Grøva (Vefsn gnr. 21) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-07T07:51:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 07:51
Linje 128:		Linje 128:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 25. mai 2018 kl. 12:38

2018-05-25T12:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:38
Linje 50:		Linje 50:
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	~~se tabell 2~~ Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 70:		Linje 70:

	;TABELL 2		;TABELL 2
	~~se tabell 1~~ [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]		[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]
	\| \|		\| \|
	\| \|		\| \|
Linje 81:		Linje 81:
	\| \|		\| \|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	~~se tabell 3~~ [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]		[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 93:		Linje 93:

	;TABELL 3		;TABELL 3
	~~se tabell 2~~
	\|
	\|
	\|
	\|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
	\|		\|

Andreas Mar-Nor på 25. mai 2018 kl. 12:33

2018-05-25T12:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:33
Linje 40:		Linje 40:
	På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>		På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

			;TABELL 1
	\|		\|
	_______________\|_______________		_______________\|_______________
Linje 49:		Linje 50:
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	~~[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]~~ Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		se tabell 2 Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 65:		Linje 66:

	Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.		Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.

	~~[[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]~~
	\|
	\|
	~~[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.~~

	I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->		I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->

	[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]		;TABELL 2
			se tabell 1 [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]
			\| \|
			\| \|
			\| \|
			\| \|
			[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.
	\|		\|
	_______________\|_______________		_______________\|_______________
Linje 79:		Linje 81:
	\| \|		\| \|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
	\|		\| \|
	\|		\| \|
	[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]		\| \|
			\| \|
			se tabell 3 [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 88:		Linje 92:
	Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.		Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] ~~NN Nilsd.~~		;TABELL 3
	\| \|		se tabell 2
	\|_______________ _______________ _______________ \|		\|
	\| \| \| \| \|		\|
	\| \| \| \| \|		\|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. ~~[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse]]~~		\|
			[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
			\|
			\|_______________ _______________ _______________
			\| \| \| \|
			\| \| \| \|
			[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd.
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|

Andreas Mar-Nor på 25. mai 2018 kl. 12:22

2018-05-25T12:22:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:22
Linje 45:		Linje 45:
	\| \|		\| \|
	[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur		[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur
	\|		\| \|
	_______________________________\|_______________		\| _______________________________\|_______________
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 60:		Linje 60:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]]}}

	I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]~~. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev~~, ~~jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils~~ var ~~i slekt med selgerne, og mens ingen påviselige forbindelser kjennes, kan Nils med stor sannsynlighet ha vært~~ sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] og søster nr. 1.~~<ref>Bemerkning: 1~~.~~) Et sverd («i suerd ffore i mark»), som Nils Persson gav i betaling til Per Olsson, kom tilsynelatende tilbake til~~ Grøva, ~~hvor det frem til 1897 ble nedarvet blant odelsbønder som var etterkommere~~ av ~~Nils. Hvis Nils Persson og Per Olsson ikke var sønn og far, ville sverdet neppe ha kommet tilbake til Nils. 2.) Siden Grøva var odelsjord, er det mer sannsynlig at salget skjedde mellom beslektede~~.~~</ref>~~		I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]], som var sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]].

	I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson\|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.		I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson\|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

Andreas Mar-Nor på 25. mai 2018 kl. 12:06

2018-05-25T12:06:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:06
Linje 88:		Linje 88:
	Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.		Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd.
	\|		\| \|
	\|_______________ _______________ _______________		\|_______________ _______________ _______________ \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. ~~--- g.m. --- 1~~.) ~~Henrik, 2.) Ole~~		[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse]]
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|

Andreas Mar-Nor på 25. mai 2018 kl. 11:50

2018-05-25T11:50:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 11:50
Linje 81:		Linje 81:
	\|		\|
	\|		\|
	Hans Kruse m.fl.		[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 90:		Linje 90:
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
	\|		\|
	\|_______________		\|_______________ _______________ _______________
	\| \|		\| \| \| \|
	\| \|		\| \| \| \|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole ~~Arnsson~~]] ~~Per~~		[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. --- g.m. --- 1.) Henrik, 2.) Ole
	\| \|		\| \| \|
	\| \|		\| \| \|
	[[Arn Olsson (f. om. 1634)\|Arn Olsson]] [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|unge Ole ~~Arnsson~~]] ~~Nils Persson~~		[[Arn Olsson (f. om. 1634)\|Arn Olsson]] [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|unge Ole]] Per *Henriksson
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|
	~~[[Hans Persson (om. 1671–1734)\|Hans Persson]] Ole Olsson [[Anders Nilsson (om. 1658–1715)\|Anders Nilsson]]~~		→ [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)\|bruk nr. 3]] → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|bruk nr. 4]] → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|bruk nr. 1]]
	~~\| \| \|~~
	~~\| \| \|~~
	~~[[Ole Hansson (1716–1784)\|Ole Hansson]] [[Johannes Olsson (om. 1692–1756)\|Johannes Olsson]] [[Hans Andersson (1697–1740)\|Hans Andersson]]~~
	~~\| \| \|~~
	~~\| \| \|~~
	~~[[Hans Olsson (1742–1828)\|Hans Olsson]] [[Ole Johannesson (1720–1764)\|Ole Johannesson]] [[Anders Hansson (1726–1799)\|Anders Hansson]]~~
	~~\| \| \|~~
	~~\| \|~~ \|
	→ [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)\|bruk nr. 3]] → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|bruk nr. 4]] → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|bruk nr. 1]]


