Grasholman (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., {{bm}}

2022-08-03T08:40:26Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 08:40
Linje 63:		Linje 63:
	*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie.		*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie.
	*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-.		*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-.
	*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 ~~over~~ over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.»		*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.»
	*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab».		*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab».
	*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.»		*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.»
Linje 222:		Linje 222:
	[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]		[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Siri Iversen: prøver med innhold høyre

2021-03-04T12:36:06Z

prøver med innhold høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grasholmanperspektiv.jpg\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grasholmanperspektiv.jpg\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}}
	'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude>		'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: /* Harstadsjøen overtar */ lenkefix

2021-03-02T20:41:41Z

Harstadsjøen overtar: lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 20:41
Linje 82:		Linje 82:

	== Harstadsjøen overtar ==		== Harstadsjøen overtar ==
	Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Harstad ~~handelsstevne~~\|Handelsstevnet]] ble en foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by.		Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Handelsstevnet paa Harstad\|Handelsstevnet]] ble en foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by.

	I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman.		I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman.

Aslak Kittelsen: /* Et betydelig handelssted */ korr.

2021-03-01T12:50:37Z

Et betydelig handelssted: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:50
Linje 4:		Linje 4:
	== Et betydelig handelssted ==		== Et betydelig handelssted ==
	[[Fil:Gressholman.png\|miniatyr\|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]]		[[Fil:Gressholman.png\|miniatyr\|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]]
	[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37.		[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]], var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37.
	Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet.		Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2021-02-22T07:50:46Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Grasholmanperspektiv.jpg~~\|miniatyr~~\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera ~~"på vingene"~~.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Grasholmanperspektiv.jpg\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}}
	~~[[Fil:Gressholman.png\|miniatyr\|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]]~~		'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude>
	'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent ~~12000~~ år siden trakk seg tilbake kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.

	== Et betydelig handelssted ==		== Et betydelig handelssted ==
			[[Fil:Gressholman.png\|miniatyr\|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]]
	[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37.		[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37.
	Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet.		Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet.
Linje 220:		Linje 220:
	[[Kategori:Fauskevåg]]		[[Kategori:Fauskevåg]]
	[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]		[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt og kilde

2020-11-15T09:31:00Z

Nytt avsnitt og kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 09:31
Linje 109:		Linje 109:
	[[Fil:Handelsstedet brenner.png\|miniatyr\|Handelsstedet Grasholman i brann - natt til lørdag 7. november 1903. Malt av Rado Javor]]		[[Fil:Handelsstedet brenner.png\|miniatyr\|Handelsstedet Grasholman i brann - natt til lørdag 7. november 1903. Malt av Rado Javor]]
	Av en annonse i [[Harstad Tidende]] 9. august 1900, ser vi at handelsstedet enda ikke var solgt. Denne annonsen er kun signert av Ingvald Berg.		Av en annonse i [[Harstad Tidende]] 9. august 1900, ser vi at handelsstedet enda ikke var solgt. Denne annonsen er kun signert av Ingvald Berg.
	Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni [[1901]] vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var ~~da allerede~~ revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikk den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]]. Her ble den blant annet benyttet til kontorer for [[Nordlandslinjen]] i hvert fall fram til i 1956. Seinere ble huset regulert bort, sier [[Asbjørn Eidnes]] i en artikkel i [[Årbok for Harstad]].		Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni [[1901]] vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart.

			== «Utflytting» og «nybygg» ==
			Bakeriet var blitt revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]] før brannen. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikk den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]]. Her ble den blant annet benyttet til kontorer for [[Nordlandslinjen]] i hvert fall fram til i 1956. Seinere ble huset regulert bort, sier [[Asbjørn Eidnes]] i en artikkel i [[Årbok for Harstad]].
			Stornaustet på Gressholman ble først bygd om til nothus i [[Melvik]], men endte som fjøs på [[Vollstad (Harstad)\|Vollstad]]. Bøkkerverkstedet fikk imidlertid stå, men også det ble ombygd - til fjøs for gardsbruket som fortsatte på Gressholman.

	== Flere handlende ==		== Flere handlende ==
Linje 196:		Linje 200:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*[[Eidnes, Asbjørn]]:«Priviligerte handelsstader og gjestgiveri i det gamle Trondenes» i [[Årbok for Harstad]] 1889.
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.''
	*[[Norman, Bendiks]]: «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen» i ''[[Årbok for Harstad]]'' [[2010]].		*[[Norman, Bendiks]]: «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen» i ''[[Årbok for Harstad]]'' [[2010]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Kjelsberg - Lampe */ Mer om hovedbygningen.

