Grøva-ætten - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 3. apr. 2023 kl. 11:58

2023-04-03T11:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 11:58
Linje 136:		Linje 136:
	*******G6-4. '''Jon''' (f. om. 1684) †		*******G6-4. '''Jon''' (f. om. 1684) †
	****G4-3. '''Arn Arnson''' (hypotetisk person)		****G4-3. '''Arn Arnson''' (hypotetisk person)
	*****G5-a. '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole)		*****G5-a. '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), g.m. Solla
	******G6-i. '''[[Arn Olson (f. om. 1626)\|Arn Olson]]'''		******G6-i. '''[[Arn Olson (f. om. 1626)\|Arn Olson]]''', g.m. Marit
	*******G7-1. '''[[Hans Arnson (sk. 1750)\|Hans Arnson]]'''		*******G7-1. '''[[Hans Arnson (sk. 1750)\|Hans Arnson]]''', g.m. [[Kari Persdotter (d. 1733)\|Kari Persdotter]], oldebarn av Herr [[Erik Jonsson Sparf\|Erik Sparf]]
	********G8-a. '''[[Per Hansson (d. 1765)\|Per Hansson]]'''		********G8-a. '''[[Per Hansson (d. 1765)\|Per Hansson]]'''
	*********G9-i. '''Ole Person''' †		*********G9-i. '''Ole Person''' †

Andreas Mar-Nor på 17. mar. 2023 kl. 18:04

2023-03-17T18:04:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 18:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}
			{{Thumb\|Skinnbrevene-fra-Grova-1544-vokssegl.png\|[[Segl]] på et diplom fra [[1544]] om en eiendomshandel i Grøva. Det er uklart hva motivet forestiller og hvem det tilhørte.}}

	'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].		'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 23:03

2023-03-16T23:03:48Z

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 22:55

2023-03-16T22:55:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 22:55
Linje 19:		Linje 19:
	'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />		'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />
	'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />		'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />
	'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545<br />		'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545, og<br />NN Nilsdotter, g. Kruse<br />
	'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />		'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />
	\|}		\|}
Linje 47:		Linje 47:

	Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.		Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.

			Nils Arnson synes ikke å ha hatt arvinger. Med hans søsken Ole Arnson, Arn Arnson og NN Arnsdotter stykkes Grøva opp i flere bruk, og Grøva-ættens videre historie fortsetter derfor i følgende artikler:

			* NN Arnsdotters arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 1 [[Trøa (Vefsn gnr. 20/1)\|Trøa]] (kognatisk linje)
			* Ole Arnsons arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 3 [[Fløta (Vefsn gnr. 20/3)\|Fløta]] (agnatisk linje)
			* Arn Arnsons arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 4 [[Inngarden (Vefsn gnr. 20/4)\|Inngarden]] (agnatisk linje)

	== Symbolikk ==		== Symbolikk ==

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 22:38

2023-03-16T22:38:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 22:38
Linje 29:		Linje 29:
	Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok\|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]].		Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok\|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]].

	Historiker [[Asgaut Steinnes]] antar at søstrene på Grøva hadde en bror som døde barnløs.		Historiker [[Asgaut Steinnes]] antar at søstrene på Grøva hadde en bror som døde barnløs, slik at de arvet en halvdel hver. Gården kan ha vært i privat eie helt siden [[800-tallet]], og har hatt uavbrutt bosetning, også i årene etter at [[Svartedauden]] herjet midt på [[1300-tallet]].

			Om gården skriver ''[[Vefsn bygdebok]]'': «''Grøva er ein av dei eldste gardane i Vefsndalen, og den einaste garden i dalen vi veit har vore i samanhengande drift sidan vikingtida. [...] Dersom vi reknar Aufles for den eldste garden i Vefsndalen, må Grøva vere litt yngre – kanskje frå 800-talet. Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard.''»<ref>Skorpen 2012: 392.</ref>

	{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}		{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 22:25

2023-03-16T22:25:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland Museum]].}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}

	'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].		'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].
Linje 7:		Linje 7:
	Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].		Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].

	Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans sverd, som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].		Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans [[sverd]], som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].

	På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].		På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].
Linje 13:		Linje 13:
	== Genealogi ==		== Genealogi ==
	{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}		{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}
			{\|align="right" style="width:30%; background-color:#f8f8f8; border:2px solid #e0e0e0; padding:5px; caption:BABABABA"
			\|align="left"\|
			'''1. ætteledd:''' Trond (usikker), f. 1420-1430<br />
			'''2. ætteledd:''' Olav, f. 1450-1460<br />
			'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />
			'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />
			'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545<br />
			'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />
			\|}

			Grøva-ætten nedstammer [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.

			Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]], som med 1,5 [[Leksikon:Våg\|våg]] [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] var et av de største [[bruk]]ene i [[Vefsn fjerding]].

			Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok\|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]].

			Historiker [[Asgaut Steinnes]] antar at søstrene på Grøva hadde en bror som døde barnløs.

	{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}		{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}
	{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}		{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}

	~~Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet~~ til ~~sønnen~~ '''[[~~Per Olavson~~ (n. 1544)\|~~Per Olavson~~]]''' (f. ~~1480~~-~~1490~~). ~~Per~~ kan ha vært ~~sønn av~~ Olav ~~Trondson og dermed sønnesønn av Trond~~, og kan ha vært ~~bror~~ av ~~Lavrans Olavson~~, ~~men dette lar seg ikke fastslå~~.		Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug. Herunder hadde Nils et [[sverd]] av typen [[landsknekt]], som var vanlig i krigføring i [[1500-tallet]]s første halvdel.

	~~Ingenting er kjent om Pers fødested~~ eller ~~sosioøkonomiske bakgrunn. Han~~ giftet seg med ~~den ene~~ av ~~søstrene~~ på [[~~Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva~~]], ~~som med 1,5 våg skyld var et av de største brukene~~ i [[~~Vefsn fjerding~~]].		Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]]. De fikk i alle fall to barn sammen. I [[1544]] kjøpte Nils hele Grøva, nemlig sin mors halvdel og halvdelen som tilhørte hans morsøsters arvinger.

	~~Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en~~ datter ~~som~~ ble gift med jordeier [[~~Hallvard i Levang~~]]~~, som nedstammet fra~~ [[~~Tenna-ætten~~]], [[~~Blomsøy-ætten~~]] ~~eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er~~ på ~~[[Midt-Helgeland]]~~, ~~herunder kanskje Hallvard som i~~ [[~~Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok~~\|~~jordebok~~]] av [[~~1430-årene~~]] ~~nevnes som jordeier i Tormodsvoll i~~ [[~~Alstahaug fjerding~~]].		Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Eriksdatter Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]].

	~~Per Olavson var far til~~ '''[[~~Nils Person~~ (n. ~~1544~~)\|~~Nils Person~~]]''' (f. ~~1505-1515). Foruten~~ [[~~Jordeiere i Vefsn~~\|~~jordeier i Vefsn~~]] ~~kan Nils ha vært~~ i ~~tjeneste for [[erkebiskop]]~~ [[~~Olav Engelbrektson~~]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.		Nils Person hadde også sønnen '''[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]''', oppkalt etter sin morfar i Trøndelag. Arn tok over på Grøva, men vel en tredjedel av gården ble [[Leksikon:Søsterlodd\|etter loven]] arvet av hans søster på Sandnes, og kom dermed inn i slekten [[Kruse]].