	== Se også ==		== Se også ==

Andreas Mar-Nor på 24. mai 2018 kl. 21:28

2018-05-24T21:28:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 21:28
Linje 119:		Linje 119:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* ~~[[Kåre Hasselberg\|~~Hasselberg~~, Kåre]] [[1995]]. ''Helgelendinger før~~ 1995'' : ''Helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen'' <nowiki>[</nowiki>[[Forvik]]<nowiki>]</nowiki>: [[Helgeland Historielag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}		* {{Hasselberg 1995}}
	* {{Jakobsen 1922}}		* {{Jakobsen 1922}}
	* {{Jenssen 1996}}		* {{Jenssen 1996}}
	* {{Jørgensen 1997}}		* {{Jørgensen 1997}}
	* ~~[[Alf~~ Kiil~~\|Kiil, Alf]] [[~~1993~~]]. ''Da bøndene seilte'' : ''Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene'' [Uangitt sted]: [[Messel Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045~~}}		* {{Kiil 1993}}
	* {{Skorpen 2012}}		* {{Skorpen 2012}}
	* {{Skorpen 2014}}		* {{Skorpen 2014}}

Andreas Mar-Nor på 24. mai 2018 kl. 21:18

2018-05-24T21:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 21:18
Linje 38:		Linje 38:

	=== Søstrene på Grøva ===		=== Søstrene på Grøva ===
	På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]],<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>		På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

	\|		\|

Andreas Mar-Nor på 24. mai 2018 kl. 21:02

2018-05-24T21:02:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 21:02
Linje 22:		Linje 22:
	Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)\|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)\|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)\|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens.		Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)\|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)\|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)\|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens.

	Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra ~~takpipene~~ på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende.		Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra takpipen på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende.

	: Man mener Almuens Mangfoldighed før		: Man mener Almuens Mangfoldighed før
Linje 55:		Linje 55:
	Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)\|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)\|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>		Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)\|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)\|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>

	[[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en ~~«en samfunnsklasse~~ som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».<ref>Kiil 1993:25.</ref> – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.		[[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en «samfunnsklasse som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».<ref>Kiil 1993:25.</ref> – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.

	=== Nils Persson blir eneeier ===		=== Nils Persson blir eneeier ===

Andreas Mar-Nor på 24. mai 2018 kl. 20:58

2018-05-24T20:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 20:58
Linje 38:		Linje 38:

	=== Søstrene på Grøva ===		=== Søstrene på Grøva ===
	På [[1500-tallet]] hørte Grøva ~~opprinnelig~~ til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>		På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]],<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

	\|		\|
Linje 51:		Linje 51:
	Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra ~~sin nærhet i~~ navn, tid og sted kan ha vært ~~slikt som dattersønn~~ av ~~[[Arne~~ Kusse~~]] eller [[setesvein]] [[Olav Kusse]] på Sandnes~~.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.

	Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)\|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)\|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>		Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)\|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)\|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:38
Linje 50:		Linje 50:
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	~~se tabell 2~~ Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 70:		Linje 70:

	;TABELL 2		;TABELL 2
	~~se tabell 1~~ [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]		[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]
	\| \|		\| \|
	\| \|		\| \|
Linje 81:		Linje 81:
	\| \|		\| \|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	\| \|		\|
	~~se tabell 3~~ [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]		[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 93:		Linje 93:

	;TABELL 3		;TABELL 3
	~~se tabell 2~~
	\|
	\|
	\|
	\|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
	\|		\|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:33
Linje 40:		Linje 40:
	På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>		På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

			;TABELL 1
	\|		\|
	_______________\|_______________		_______________\|_______________
Linje 49:		Linje 50:
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	~~[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]~~ Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		se tabell 2 Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 65:		Linje 66:

	Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.		Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.