2020-11-15T09:20:03Z

Kjelsberg - Lampe: Mer om hovedbygningen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 09:20
Linje 109:		Linje 109:
	[[Fil:Handelsstedet brenner.png\|miniatyr\|Handelsstedet Grasholman i brann - natt til lørdag 7. november 1903. Malt av Rado Javor]]		[[Fil:Handelsstedet brenner.png\|miniatyr\|Handelsstedet Grasholman i brann - natt til lørdag 7. november 1903. Malt av Rado Javor]]
	Av en annonse i [[Harstad Tidende]] 9. august 1900, ser vi at handelsstedet enda ikke var solgt. Denne annonsen er kun signert av Ingvald Berg.		Av en annonse i [[Harstad Tidende]] 9. august 1900, ser vi at handelsstedet enda ikke var solgt. Denne annonsen er kun signert av Ingvald Berg.
	Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni [[1901]] vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikk den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]].		Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni [[1901]] vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikk den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)\|Fjordgata]]. Her ble den blant annet benyttet til kontorer for [[Nordlandslinjen]] i hvert fall fram til i 1956. Seinere ble huset regulert bort, sier [[Asbjørn Eidnes]] i en artikkel i [[Årbok for Harstad]].

	== Flere handlende ==		== Flere handlende ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Dyblie fra Alta */ illustrasjon

2020-10-26T09:58:05Z

Dyblie fra Alta: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 09:58
Linje 53:		Linje 53:

	Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året.		Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året.
			[[Fil:Annonse fra overrettsagf. Borch om salg av båter og diverse i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører Borch fikk problemer med å få solgt Dyblies etterlatenskaper. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]]
	15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch\|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».		15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch\|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».

Linje 70:		Linje 70:
	Dyblie og kona; Inga Wessel som var født i [[Kongsberg]] 21. april 1864 av foreldre sakfører og bokholder ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Peder Christian Wessel]] og hustru [[Sophie Amalie Theodora Ludsvika Marie Wessel]], ble gift i [[Namsos]] 22. juni 1888, valgte nå å reise til Trondheim, som [[Trygve Lysaker]] forteller at var hennes hjemby. Men vi har sett at det var Haralds far som var født i Trondheim. - Uaktet, her startet Dyblie opp som revisor. Fru Inga døde her 9. februar [[1944]]. Harald Dyblie døde også i Trondheim, 8. juni 1931.		Dyblie og kona; Inga Wessel som var født i [[Kongsberg]] 21. april 1864 av foreldre sakfører og bokholder ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Peder Christian Wessel]] og hustru [[Sophie Amalie Theodora Ludsvika Marie Wessel]], ble gift i [[Namsos]] 22. juni 1888, valgte nå å reise til Trondheim, som [[Trygve Lysaker]] forteller at var hennes hjemby. Men vi har sett at det var Haralds far som var født i Trondheim. - Uaktet, her startet Dyblie opp som revisor. Fru Inga døde her 9. februar [[1944]]. Harald Dyblie døde også i Trondheim, 8. juni 1931.
	[[Fil:Johannes Musæus Normann.jpg\|miniatyr\|Johannes Musæus Normann, lege og botaniker, født 28. oktober 1823 i Asker død 15. januar 1903 i Kristiania var flere ganger på Grasholman for å registrere planter som så dannet grunnlaget for hans store verk om Norges arktiske flora.]]		[[Fil:Johannes Musæus Normann.jpg\|miniatyr\|Johannes Musæus Normann, lege og botaniker, født 28. oktober 1823 i Asker død 15. januar 1903 i Kristiania var flere ganger på Grasholman for å registrere planter som så dannet grunnlaget for hans store verk om Norges arktiske flora.]]

