Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* Verksted for trearbeider */

2023-07-08T05:54:15Z

Verksted for trearbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2023 kl. 05:54
Linje 64:		Linje 64:
	Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.		Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.

	Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:		«Hænn far hadde godt hændlag tæl å gjøra hå det var» fortalte sønnen Leif Grønnerud. Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:
	*'''Baljer, særlig saltbaljer'''. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: ''jøLer''); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».		*'''Baljer, særlig saltbaljer'''. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: ''jøLer''); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».
	*'''Trau'''. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var ''kakunøler'' der store husholdninger satte brøddeig.		*'''Trau'''. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var ''kakunøler'' der store husholdninger satte brøddeig.
Linje 73:		Linje 73:

	{{thumb\|Grønnerud familiegrav Ås, Vestre Toten.jpg\|Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.\|Tor Olav Haugland\|2020}}		{{thumb\|Grønnerud familiegrav Ås, Vestre Toten.jpg\|Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.\|Tor Olav Haugland\|2020}}

	==Neste generasjon på Grønnerud==		==Neste generasjon på Grønnerud==
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

TorolHaug: /* Nytt årtusen, nye eiere, nytt hus */

2023-07-06T06:27:04Z

Nytt årtusen, nye eiere, nytt hus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 06:27
Linje 81:		Linje 81:
	I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>		I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>

	==Nytt årtusen, nye eiere~~, nytt hus~~==		==Nytt årtusen, nye eiere==
	Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En nevø ~~eide huset en tid~~, og i 2011 ~~kom~~ det ~~nye eiere~~.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det er ~~bygget nytt bolighus~~, og ~~det gamle Grønnerud~~ er ~~revet~~.		Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8.juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.

	== Referanser ==		== Referanser ==

TorolHaug: /* Neste generasjon på Grønnerud */

2023-07-06T06:14:44Z

Neste generasjon på Grønnerud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 06:14
Linje 76:		Linje 76:
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

	Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref>		Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

	Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />		Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />

TorolHaug på 19. mai 2023 kl. 07:25

2023-05-19T07:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2023 kl. 07:25
Linje 72:		Linje 72:
	*'''Møbler, særlig stoler'''. Anton Bjerkeli på Grønnerud kunne både lage nye og reparere gamle. Det fortelles at når livlige lørdagsfester på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] hadde gått ut over inventaret, tok han på seg å sette det i stand igjen.		*'''Møbler, særlig stoler'''. Anton Bjerkeli på Grønnerud kunne både lage nye og reparere gamle. Det fortelles at når livlige lørdagsfester på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] hadde gått ut over inventaret, tok han på seg å sette det i stand igjen.

			{{thumb\|Grønnerud familiegrav Ås, Vestre Toten.jpg\|Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.\|Tor Olav Haugland\|2020}}
	==Neste generasjon på Grønnerud==		==Neste generasjon på Grønnerud==
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Grønnerud | bilde = Grønnerud gnr 65-11 i Vestre Toten.jpg |…

2023-05-16T08:48:44Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Grønnerud | bilde = Grønnerud gnr 65-11 i Vestre Toten.jpg |…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)|Grønnerud]]
| bilde = Grønnerud gnr 65-11 i Vestre Toten.jpg
| bildestr =
| bildetekst = Grønnerud, kort før riving {{byline|Tor Olav Haugland|2011}}
| altnavn =
| førstnevnt = 1899
| sted =
| sokn = [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 65
| bnr = 11
| postnr =
| gateadr = [[Bøverbruvegen]] 353
}}

'''[[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)|Grønnerud]]''', adresse [[Bøverbruvegen]] 353, er en boligeiendom og tidligere snekkerverksted på [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Tomta er på knapt 1 mål. Grunnen er fradelt fra [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65/1)|Gjestrum]], gnr. 65.

==Tidlig historie==
===Bebyggelse før skylddeling===
Grønnerud er en eiendom som var bebygd i minst 10 år, kanskje nærmere 20 år, før den ble skylddelt og formelt overdratt. Ingen av beboerne ser ut til å ha hatt spesiell tilknytning til hovedbølet Gjestrum, så gardbrukeren må ha godtatt at det kom opp et lite hus i utkanten av utmarka til garden.

===Den første familien på Grønnerud===
Første gang stedsnavnet Grønnerud finnes i kirkebøkene er i 1899, da familiefaren Lars Johannessen Grønnerud ble begravet, 43 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000001650854|Lars Johannessen Grønnerud|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906|Begravede 1899}}</ref> I 1891 hadde Lars med kone og barn bodd på Øverbystuen øst for Raufoss.<ref>{{folketelling|pf01052767000634|Lars Johannessen|1891|Vestre Toten herred}}</ref> Familien må dermed ha bosatt seg på Grønnerud en gang mellom 1891 og 1899.

Lars Grønnerud hadde en halvbror som i 1891 hadde giftet seg på Bøverbru, nemlig [[Karl Kluften]]. Han ble med årene en anerkjent byggmester. Lars og Karl hadde samme mor (Petrine Larsdatter), men ulik far.

===Huset===
Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Listerud (Vestre Toten gnr. 58)|Listerud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.

En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.
<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976</ref>

Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.<ref>{{Folketelling|fs10171712182640|Hus- og husholdningsliste Grønnerud|1920|Vestre Toten kommune}}</ref> I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.

