Kallrustad på 9. apr. 2021 kl. 11:22

2021-04-09T11:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.\|Chris Nyborg\|2008}}		{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.\|Chris Nyborg\|2008}}
	{{thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG\|Døpefont i rød granitt i St. Olav katolske domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG\|Døpefont i rød granitt i St. Olav katolske domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Granitt]]''' er en magmatisk bergart som består hovedsakelig av mineralene [[feltspat\|alkalifeltspat]] (mer enn 40 %), [kvarts]] (mer enn 15 %) og plagioklas (mindre enn 35 %). En rekke andre mineraler er vanlige i mindre mengder, blant annet [[glimmer]], amfibol, magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon og allanitt. Granitt dannes i kontinentskorpa, og ikke i havbunnskorpa. Funn av granitt viser dermed at funnstedet var fast land da den ble danna.		'''[[Granitt]]''' er en magmatisk bergart som består hovedsakelig av mineralene [[feltspat\|alkalifeltspat]] (mer enn 40 %), [[kvarts]] (mer enn 15 %) og plagioklas (mindre enn 35 %). En rekke andre mineraler er vanlige i mindre mengder, blant annet [[glimmer]], amfibol, magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon og allanitt. Granitt dannes i kontinentskorpa, og ikke i havbunnskorpa. Funn av granitt viser dermed at funnstedet var fast land da den ble danna.

	Bergarten er massiv, hvilket vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineralene. Den kan være grovkorna, finkorna eller porfyrisk; grov- eller mellomkorna er vanligst. Høyt innhold av alkalifeltspat fører til at den oftest er rødlig av farge, men den kan også ha andre farger.		Bergarten er massiv, hvilket vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineralene. Den kan være grovkorna, finkorna eller porfyrisk; grov- eller mellomkorna er vanligst. Høyt innhold av alkalifeltspat fører til at den oftest er rødlig av farge, men den kan også ha andre farger.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.|Chris Nyborg|2008}} {{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG|Døpefont...

2018-10-04T08:31:52Z

Ny side: {{thumb|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.|Chris Nyborg|2008}} {{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG|Døpefont...

Ny side

{{thumb|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.|Chris Nyborg|2008}}
{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG|Døpefont i rød granitt i St. Olav katolske domkirke i Oslo.|Chris Nyborg|2013}}
'''[[Granitt]]''' er en magmatisk bergart som består hovedsakelig av mineralene [[feltspat|alkalifeltspat]] (mer enn 40 %), [kvarts]] (mer enn 15 %) og plagioklas (mindre enn 35 %). En rekke andre mineraler er vanlige i mindre mengder, blant annet [[glimmer]], amfibol, magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon og allanitt. Granitt dannes i kontinentskorpa, og ikke i havbunnskorpa. Funn av granitt viser dermed at funnstedet var fast land da den ble danna.

Bergarten er massiv, hvilket vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineralene. Den kan være grovkorna, finkorna eller porfyrisk; grov- eller mellomkorna er vanligst. Høyt innhold av alkalifeltspat fører til at den oftest er rødlig av farge, men den kan også ha andre farger.

Granitt har i uminnelige tider vært brukt som bygningsmateriale og til skulpturer.

En skiller mellom en rekke typer granitt, og også en del bergarter som egentlig ikke er granitt omtales med dette navnet fordi de har samme bruksområder. Noen norske typer granitt er:

* [[Drammensgranitt]], som ofte markedsføres som røykengranitt etter bruddene i [[Røyken kommune|Røyken]], er rød og ganske grovkorna. Den er den vanligste granitten i [[Oslofeltet]]. Typen brukes mye som bygningsstein, men er også utbredt i gravminner.
* [[Fjæregranitt]], som har navn etter tidligere [[Fjære kommune]], er rød og grovkorna. Ettersom Fjære nå er en del av [[Grimstad kommune]] kalles den også grimstadgranitt.
* Hvit granitt er egentlig en dioritt, men markedsføres som granitt. Den tas særlig ut i [[Tolga kommune|Tolga]] og ved [[Støren]].
* Røde granitter er en type som det i dag finnes lite av i Norge, men som er kjent blant annet i [[Bohuslän]], et område som fram til 1600-tallet var en del av Norge.
* Svart granitt er et markedsføringsnavn for bergarter som [[gabbro]], [[diabas]] og [[basalt]].
* [[Østfoldgranitt]], som finnes lands grensa mot [[Sverige]] og særlig i [[Halden kommune|Halden]], [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]] kommuner. Den kan ha rødlig farge, men grå ganitt er vanlige i dette området. En undertype av østfoldgranitten er [[iddefjordsgranitt]], som tas ut ved [[Iddefjorden]] og er mellomkorna og gråhvit. Grå granitt brukes mest som bygningsstein, men [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]] er av grå østfoldgranitt.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Granitt|nb}}.

[[Kategori:Bergarter]]
{{bm}}

Granitt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. apr. 2021 kl. 11:22

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|Sikteborg i grå østfoldgranitt på Bjørnåsbatteriet i Moss.|Chris Nyborg|2008}} {{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Døpefont.JPG|Døpefont...