	== En botaniker på Grasholman ==		== En botaniker på Grasholman ==
	[[Fil:Erigeron alpinus.jpg\|miniatyr\|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]		[[Fil:Erigeron alpinus.jpg\|miniatyr\|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-06-20T10:05:14Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2020 kl. 10:05
Linje 27:		Linje 27:

	18. juli 1886 sto dødsannonsen for Oluf Kavli i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» ([[Farris-badet]] i [[Larvik]]). Flere annonser med signaturen O. Kavli hvor både en «Jagtgaleas», salt, tønner og tønneband, samt tørr bjørkeved og never ble frembudt for salg, følger likevel langt ut i 1887, da det også som en avslutning bydes ut aksjer i Tromsø Amts Dampskibsselskab. Dette indikerer at kona drev virksomheten i det livskraftige firmaet videre.		18. juli 1886 sto dødsannonsen for Oluf Kavli i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» ([[Farris-badet]] i [[Larvik]]). Flere annonser med signaturen O. Kavli hvor både en «Jagtgaleas», salt, tønner og tønneband, samt tørr bjørkeved og never ble frembudt for salg, følger likevel langt ut i 1887, da det også som en avslutning bydes ut aksjer i Tromsø Amts Dampskibsselskab. Dette indikerer at kona drev virksomheten i det livskraftige firmaet videre.
			[[Fil:Annonse fra O. Kavli i Senjens Tidende 17.09. 1887.jpg\|miniatyr\|O. Kavli annonserte i Senjens Tidende 17. september 1887. - Over et år etter hans død.]]
	5. juni 1887 annonserer [[Knud Johnsen]] som da bodde på Græsholmen at «Landhandlerstedet Græsholmen» var til salgs. Stedet var etter ordlyden i annonsen et «bekjendt godt Handelssted med Postaabneri og Dampskibsexpedition, bekvemt beliggende for Sild & Fiskeexpeditioner, samt Notbedrift, har stor Tørreplads for Klipfisk, er godt bebygget og i god Stand, har Jordbrug hvorpaa kan fødes 8 kreaturer, er billigt, og på læmpelige vilkaar til salgs». Samme dag ble også galeasen og begge notbrukene som hadde tilhørt Kavli annonsert til salgs av den samme Knud Johnsen.		5. juni 1887 annonserer [[Knud Johnsen]] som da bodde på Græsholmen at «Landhandlerstedet Græsholmen» var til salgs. Stedet var etter ordlyden i annonsen et «bekjendt godt Handelssted med Postaabneri og Dampskibsexpedition, bekvemt beliggende for Sild & Fiskeexpeditioner, samt Notbedrift, har stor Tørreplads for Klipfisk, er godt bebygget og i god Stand, har Jordbrug hvorpaa kan fødes 8 kreaturer, er billigt, og på læmpelige vilkaar til salgs». Samme dag ble også galeasen og begge notbrukene som hadde tilhørt Kavli annonsert til salgs av den samme Knud Johnsen.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-06-19T18:19:50Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 18:19
Linje 131:		Linje 131:

	I 1883 finner vi imidlertid at tre dampskip passerte ukentlig gjennom Trondenes herred hver vei. Disse hadde betegnelsene Krohn-skib, Kristiania-skib og Hamborger-skib. Disse rutene anløp både Grasholman og Harstad. I tillegg var det flere dampskip fra andre selskaper som også anløp sentrale handelssteder langs leia; [[Magnar Pettersen]] nevner blant mye annet disse i sin hovedoppgave i historie: «Hægholmen», «Skandia», «Lindesnæs», «Nordkap» og «Mandal» tilhørende [[Tvedestrands Dampskipsselskap]] som gikk i ukentlig rute mellom Kristiania og [[Vardø]].		I 1883 finner vi imidlertid at tre dampskip passerte ukentlig gjennom Trondenes herred hver vei. Disse hadde betegnelsene Krohn-skib, Kristiania-skib og Hamborger-skib. Disse rutene anløp både Grasholman og Harstad. I tillegg var det flere dampskip fra andre selskaper som også anløp sentrale handelssteder langs leia; [[Magnar Pettersen]] nevner blant mye annet disse i sin hovedoppgave i historie: «Hægholmen», «Skandia», «Lindesnæs», «Nordkap» og «Mandal» tilhørende [[Tvedestrands Dampskipsselskap]] som gikk i ukentlig rute mellom Kristiania og [[Vardø]].
			[[Fil:Annonse fra postekspeditør R. Kaarbø i Senjens Tidende 17.09. 1887.jpg\|miniatyr\|[[Senjens Tidende]] 17. september 1887.]]
	=== Lokalruter ===		=== Lokalruter ===
	Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[Troms Fylkes Dampskipsselskap\|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] ble stiftet i [[1866]] og fikk kontrahert skip etter hvert som utviklingen skred frem.		Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[Troms Fylkes Dampskipsselskap\|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] ble stiftet i [[1866]] og fikk kontrahert skip etter hvert som utviklingen skred frem.