	~~Trolig~~ i ~~[[1540-årene]] eller sist~~ i ~~[[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på~~ Grøtan\|Arn ~~på Grøtan]]~~ i [[~~Stod~~]], [[~~Sparbu len~~]].		Arn Nilsson arvet 2 pund og 24 merker jord i Grøva og 20 merker i Grøtan. Men Arn hadde også 2 pund og 52 merker jord i en eller flere ukjente gårder. Dette kan, blant andre muligheter, tolkes slik at Arns kone, som kanskje het Olsdatter, også tilhørte en jordeiende slekt. Arn betalte [[odelsskatt]] for 1 [[våg]], det vil si skatt på jord som man selv ikke drev.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Sønnen Ole Arnson betalte senere odelsskatt for 2 våger.<ref>Skorpen 2012: 407.</ref>

	~~Nils Persons datter ble gift med jordeier~~ [[~~Hans Kruse~~]] ~~på storgården~~ [[~~Sandnes~~ (~~Alstahaug gnr~~. 38)\|~~Sandnes~~]] ~~i Alstahaug fjerding~~, ~~hvis~~ mor ~~Anne Kusse av adelsslekten~~ [[~~Kusse~~]] ~~antakelig var etterkommer av Arne Kusse~~ på Sandnes ~~(nevnes~~ i ~~1521)~~, ~~etterkommer av~~ [[~~Torstein Kusse~~ (n. ~~1432~~)\|~~Torstein Kusse~~]] ~~på Sandnes~~ (~~nevnes i 1432~~) ~~og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer~~ av ~~[[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]]~~.		Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.

	== Symbolikk ==		== Symbolikk ==

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 19:55

2023-03-16T19:55:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:55
Linje 24:		Linje 24:
	Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.		Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.

	Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]]~~, ikke langt fra Steinvikholm slott~~.		Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]].

	Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]].		Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]].

	== Symbolikk ==		== Symbolikk ==
	{{Thumb\|bredde=750\|Grøva-vefsn-bumerker.png\|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva~~. Med en viss statistisk sannsynlighet kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten, men det lar seg ikke påvise hvilke~~.}}		{{Thumb\|bredde=750\|Grøva-vefsn-bumerker.png\|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva i 1544.}}

	Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt [[bumerke]]r, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet.		Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt [[bumerke]]r, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet.

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 19:51

2023-03-16T19:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:51
Linje 13:		Linje 13:
	== Genealogi ==		== Genealogi ==
	{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}		{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}
	{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]].}}		{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}
	{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot ~~kong~~ [[Christian III]].}}		{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}

	Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.		Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 19:49

2023-03-16T19:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:49
Linje 7:		Linje 7:
	Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].		Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].

	Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Hans sverd, av typen [[~~lanseknekt~~]], finnes i dag på [[Helgeland Museum]].		Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans sverd, som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].

	På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].		På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].

Andreas Mar-Nor på 16. mar. 2023 kl. 19:47

2023-03-16T19:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:47
Linje 5:		Linje 5:
	Ætten nedstammer fra [[søstrene på Grøva]], som hadde [[gård]]en som [[arv]]elig [[odel]]. Med [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] på 1 [[Leksikon:Våg\|våg]] og 36 [[Leksikon:Mark\|merker]] var Grøva et av de største [[Gardar i Vefsn kommune\|gårdsbrukene i Vefsn]]. Gården ble opprettet i [[vikingtid]]en. Den kan ha vært i ættens eie sammenhengende fra [[800-tallet]] til [[1897]], et tidsrom på tusen år, men senest fra [[Høymiddelalderen\|høy-]] eller [[senmiddelalderen]].		Ætten nedstammer fra [[søstrene på Grøva]], som hadde [[gård]]en som [[arv]]elig [[odel]]. Med [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] på 1 [[Leksikon:Våg\|våg]] og 36 [[Leksikon:Mark\|merker]] var Grøva et av de største [[Gardar i Vefsn kommune\|gårdsbrukene i Vefsn]]. Gården ble opprettet i [[vikingtid]]en. Den kan ha vært i ættens eie sammenhengende fra [[800-tallet]] til [[1897]], et tidsrom på tusen år, men senest fra [[Høymiddelalderen\|høy-]] eller [[senmiddelalderen]].

	Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- og jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som ~~skal~~ ha levd på [[1300-tallet]].		Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].

	Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. ~~Nils'~~ sverd, av typen [[lanseknekt]], finnes i dag på [[Helgeland Museum]]~~. Sverdets blad er nesten en meter langt~~.		Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Hans sverd, av typen [[lanseknekt]], finnes i dag på [[Helgeland Museum]].

