Gravfunnene i Melhus fra ca. 400 e.Kr. - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-01-19T08:11:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 08:11
Linje 34:		Linje 34:
	*Kjell André Brevik, NTNU Spor nr. 1 – 2019.		*Kjell André Brevik, NTNU Spor nr. 1 – 2019.
	*Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.		*Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.

	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
			{{bm}}

Kallrustad på 18. jan. 2023 kl. 14:14

2023-01-18T14:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.\|Åge Hojem.}}		{{thumb\|Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.\|Åge Hojem.}}
	De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på [[Gimse]], høvdinggrava på Foss ved [[Hovin (Melhus)\|Hovin]] og gravhaugen på Venn på [[Hølonda]]. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. ~~Hva kan dette fortelle oss?~~		De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på [[Gimse]], høvdinggrava på Foss ved [[Hovin (Melhus)\|Hovin]] og gravhaugen på Venn på [[Hølonda]]. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol.

	==Kvinnegrava på Gimse==		==Kvinnegrava på Gimse==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Fire spektakulære funn i Melhus - Alle fra ca. år 400 e.Kr. til Gravfunnene i Melhus fra ca. 400 e.Kr.: leksikalsk tittel

2023-01-18T14:12:55Z

Kallrustad flyttet siden Fire spektakulære funn i Melhus - Alle fra ca. år 400 e.Kr. til Gravfunnene i Melhus fra ca. 400 e.Kr.: leksikalsk tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 14:12
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: noen lenker

2023-01-11T14:40:13Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.\|Åge Hojem.}}		{{thumb\|Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.\|Åge Hojem.}}
	De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?		De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på [[Gimse]], høvdinggrava på Foss ved [[Hovin (Melhus)\|Hovin]] og gravhaugen på Venn på [[Hølonda]]. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?

	==Kvinnegrava på Gimse==		==Kvinnegrava på Gimse==
	Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' '''		Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle [[Gimse bru]]. I 1945 undersøkte arkeolog [[Theodor Pettersen (1875-1952)\|Theodor Pettersen]] grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra [[Gaula]] og for alle som beveget seg i området. ''' '''

	==Høvdinggrava på Foss ==		==Høvdinggrava på Foss ==
	l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble ~~udersøkt~~ av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.		l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble undersøkt av arkeolog [[Brage Irgens Larsen (1906-1995)\|Brage Irgens Larsen]] i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.

	==Statusgrava på Ven==		==Statusgrava på Ven==
	På̊ Ven ble det i 1865 gjort et oppsiktsvekkende funn av ei statusgrav. Denne ble utgravd av Karl Rygh og inneholdt en mannsgrav med et rikt gravgods. Og i likhet med de to som er nevnt foran, er også denne datert til slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3. Samme dato som høvdinggraven på Foss. I graven ble det bl.a. funnet en fingerring av gull, en ring av bronse, glassbeger, leirkar, et skålformet beslag av bronse, sverdskjede, sverdknapp, lanse, skjoldbule, et tveegget sverd og en kam av bein.		På̊ Ven ble det i 1865 gjort et oppsiktsvekkende funn av ei statusgrav. Denne ble utgravd av [[Karl Ditlev Rygh (1839-1915)\|Karl Rygh]] og inneholdt en mannsgrav med et rikt gravgods. Og i likhet med de to som er nevnt foran, er også denne datert til slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3. Samme dato som høvdinggraven på Foss. I graven ble det bl.a. funnet en fingerring av gull, en ring av bronse, glassbeger, leirkar, et skålformet beslag av bronse, sverdskjede, sverdknapp, lanse, skjoldbule, et tveegget sverd og en kam av bein.

	==Gullringen fra Romol==		==Gullringen fra Romol==
Linje 35:		Linje 35:
	*Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.		*Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.
	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]
			[[Kategori:Arkeologi]]

Marianne Wiig: Formatering (standardoverskrifter) m.m.

2023-01-11T13:59:46Z

Formatering (standardoverskrifter) m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg~~\|miniatyr~~\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.]]		{{thumb\|Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.\|Åge Hojem.}}
	De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?		De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?

	~~'''~~Kvinnegrava på Gimse~~'''~~		==Kvinnegrava på Gimse==
			Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' '''
	Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' ~~'''~~

	~~'''Høvdinggrava på Foss~~'''

			==Høvdinggrava på Foss ==
	l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble udersøkt av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.		l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble udersøkt av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.