===Livberging for enken===
Lars Grønneruds enke Berte Olsdatter skaffet seg inntekter ved å ta inn leieboere, så ved folketellingen i 1900 bodde det 9 mennesker i det lille huset.<ref>{{folketelling|bf01037092000376|Grønnerud|1900|Vestre Toten herred}}</ref> Berte ble titulert som enke og huseierske, og hennes 3 sønner på 10, 16 og 20 år bodde også hjemme. Dette var under anleggsperioden på [[Skreiabanen]], så 3 jernbanearbeidere fra Fron i [[Gudbrandsdalen]] var innlosjert. To eldre damer fra [[Eina]] var også der på legd, men de flyttet senere til Eina igjen og døde der i henholdsvis 1903 og 1914.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 416</ref>

===Andre beboere tidlig på 1900-tallet===
Berte Olsdatter forlot Grønnerud og Vestre Toten i august 1903, og flyttet til Ullensaker. Svogeren Karl Kluften ordnet det praktiske med å få registrert flyttingen hos lensmannen.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001232633|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918|Utflyttede 1903}}</ref>

De følgende årene finnes det spredte registreringer om folk på Grønnerud. <br />
I juli 1901 måtte jernbanearbeideren Matias Iversen på Grønnerud begrave sin drøyt 1 år gamle datter. Han var fra Øyer i Gudbrandsdalen. <br />
I november 1905 var det en Johan Antonsen Røberg med bosted Grønnerud som giftet seg, 23 år gammel. Røberg er navnet på to bruk under [[Sivesin|Sivesind]].

Arne Lund har nevnt ytterligere noen som bodde på Grønnerud:
*En mann kalt Basken. Arne Lund forklarte at dette var en original som han ikke visste noe mer om.
*[[Ole Jacob Lae]] som på grunn av sin leting etter mineraler ble omtalt som gullgraver. Holdt mye til på Totenåsen, og det er ikke tidfestet når han i tilfelle var på Grønnerud.
*Johan August Olson, en svensk anleggsarbeider. Han og familien skal ha tatt inn på Grønnerud da de kom til Vestre Toten i 1907. De bodde fremdeles der ved en barnedåp i 1909, men var på plass på [[Tjernø (Vestre Toten gnr. 65/6)|Tjernø]] i 1910.

==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==
===Eiendommen skylddeles===
I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30.juli 1910 ble tinglyst 15.august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet|tl20070515341200|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503||}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.

===Den nye eieren===
Anton Bjerkeli, den nye eieren, var fra nabolaget, nemlig fra plassen Bjerkeli under Rud. Han hadde vært fabrikkarbeider på [[Hunton]], og han og hans kone Petra bodde på [[Gjøvik]] da deres første barn, datteren Magnhild Arnlaug, ble født i 1908.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000010470619|Magnhild Arnlaug Bjerkeli|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1901-1911|Døpte 1908}}</ref>

Ved folketellingen i 1910 var det akkurat denne familien på tre som bodde på Grønnerud.<ref>{{folketelling|bf01036442002247|Grønnerud|1910|Vestre Toten herred}}</ref> Ytterligere 3 barn ble født i tiåret som fulgte, slik at det var en familie på foreldre og 4 barn som bodde der ved folketellingen i 1920.<ref>{{folketelling|bf01073753002625|Grønnerud|1920|Vestre Toten herred}}</ref>

===Verksted for trearbeider===
Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.

Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:
*'''Baljer, særlig saltbaljer'''. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: ''jøLer''); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».
*'''Trau'''. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var ''kakunøler'' der store husholdninger satte brøddeig.
*'''Ljåskaft'''. Ljåblad kjøpte brukerne selv i landhandlene, men lokalprodusert ljåskaft (orv) var å få kjøpt på Grønnerud. Lengden var relativt standardisert, men individuell tilpasning var mulig, både av totallengden og plassering av hver enkelt kagg (håndtak).
*'''River'''. Det er treriver det var snakk om. Forskjellig trevirke hadde vist seg best egnet til hver av delene på riva. Skaftet var gjerne av gran, og særlig sterkt og velegnet var hon (fra ytterst på tømmerstokken). Skaftet ble saget til, og rundet av med høvel. Nederst på skaftet festet man hodet (totning: ''huggu'') som tennene ble satt inn i. Hodet var av bjørk eller osp, mens beste materialet til pinnene var rogn, som var seig og tålte mye uten å knekke.
*'''Dører og vinduer'''. Eksempel på en stor leveranse var dobbeltvinduer – til å settes inn vinterstid – til hele gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]].
*'''Møbler, særlig stoler'''. Anton Bjerkeli på Grønnerud kunne både lage nye og reparere gamle. Det fortelles at når livlige lørdagsfester på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]] hadde gått ut over inventaret, tok han på seg å sette det i stand igjen.

==Neste generasjon på Grønnerud==
Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref>

Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />
I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>

==Nytt årtusen, nye eiere, nytt hus==
Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En nevø eide huset en tid, og i 2011 kom det nye eiere.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det er bygget nytt bolighus, og det gamle Grønnerud er revet.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Snekkerverksteder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.66839477|N|10.66081315|Ø}}