Grünings løkke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. feb. 2021 kl. 20:32

2021-02-17T20:32:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 20:32
Linje 7:		Linje 7:
	Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. Hagen var anlagt i hollandsk stil med mange tulipan- og svibelbed og sirlig klippede hekker, som senere eiere holdt i hevd.		Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. Hagen var anlagt i hollandsk stil med mange tulipan- og svibelbed og sirlig klippede hekker, som senere eiere holdt i hevd.

	Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.		Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Ove Holgersen Vind]] og [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.

	Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget, kjent som [[Huseiertomten]], og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]].		Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget, kjent som [[Huseiertomten]], og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]].

PaulVIF på 14. mai 2019 kl. 14:12

2019-05-14T14:12:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2019 kl. 14:12
Linje 18:		Linje 18:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo''. Oslo. 2007.		* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo''. Oslo. 2007.

Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Pipervika]]		[[Kategori:Pipervika]]
			{{bm}}

Cnyborg på 14. mai 2019 kl. 07:13

2019-05-14T07:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2019 kl. 07:13
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)\|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka\|Ruseløkken]].		'''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)\|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka\|Ruseløkken]].

	Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.		Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. Hagen var anlagt i hollandsk stil med mange tulipan- og svibelbed og sirlig klippede hekker, som senere eiere holdt i hevd.

	Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.		Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.

	Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]].		Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget, kjent som [[Huseiertomten]], og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]].

	Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.		Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.

Cnyborg på 14. mai 2019 kl. 07:11

2019-05-14T07:11:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2019 kl. 07:11
Linje 16:		Linje 16:

	Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.		Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.

			==Litteratur og kilder==

			* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo''. Oslo. 2007.

	{{Artikkelkoord\|59.912938\|N\|10.738190\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.912938\|N\|10.738190\|Ø}}

PaulVIF på 6. jun. 2017 kl. 17:36

2017-06-06T17:36:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2017 kl. 17:36
Linje 16:		Linje 16:

	Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.		Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.

			{{Artikkelkoord\|59.912938\|N\|10.738190\|Ø}}

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]

PaulVIF på 9. jun. 2016 kl. 08:46

2016-06-09T08:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 08:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840\|}}		{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840\|}}
	{{thumb\|Vika Oslo 1860.jpg\|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien\|}}		{{thumb\|Vika Oslo 1860.jpg\|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien\|}}
	'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)\|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka\|Ruseløkken]].		'''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)\|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)\|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka\|Ruseløkken]].

	Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.		Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland\|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot Det kongelige slott|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}...

2016-06-09T07:57:12Z

Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot Det kongelige slott|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}...

Ny side

{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot [[Det kongelige slott]]|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}}
{{thumb|Grünings løkke i Oslo ca 1870 OB.NW4684.jpg|Deler av Grünings løkke sett mot universitetsbygningen i 1870-årene|Oslo Museum}}
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}}
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}}
'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]].

Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.

Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.

Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]].

Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.

Hovedhuset lå der hvor hjørnet av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] og [[Stortingsgata]] er i dag. Hovedhuset og eiendommen hadde opprinnelig adkomst fra den daværende sentrumsbebyggelsen over dagens [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|losjebygningen for frimurerne]].

Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.

[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Pipervika]]