	~~'''~~Statusgrava på Ven~~'''~~		==Statusgrava på Ven==

	På̊ Ven ble det i 1865 gjort et oppsiktsvekkende funn av ei statusgrav. Denne ble utgravd av Karl Rygh og inneholdt en mannsgrav med et rikt gravgods. Og i likhet med de to som er nevnt foran, er også denne datert til slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3. Samme dato som høvdinggraven på Foss. I graven ble det bl.a. funnet en fingerring av gull, en ring av bronse, glassbeger, leirkar, et skålformet beslag av bronse, sverdskjede, sverdknapp, lanse, skjoldbule, et tveegget sverd og en kam av bein.		På̊ Ven ble det i 1865 gjort et oppsiktsvekkende funn av ei statusgrav. Denne ble utgravd av Karl Rygh og inneholdt en mannsgrav med et rikt gravgods. Og i likhet med de to som er nevnt foran, er også denne datert til slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3. Samme dato som høvdinggraven på Foss. I graven ble det bl.a. funnet en fingerring av gull, en ring av bronse, glassbeger, leirkar, et skålformet beslag av bronse, sverdskjede, sverdknapp, lanse, skjoldbule, et tveegget sverd og en kam av bein.

	~~'''~~Gullringen fra Romol~~'''~~		==Gullringen fra Romol==

	En septemberdag i 2014 ble det ved hjelp av metalldetektor funnet en gullring på hele 30 gram i en åker ved Romol. Ringen er ifølge Vitenskapsselskapet fra yngre romertid, mellom år 200 til 400, og representerer dermed det fjerde spektakulære funnet fra denne perioden i Melhus. Hvordan den er havnet i jorda er usikkert. Den kan være lagt ned i forbindelse med ofring, men mest sannsynlig stammer den fra en grav.		En septemberdag i 2014 ble det ved hjelp av metalldetektor funnet en gullring på hele 30 gram i en åker ved Romol. Ringen er ifølge Vitenskapsselskapet fra yngre romertid, mellom år 200 til 400, og representerer dermed det fjerde spektakulære funnet fra denne perioden i Melhus. Hvordan den er havnet i jorda er usikkert. Den kan være lagt ned i forbindelse med ofring, men mest sannsynlig stammer den fra en grav.

