Granfos Brug - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:01:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:01
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Lysakervassdraget]]		[[Kategori:Lysakervassdraget]]

PaulVIF på 17. feb. 2022 kl. 09:28

2022-02-17T09:28:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Granfos Brug.jpg\|Området idag, Granfos Næringspark.\|Liv Frøysaa Moe/[[Bærum bibliotek]]\|2009}}
	'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.		'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.

Kallrustad på 25. jan. 2019 kl. 08:09

2019-01-25T08:09:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2019 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.		'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.

	Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte. Deretter ekspanderte bedriften raskt, og i 1895 var de ~~opp~~ i 113 ansatte. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.		Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte. Deretter ekspanderte bedriften raskt, og i 1895 var de oppe i 113 ansatte. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.

	Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].		Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].

Thorbrat på 24. jan. 2019 kl. 14:27

2019-01-24T14:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:27
Linje 5:		Linje 5:
	Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].		Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].

	Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, men Granfos fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før 1900 gikk de over til kullfyrt dampmaskin. Senere kom elektrisk kraft i bruk, og fra 1902–03 ble det levert strøm fra [[Kykkelsrud kraftstasjon\|Kykkelsrudanlegget]] til Bærum. Da Oslo eksproprierte [[Langlivassdraget]] i 1937, mistet stasjonene både vanntilførsel og reguleringsmuligheter. Granfos og [[O. Mustad & Søn\|Mustads]] turbiner ble satt i drift i 1940-årene, men det var lange overføringsledninger og store vedlikeholdsutgifter. I 1960 var bemanningen 225 ansatte, men Granfoss Bruk fikk nå stadig større problemer og gikk etter hvert over til bare å produsere papir. Fabrikken produserte 1977 ca. 7000 tonn kreppet papir, blant annet for videreforedling til toalettpapir, lommetørklær m.m. Omsetningen i 1977 var 50 mill. kr. I 1981 ble ~~Granfoss~~ lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger [[Granfos Næringspark]] på området.		Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, men Granfos fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før 1900 gikk de over til kullfyrt dampmaskin. Senere kom elektrisk kraft i bruk, og fra 1902–03 ble det levert strøm fra [[Kykkelsrud kraftstasjon\|Kykkelsrudanlegget]] til Bærum. Da Oslo eksproprierte [[Langlivassdraget]] i 1937, mistet stasjonene både vanntilførsel og reguleringsmuligheter. Granfos og [[O. Mustad & Søn\|Mustads]] turbiner ble satt i drift i 1940-årene, men det var lange overføringsledninger og store vedlikeholdsutgifter. I 1960 var bemanningen 225 ansatte, men Granfoss Bruk fikk nå stadig større problemer og gikk etter hvert over til bare å produsere papir. Fabrikken produserte 1977 ca. 7000 tonn kreppet papir, blant annet for videreforedling til toalettpapir, lommetørklær m.m. Omsetningen i 1977 var 50 mill. kr. I 1981 ble Granfos lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger [[Granfos Næringspark]] på området.

	{{artikkelkoord\|59.9180554\|N\|10.6290571\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9180554\|N\|10.6290571\|Ø}}

Thorbrat på 24. jan. 2019 kl. 14:24

2019-01-24T14:24:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.		'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.

	Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte, i 1895 var de opp i 113. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.		Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte. Deretter ekspanderte bedriften raskt, og i 1895 var de opp i 113 ansatte. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.

	Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].		Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].

MortenHV: kategori

2018-08-09T10:58:19Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 10:58
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
			[[Kategori:Lysakervassdraget]]
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1869]]		[[Kategori:Etableringer i 1869]]
	[[Kategori:Opphør i 1981]]		[[Kategori:Opphør i 1981]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 21. sep. 2017 kl. 08:16

2017-09-21T08:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 08:16
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1869]]		[[Kategori:Etableringer i 1869]]
	[[Kategori:Opphør i 1981]]		[[Kategori:Opphør i 1981]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: formatert

2017-09-21T08:15:56Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Granfos Brug\|Granfos Brug Ltd. A/S]]''', ''Granfoss Bruk'', var en papirfabrikk ved [[Lysakerelva]], [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] 13 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør [[Otto Munthe Claudius Tobiesen]] (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport.
	Granfos Brug Ltd. A/S, Granfoss Bruk, ~~Vollsveien 13, Lysaker,~~ papirfabrikk ved Lysakerelva, etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør ~~Tobiesen (~~ Otto Munthe Claudius Tobiesen~~, f.~~1845~~, d.~~1920.), Norges andre tresliperi for eksport.

	Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte, i 1895 var de opp i 113. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.		Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte, i 1895 var de opp i 113. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.

	Tømmeret ble fløtet fra Bogstadvannet ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til ~~hovedstaden~~.		Tømmeret ble fløtet fra [[Bogstadvannet]] ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til [[Kristiania]].

	Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, men Granfos fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før 1900 gikk de over til kullfyrt dampmaskin. Senere kom elektrisk kraft i bruk, og fra 1902–03 ble det levert strøm fra Kykkelsrudanlegget til Bærum. Da Oslo eksproprierte Langlivassdraget i 1937, mistet stasjonene både vanntilførsel og reguleringsmuligheter. Granfos og Mustads turbiner ble satt i drift i 1940-årene, men det var lange overføringsledninger og store vedlikeholdsutgifter. I 1960 var bemanningen 225 ansatte, men Granfoss Bruk fikk nå stadig større problemer og gikk etter hvert over til bare å produsere papir. Fabrikken produserte 1977 ca. 7000 tonn kreppet papir, ~~bl.a.~~ for videreforedling til toalettpapir, lommetørklær m.m. Omsetningen i 1977 var 50 mill. kr. I 1981 ble Granfoss lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger Granfos Næringspark på området.		Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, men Granfos fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før 1900 gikk de over til kullfyrt dampmaskin. Senere kom elektrisk kraft i bruk, og fra 1902–03 ble det levert strøm fra [[Kykkelsrud kraftstasjon\|Kykkelsrudanlegget]] til Bærum. Da Oslo eksproprierte [[Langlivassdraget]] i 1937, mistet stasjonene både vanntilførsel og reguleringsmuligheter. Granfos og [[O. Mustad & Søn\|Mustads]] turbiner ble satt i drift i 1940-årene, men det var lange overføringsledninger og store vedlikeholdsutgifter. I 1960 var bemanningen 225 ansatte, men Granfoss Bruk fikk nå stadig større problemer og gikk etter hvert over til bare å produsere papir. Fabrikken produserte 1977 ca. 7000 tonn kreppet papir, blant annet for videreforedling til toalettpapir, lommetørklær m.m. Omsetningen i 1977 var 50 mill. kr. I 1981 ble Granfoss lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger [[Granfos Næringspark]] på området.

	{{artikkelkoord\|59.9180554\|N\|10.6290571\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9180554\|N\|10.6290571\|Ø}}

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Lysaker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1869]]
			[[Kategori:Opphør i 1981]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-09-21T06:59:18Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Granfos Brug Ltd. A/S, Granfoss Bruk, Vollsveien 13, Lysaker, papirfabrikk ved Lysakerelva, etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør Tobiesen ( Otto Munthe Claudius Tobiesen, f.1845, d.1920.), Norges andre tresliperi for eksport.

Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte, i 1895 var de opp i 113. Bruket tilvirket i 1880 900 tonn papir; avispapir og pakkepapir av kokt grantre. Hovedproduktet var kreppet mykpapir for husholdningsbruk, hvorav ca. halvparten ble foredlet til ferdige dagligvarer. Bedriften var først ute med fett-tett-papir og silkepapir der tremasse var eneste råmateriale.

Tømmeret ble fløtet fra Bogstadvannet ned Lysakerelva. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygd et eget sidespor. De ferdige produktene tok sjøveien, når det ikke ble fraktet med hest og vogn til hovedstaden.

Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, men Granfos fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før 1900 gikk de over til kullfyrt dampmaskin. Senere kom elektrisk kraft i bruk, og fra 1902–03 ble det levert strøm fra Kykkelsrudanlegget til Bærum. Da Oslo eksproprierte Langlivassdraget i 1937, mistet stasjonene både vanntilførsel og reguleringsmuligheter. Granfos og Mustads turbiner ble satt i drift i 1940-årene, men det var lange overføringsledninger og store vedlikeholdsutgifter. I 1960 var bemanningen 225 ansatte, men Granfoss Bruk fikk nå stadig større problemer og gikk etter hvert over til bare å produsere papir. Fabrikken produserte 1977 ca. 7000 tonn kreppet papir, bl.a. for videreforedling til toalettpapir, lommetørklær m.m. Omsetningen i 1977 var 50 mill. kr. I 1981 ble Granfoss lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger Granfos Næringspark på området.

{{artikkelkoord|59.9180554|N|10.6290571|Ø}}