 21. juni 1920 og ble erstattet av [[Otto B. Halvorsens første regjering]] med [[Christian Fredrik Michelet (1863–1927)\|Christian Fredrik Michelet]] som ny utenriksminister som 7. mai 1921 presiserte overfor den danske sendemannen at Norge ikke kunne gi fra seg sine rettigheter til fangst og fiske i farvannene rundt Grønland.		Imidlertid gikk Ihlen og [[Gunnar Knudsens andre regjering]] av 21. juni 1920 og ble erstattet av [[Otto B. Halvorsens første regjering]] med [[Christian Fredrik Michelet (1863–1927)\|Christian Fredrik Michelet]] som ny utenriksminister som 7. mai 1921 presiserte overfor den danske sendemannen at Norge ikke kunne gi fra seg sine rettigheter til fangst og fiske i farvannene rundt Grønland.

PaulVIF: /* Domstolen i Haag */

2021-05-19T18:11:25Z

Domstolen i Haag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 18:11
Linje 64:		Linje 64:
	Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.		Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.

	I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen i 1933. Skuffelsen var meget stor i de norske kretsene som hadde arebeidet for Norges sak i dette spørsmålet, herunder hos kongen. Dommen ble respektert og okkupasjonen ble opphevet 5. april 1933. Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land etter den da regjerende kongen og kong Haakons bror. Området er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.		I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen 5. april 1933. Skuffelsen var meget stor i de norske kretsene som hadde arebeidet for Norges sak i dette spørsmålet, herunder hos kongen. Dommen ble respektert og okkupasjonen ble opphevet samme dag som dommen falt, 5. april 1933. Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land etter den da regjerende kongen og kong Haakons bror. Området er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.

	== Politisk etterspill i Norge ==		== Politisk etterspill i Norge ==

PaulVIF: /* Østgrønlandsoverenskomsten av 1924 */

2021-05-19T17:59:22Z

Østgrønlandsoverenskomsten av 1924

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 17:59
Linje 24:		Linje 24:
	Traktaten regulerte adgangen til Øst-Grønland, og slo fast at det var tillatt for norske, danske og islandske borgere å gå i land, overvintre og drive jakt, fangst og fiske, og bosette seg under spesielle vilkår. Dette sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere da partene i traktaten slår fast at de står på sine prinsippielle standpunkter.		Traktaten regulerte adgangen til Øst-Grønland, og slo fast at det var tillatt for norske, danske og islandske borgere å gå i land, overvintre og drive jakt, fangst og fiske, og bosette seg under spesielle vilkår. Dette sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere da partene i traktaten slår fast at de står på sine prinsippielle standpunkter.

	Trakaten bærer slik sterkt preg av kompromiss, hvor ingen av partene skulle oppleve et fullt nederlag. Imidlertid utløste traktaten store folkelige protester i begge land, i Danmark skrev 70 000 mennesser under på en protest. Også Grønlands Landsråd protesterte mot det de oppfattet som et overgrep mot deres land.		Trakaten bærer slik sterkt preg av kompromiss, hvor ingen av partene skulle oppleve et fullt nederlag. Imidlertid utløste traktaten store folkelige protester i begge land, i Danmark skrev 70 000 mennesser under på en protest da en mente at Danmark hadde gitt for store innrømmelseer og satte dansk kontroll over Grønland i fare. Også Grønlands Landsråd protesterte mot det de oppfattet som et overgrep mot deres land.

	Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland. I løpet av den kommende tiden fikk danskene bygget ut to radiostasjoner, en seismografisk stasjon og en kirke og en kirke på Grønland.		Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland. I løpet av den kommende tiden fikk danskene bygget ut to radiostasjoner, en seismografisk stasjon og en kirke og en kirke på Grønland.