	På [[1600-tallet]] blir ~~odelsgodset~~ stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].		På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].

	== Genealogi ==		== Genealogi ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 18:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}
			{{Thumb\|Skinnbrevene-fra-Grova-1544-vokssegl.png\|[[Segl]] på et diplom fra [[1544]] om en eiendomshandel i Grøva. Det er uklart hva motivet forestiller og hvem det tilhørte.}}

	'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].		'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 22:55
Linje 19:		Linje 19:
	'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />		'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />
	'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />		'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />
	'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545<br />		'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545, og<br />NN Nilsdotter, g. Kruse<br />
	'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />		'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />
	\|}		\|}
Linje 47:		Linje 47:

	Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.		Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.

			Nils Arnson synes ikke å ha hatt arvinger. Med hans søsken Ole Arnson, Arn Arnson og NN Arnsdotter stykkes Grøva opp i flere bruk, og Grøva-ættens videre historie fortsetter derfor i følgende artikler:

			* NN Arnsdotters arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 1 [[Trøa (Vefsn gnr. 20/1)\|Trøa]] (kognatisk linje)
			* Ole Arnsons arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 3 [[Fløta (Vefsn gnr. 20/3)\|Fløta]] (agnatisk linje)
			* Arn Arnsons arvinger: odelsbøndene på bruk nr. 4 [[Inngarden (Vefsn gnr. 20/4)\|Inngarden]] (agnatisk linje)

	== Symbolikk ==		== Symbolikk ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland Museum]].}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg\|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].}}

	'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].		'''[[Grøva-ætten]]'''<ref>Hvis man skulle holde seg til eldre talemål, ville det helst hete «Grøvætta». På dagens bokmål er «Grøva-ætten» eller «Grøvaætten» vel innenfor normen.</ref> er en [[ætt]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i dagens [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. På [[1500-tallet]] hørte de til [[adel]]en på [[Helgeland]]. De var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeiere]] i Nordland og [[Trøndelag]], og synes i tillegg å ha vært tilknyttet erkebiskopens [[Setesvein\|lokaladministrasjon]].
Linje 7:		Linje 7:
	Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].		Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva\|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen\|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene\|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].

	Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans sverd, som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].		Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson\|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans [[sverd]], som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum\|Helgeland Museum]].

	På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].		På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].
Linje 13:		Linje 13:
	== Genealogi ==		== Genealogi ==
	{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}		{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}
			{\|align="right" style="width:30%; background-color:#f8f8f8; border:2px solid #e0e0e0; padding:5px; caption:BABABABA"
			\|align="left"\|
			'''1. ætteledd:''' Trond (usikker), f. 1420-1430<br />
			'''2. ætteledd:''' Olav, f. 1450-1460<br />
			'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />
			'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />
			'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545<br />
			'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />
			\|}

			Grøva-ætten nedstammer [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.

			Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]], som med 1,5 [[Leksikon:Våg\|våg]] [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] var et av de største [[bruk]]ene i [[Vefsn fjerding]].

			Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok\|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]].

			Historiker [[Asgaut Steinnes]] antar at søstrene på Grøva hadde en bror som døde barnløs.

	{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}		{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}
	{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}		{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}

	~~Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet~~ til ~~sønnen~~ '''[[~~Per Olavson~~ (n. 1544)\|~~Per Olavson~~]]''' (f. ~~1480~~-~~1490~~). ~~Per~~ kan ha vært ~~sønn av~~ Olav ~~Trondson og dermed sønnesønn av Trond~~, og kan ha vært ~~bror~~ av ~~Lavrans Olavson~~, ~~men dette lar seg ikke fastslå~~.		Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug. Herunder hadde Nils et [[sverd]] av typen [[landsknekt]], som var vanlig i krigføring i [[1500-tallet]]s første halvdel.