	~~[[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]~~
	\|
	\|
	~~[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.~~

	I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->		I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->

	[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]		;TABELL 2
			se tabell 1 [[Arne på Grøtan\|Arn på Grøtan]]
			\| \|
			\| \|
			\| \|
			\| \|
			[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.
	\|		\|
	_______________\|_______________		_______________\|_______________
Linje 79:		Linje 81:
	\| \|		\| \|
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
	\|		\| \|
	\|		\| \|
	[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]		\| \|
			\| \|
			se tabell 3 [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 88:		Linje 92:
	Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.		Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] ~~NN Nilsd.~~		;TABELL 3
	\| \|		se tabell 2
	\|_______________ _______________ _______________ \|		\|
	\| \| \| \| \|		\|
	\| \| \| \| \|		\|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. ~~[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse]]~~		\|
			[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
			\|
			\|_______________ _______________ _______________
			\| \| \| \|
			\| \| \| \|
			[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd.
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:22
Linje 45:		Linje 45:
	\| \|		\| \|
	[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur		[[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur
	\|		\| \|
	_______________________________\|_______________		\| _______________________________\|_______________
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]		[[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang\|Hallvard Arnsson]]

	Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.		Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)\|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)\|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)\|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.
Linje 60:		Linje 60:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]]}}

	I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]]~~. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev~~, ~~jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils~~ var ~~i slekt med selgerne, og mens ingen påviselige forbindelser kjennes, kan Nils med stor sannsynlighet ha vært~~ sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] og søster nr. 1.~~<ref>Bemerkning: 1~~.~~) Et sverd («i suerd ffore i mark»), som Nils Persson gav i betaling til Per Olsson, kom tilsynelatende tilbake til~~ Grøva, ~~hvor det frem til 1897 ble nedarvet blant odelsbønder som var etterkommere~~ av ~~Nils. Hvis Nils Persson og Per Olsson ikke var sønn og far, ville sverdet neppe ha kommet tilbake til Nils. 2.) Siden Grøva var odelsjord, er det mer sannsynlig at salget skjedde mellom beslektede~~.~~</ref>~~		I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]], som var sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)\|Per Olsson]] og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]].

	I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson\|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.		I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson\|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:06
Linje 88:		Linje 88:
	Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.		Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]] NN Nilsd.
	\|		\| \|
	\|_______________ _______________ _______________		\|_______________ _______________ _______________ \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	\| \| \| \|		\| \| \| \| \|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. ~~--- g.m. --- 1~~.) ~~Henrik, 2.) Ole~~		[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. [[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse]]
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 11:50
Linje 81:		Linje 81:
	\|		\|
	\|		\|
	Hans Kruse m.fl.		[[Hans Kruse (fl. 1646)\|Hans Kruse m.fl.]]

	=== Arn Nilssons sønner tar over ===		=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Linje 90:		Linje 90:
	[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]		[[Arn Nilsson (d. om. 1611)\|Arn Nilsson]]
	\|		\|
	\|_______________		\|_______________ _______________ _______________
	\| \|		\| \| \| \|
	\| \|		\| \| \| \|
	[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole ~~Arnsson~~]] ~~Per~~		[[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)\|Nils Arnsson]] [[Ole Arnsson (d. om. 1647)\|gamle Ole]] *Arn Arnsson NN Arnsd. --- g.m. --- 1.) Henrik, 2.) Ole
	\| \|		\| \| \|
	\| \|		\| \| \|
	[[Arn Olsson (f. om. 1634)\|Arn Olsson]] [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|unge Ole ~~Arnsson~~]] ~~Nils Persson~~		[[Arn Olsson (f. om. 1634)\|Arn Olsson]] [[Ole Arnsson (f. om. 1590)\|unge Ole]] Per *Henriksson
	\| \| \|		\| \| \|
	\| \| \|		\| \| \|
	~~[[Hans Persson (om. 1671–1734)\|Hans Persson]] Ole Olsson [[Anders Nilsson (om. 1658–1715)\|Anders Nilsson]]~~		→ [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)\|bruk nr. 3]] → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|bruk nr. 4]] → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|bruk nr. 1]]
	~~\| \| \|~~
	~~\| \| \|~~
	~~[[Ole Hansson (1716–1784)\|Ole Hansson]] [[Johannes Olsson (om. 1692–1756)\|Johannes Olsson]] [[Hans Andersson (1697–1740)\|Hans Andersson]]~~
	~~\| \| \|~~
	~~\| \| \|~~
	~~[[Hans Olsson (1742–1828)\|Hans Olsson]] [[Ole Johannesson (1720–1764)\|Ole Johannesson]] [[Anders Hansson (1726–1799)\|Anders Hansson]]~~
	~~\| \| \|~~
	~~\| \|~~ \|
	→ [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)\|bruk nr. 3]] → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|bruk nr. 4]] → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|bruk nr. 1]]


	== Se også ==		== Se også ==