PaulVIF: /* Private politiske initiativ i Norge */

2021-05-19T17:58:18Z

Private politiske initiativ i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 17:58
Linje 29:		Linje 29:

	== Private politiske initiativ i Norge ==		== Private politiske initiativ i Norge ==
	Også i Norge var det mange som var imot traktaten som ble oppfattet som en implisitt anerkjennelse av dansk overopphøyet og ~~privatpersoner~~ organiserte seg i 1926 gjennom Norges Grønlandslag under ledelse av advokat [[Gustav Smedal]]. Smedal og dosent [[Adolf Hoel]] drev en intens lobbyvirksomhet overfor myndighetene og det politiske liv, og laget fikk en viss tilslutning i borgerlige kretser, særlig i [[Bondepartiet]].		Også i Norge var det mange som var imot traktaten som ble oppfattet som en implisitt anerkjennelse av dansk overopphøyet, samtidig var det dem som mente at nettopp fordi suverenitetsspørsmålet var åpent, var det muligheter for Norge å få gjenopprettet kontroll over deler av sine tidligere nordområder, også sett på bakgrunn av anerkjennelsen av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] som norsk territorium. Privatpersoner organiserte seg i 1926 gjennom Norges Grønlandslag under ledelse av advokat [[Gustav Smedal]]. Smedal og dosent [[Adolf Hoel]] drev en intens lobbyvirksomhet overfor myndighetene og det politiske liv, og laget fikk en viss tilslutning i borgerlige kretser, særlig i [[Bondepartiet]].

	I 1922 ble det opprettet en norsk fangst-, radio- og meteorologstasjon, men ble lagt ned etter bare et års drift. Driften ble gjenopptatt i 1926 og var for øvrig i drift helt fram til 1959, kun avbrudt av krigsårene.		I 1922 ble det opprettet en norsk fangst-, radio- og meteorologstasjon, men ble lagt ned etter bare et års drift. Driften ble gjenopptatt i 1926 og var for øvrig i drift helt fram til 1959, kun avbrudt av krigsårene.

PaulVIF: /* Skiftende regjeringer */

2021-05-19T17:35:34Z

Skiftende regjeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 17:35
Linje 14:		Linje 14:
	Danmark kunngjorde da 10. mai 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Imidlertid gikk Otto B. Halvorsens regjering av 22. juni samme år, og [[Otto Blehrs andre regjering]] overtok, med [[Arnold Ræstad]] som utenrikminister.		Danmark kunngjorde da 10. mai 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Imidlertid gikk Otto B. Halvorsens regjering av 22. juni samme år, og [[Otto Blehrs andre regjering]] overtok, med [[Arnold Ræstad]] som utenrikminister.

	Ræstad kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og etter atter et regjeringsskifte, denne gang med [[Otto B. Halvorsens andre regjering]] og med Michelet tilbake som utenriksminister fra 5 mars 1923, kom saken til behandling i Stortinget i form av en proposisjon samme ~~sommer~~ og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen.		Ræstad kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og etter atter et regjeringsskifte, denne gang med [[Otto B. Halvorsens andre regjering]] og med Michelet tilbake som utenriksminister fra 5 mars 1923, kom saken til behandling i Stortinget i form av en proposisjon 3. juli samme år og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen.

	== Østgrønlandsoverenskomsten av 1924 ==		== Østgrønlandsoverenskomsten av 1924 ==

PaulVIF: /* Politisk etterspill i Norge */

2021-05-19T17:28:43Z

Politisk etterspill i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 17:28
Linje 69:		Linje 69:
	Grønlandssaken kom i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt i flere europeiske land, og		Grønlandssaken kom i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt i flere europeiske land, og
	territoriell ekspansjon framstod da som et utenrikspolitisk mål også for Norge i flere kretser, særlig på høyresiden og i nasjonale miljøer. Saken mobiliserte private aktører utover den tradisjonelle partipolitiske sektoren.		territoriell ekspansjon framstod da som et utenrikspolitisk mål også for Norge i flere kretser, særlig på høyresiden og i nasjonale miljøer. Saken mobiliserte private aktører utover den tradisjonelle partipolitiske sektoren.

			Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering\|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.

			Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i mai samme år, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Domstolen i Haag */

2021-05-19T17:00:06Z

Domstolen i Haag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2021 kl. 17:00
Linje 64:		Linje 64:
	Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.		Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.

	I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen i 1933. ~~Okkupasjonen~~ ble ~~deretter~~ opphevet 5. april 1933 og Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land og er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.		I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen i 1933. Skuffelsen var meget stor i de norske kretsene som hadde arebeidet for Norges sak i dette spørsmålet, herunder hos kongen. Dommen ble respektert og okkupasjonen ble opphevet 5. april 1933. Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land etter den da regjerende kongen og kong Haakons bror. Området er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.

	== Politisk etterspill i Norge ==		== Politisk etterspill i Norge ==