	~~Ingenting er kjent om Pers fødested~~ eller ~~sosioøkonomiske bakgrunn. Han~~ giftet seg med ~~den ene~~ av ~~søstrene~~ på [[~~Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva~~]], ~~som med 1,5 våg skyld var et av de største brukene~~ i [[~~Vefsn fjerding~~]].		Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]]. De fikk i alle fall to barn sammen. I [[1544]] kjøpte Nils hele Grøva, nemlig sin mors halvdel og halvdelen som tilhørte hans morsøsters arvinger.

	~~Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en~~ datter ~~som~~ ble gift med jordeier [[~~Hallvard i Levang~~]]~~, som nedstammet fra~~ [[~~Tenna-ætten~~]], [[~~Blomsøy-ætten~~]] ~~eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er~~ på ~~[[Midt-Helgeland]]~~, ~~herunder kanskje Hallvard som i~~ [[~~Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok~~\|~~jordebok~~]] av [[~~1430-årene~~]] ~~nevnes som jordeier i Tormodsvoll i~~ [[~~Alstahaug fjerding~~]].		Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Eriksdatter Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]].

	~~Per Olavson var far til~~ '''[[~~Nils Person~~ (n. ~~1544~~)\|~~Nils Person~~]]''' (f. ~~1505-1515). Foruten~~ [[~~Jordeiere i Vefsn~~\|~~jordeier i Vefsn~~]] ~~kan Nils ha vært~~ i ~~tjeneste for [[erkebiskop]]~~ [[~~Olav Engelbrektson~~]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.		Nils Person hadde også sønnen '''[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]''', oppkalt etter sin morfar i Trøndelag. Arn tok over på Grøva, men vel en tredjedel av gården ble [[Leksikon:Søsterlodd\|etter loven]] arvet av hans søster på Sandnes, og kom dermed inn i slekten [[Kruse]].

	~~Trolig~~ i ~~[[1540-årene]] eller sist~~ i ~~[[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på~~ Grøtan\|Arn ~~på Grøtan]]~~ i [[~~Stod~~]], [[~~Sparbu len~~]].		Arn Nilsson arvet 2 pund og 24 merker jord i Grøva og 20 merker i Grøtan. Men Arn hadde også 2 pund og 52 merker jord i en eller flere ukjente gårder. Dette kan, blant andre muligheter, tolkes slik at Arns kone, som kanskje het Olsdatter, også tilhørte en jordeiende slekt. Arn betalte [[odelsskatt]] for 1 [[våg]], det vil si skatt på jord som man selv ikke drev.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Sønnen Ole Arnson betalte senere odelsskatt for 2 våger.<ref>Skorpen 2012: 407.</ref>

	~~Nils Persons datter ble gift med jordeier~~ [[~~Hans Kruse~~]] ~~på storgården~~ [[~~Sandnes~~ (~~Alstahaug gnr~~. 38)\|~~Sandnes~~]] ~~i Alstahaug fjerding~~, ~~hvis~~ mor ~~Anne Kusse av adelsslekten~~ [[~~Kusse~~]] ~~antakelig var etterkommer av Arne Kusse~~ på Sandnes ~~(nevnes~~ i ~~1521)~~, ~~etterkommer av~~ [[~~Torstein Kusse~~ (n. ~~1432~~)\|~~Torstein Kusse~~]] ~~på Sandnes~~ (~~nevnes i 1432~~) ~~og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer~~ av ~~[[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]]~~.		Arn Nilsson hadde sønnene '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''', '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole), gift med Gunnborg, og '''Arn Arnson''', en udokumentert person som etter mye å dømme har eksistert. Arn Nilsson hadde vel også en datter som var mor til '''Per Henriksen''' og bestemor til '''Nils Person''', som var bruker på Grøva, og som i 1648 kjøpte 12 mark jord i Grøva fra sin slektning [[Hans Kruse (n. 1646)\|Hans Kruse]] på Sandnes. En annen som samtidig kjøpte jord i Grøva, var '''[[Ole Arnson (f. om. 1590)\|Ole Arnson]]''' (Ung-Ole), antatt sønnesønn av Arn Nilsson.

	== Symbolikk ==		== Symbolikk ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:51
Linje 13:		Linje 13:
	== Genealogi ==		== Genealogi ==
	{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}		{{Thumb\|align=left\|Kart-helgeland-trondelag-1500-tallet.png\|Oversikt over Trondheim, Steinvikholm slott, Austrått slott og Stod (Grøtan) i Trøndelag og Sandnes, Levang og Grøva på Helgeland.}}
	{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]].}}		{{Thumb\|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png\|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]] fra [[1544]]. Det er skrevet på [[mellomnorsk]], og åpnes med setningen «Ollom monnom ssom thette breff hender ffore att komme».}}
	{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot ~~kong~~ [[Christian III]].}}		{{Thumb\|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg\|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot danskekongen [[Christian III]].}}

	Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.		Grøva-ætten nedstammet [[agnat]]isk fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 23:03
Linje 19:		Linje 19:
	'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />		'''3. ætteledd:''' [[Per Olavson (n. 1544)\|Per Olavson]], f. 1480-1490<br />
	'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />		'''4. ætteledd:''' [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]], f. 1505-1515<br />
	'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545, og<br />NN Nilsdotter, g. Kruse<br />		'''5. ætteledd:''' [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], f. om. 1545, og<br />NN Nilsdotter, g. [[Hans Kruse]] på Sandnes<br />
	'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />		'''6. ætteledd:''' [[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils]], [[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole]], Arn, NN Arnsdotter<br />
	\|}		\|}
Linje 77:		Linje 77:
	****G4-1. Hans Kruse		****G4-1. Hans Kruse
	***G3-ii. '''[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]''', jordeier		***G3-ii. '''[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]''', jordeier
	****G4-1. '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]'''		****G4-1. '''[[Nils Arnson (n. 1613-1621)\|Nils Arnson]]''' †
	****G4-2. '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole) (d. om. 1647), g.m. Gunnborg (d. etter 1666)		****G4-2. '''[[Ole Arnson (d. om. 1647)\|Ole Arnson]]''' (Gammel-Ole) (d. om. 1647), g.m. Gunnborg (d. etter 1666)
	******G5-i. '''Arn Olson''' (f. om. 1634) †		******G5-i. '''Arn Olson''' (f. om. 1634) †
	******G5-ii. '''Søren Olson''' (f. om. 1636) †		******G5-ii. '''Søren Olson''' (f. om. 1636) †
	******G5-iii. '''Per Olson''' (f. om. 1646, d. 1731)~~, til~~		******G5-iii. '''Per Olson''' (f. om. 1646, d. 1731)
	*******G6-1. '''Hans Person''' (f. om. 1671-1734), g.m. Maren Willumsdatter fra Tjøtta		*******G6-1. '''Hans Person''' (f. om. 1671-1734), g.m. Maren Willumsdatter fra Tjøtta
	********G7-a. '''Ole Hansson''' (1716-1784), g.m. Kirsten Larsdatter av [[Kvalfors-ætten]]		********G7-a. '''Ole Hansson''' (1716-1784), g.m. Kirsten Larsdatter av [[Kvalfors-ætten]]
Linje 88:		Linje 88:
	**********G9-2. '''Kristoffer Hansson''' (f. 1779) †		**********G9-2. '''Kristoffer Hansson''' (f. 1779) †
	**********G9-3. '''Per Hansson''' (f. 1785) †		**********G9-3. '''Per Hansson''' (f. 1785) †
	**********G9-4. '''Hans Hansson (1788-1788) †		**********G9-4. '''Hans Hansson''' (1788-1788) †
	**********G9-5. '''Mattias Hansson (1790-1790) †		**********G9-5. '''Mattias Hansson''' (1790-1790) †
	*********G8-ii. '''Per Olson''' (1747-1777) †		*********G8-ii. '''Per Olson''' (1747-1777) †
	*********G8-iii. '''Lars Olson''' (1749-1808), g.m. Guro Williamsdotter fra Ravassåsen i Vefsn, flyttet til Remma		*********G8-iii. '''Lars Olson''' (1749-1808), g.m. Guro Williamsdotter fra Ravassåsen i Vefsn, flyttet til Remma