	~~'''~~Hva kan funnene fortelle oss?~~'''~~		==Hva kan funnene fortelle oss?==

	Melhus er kjent fra sagalitteraturen som ei bygd hvor det satt mektige høvdinger med stor makt i vikingtid. Høvdinger som gjorde seg sterkt bemerket både når det gjaldt overgangen fra hedendom til kristendom og i utviklingen fra småkongedømme til sentralmakt. Men på tross av at de satt på sentralgårder med store rikdommer, har disse brave høvdingene i liten grad etterlatt seg konkrete gjenstander. Fire av de rikeste funnene i Melhus stammer nemlig fra en annen tid og har alle samme datering. Ca. år 400. Gravhaugene på Gimse, Foss og Ven skiller seg klart ut fra resten av gravmaterialet i Gauldalen i samme periode. Rikdommen vi ser i gravmaterialet kan være et uttrykk for personenes sosiale posisjon. Hvordan skaffet de seg denne rikdommen? Og var det religiøs, ideologisk eller militær makt som lå til grunn for en slik posisjon? Gullfunnene og de rike gravgjenstandene fra kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss og statusgrava på Ven må sannsynligvis skyldes en eller annen form for kontroll over ressurser og mennesker. Var det kontroll med den etter hvert store jernproduksjonen i Gauldalen som lå til grunn for rikdommen? Jernutvinningen i sidedalene sør i Gauldalen ble etter hvert av et slikt omfang at det krevde organisering både i form av planlegging av selve utvinningen, transport av jernet, oppretting av handelskontakter og et marked. Kunnskap om jernutviklingsteknikker må ha vært essensiell for kontroll over utbytte. Og en slik kunnskap har neppe vært allemannseie. I Budal og flere andre steder i Gauldalen er det funnet større anlegg med blesterovner som har vært drevet samtidig og hatt karakter av industriell virksomhet med innsats fra mange mennesker. Produksjonen har oversteget behovet for lokalbefolkningen og må bety at det foregikk en produksjon med henblikk på salg eller leveranse til andre områder. Fra Foss kunne man kontrollere det meste av ferdselen mellom jernvinneanleggene sør i dalen og jordbruksbygdene i nord. Og kanskje har Gaula vært farbar helt opp til Foss, slik at man her hadde kontroll med et omlastingssted.		Melhus er kjent fra sagalitteraturen som ei bygd hvor det satt mektige høvdinger med stor makt i vikingtid. Høvdinger som gjorde seg sterkt bemerket både når det gjaldt overgangen fra hedendom til kristendom og i utviklingen fra småkongedømme til sentralmakt. Men på tross av at de satt på sentralgårder med store rikdommer, har disse brave høvdingene i liten grad etterlatt seg konkrete gjenstander. Fire av de rikeste funnene i Melhus stammer nemlig fra en annen tid og har alle samme datering. Ca. år 400. Gravhaugene på Gimse, Foss og Ven skiller seg klart ut fra resten av gravmaterialet i Gauldalen i samme periode. Rikdommen vi ser i gravmaterialet kan være et uttrykk for personenes sosiale posisjon. Hvordan skaffet de seg denne rikdommen? Og var det religiøs, ideologisk eller militær makt som lå til grunn for en slik posisjon? Gullfunnene og de rike gravgjenstandene fra kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss og statusgrava på Ven må sannsynligvis skyldes en eller annen form for kontroll over ressurser og mennesker. Var det kontroll med den etter hvert store jernproduksjonen i Gauldalen som lå til grunn for rikdommen? Jernutvinningen i sidedalene sør i Gauldalen ble etter hvert av et slikt omfang at det krevde organisering både i form av planlegging av selve utvinningen, transport av jernet, oppretting av handelskontakter og et marked. Kunnskap om jernutviklingsteknikker må ha vært essensiell for kontroll over utbytte. Og en slik kunnskap har neppe vært allemannseie. I Budal og flere andre steder i Gauldalen er det funnet større anlegg med blesterovner som har vært drevet samtidig og hatt karakter av industriell virksomhet med innsats fra mange mennesker. Produksjonen har oversteget behovet for lokalbefolkningen og må bety at det foregikk en produksjon med henblikk på salg eller leveranse til andre områder. Fra Foss kunne man kontrollere det meste av ferdselen mellom jernvinneanleggene sør i dalen og jordbruksbygdene i nord. Og kanskje har Gaula vært farbar helt opp til Foss, slik at man her hadde kontroll med et omlastingssted.

Linje 30:		Linje 25:
	Man kan likevel ikke la være å stusse over at de tre rikest utstyrte gravene har lik datering; C3, overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Så må man også huske på at en sammenligning med senere graver fra vikingtid er vanskelig, fordi gravskikkene endret seg i løpet av jernalderen. I tillegg til at markering av makt og rikdom blir uttrykt forskjellig, f.eks. gjennom størrelsen på gravhauger.		Man kan likevel ikke la være å stusse over at de tre rikest utstyrte gravene har lik datering; C3, overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Så må man også huske på at en sammenligning med senere graver fra vikingtid er vanskelig, fordi gravskikkene endret seg i løpet av jernalderen. I tillegg til at markering av makt og rikdom blir uttrykt forskjellig, f.eks. gjennom størrelsen på gravhauger.

	Kilder:		==Kilder==

	~~Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen, NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2019-14.~~

	~~Stenvik, Lars Fredrik. (1997) Iron Production in Mid- Norway, an answer to local Demand?. ''Studien zur Sachsenforschung.''~~

	~~Stenvik, Lars Fredrik. (2008) The Introduction of Iron into Middle Norway in Pre-Roman Iron Age. ''Activity Report : Geoarchaeological Laboratory, Uppsala.''~~

	~~Stenvik, Lars Fredrik. (2015) Fra malm og skog til jern og stål. ''Heimen - Lokal og regional historie.'' vol. 52 (3).~~

	~~Torill Skillingsaas Nygård, ''Makt og landskap. Gauldalen i jernalderen.'' Hovedoppgave i arkeologi.~~

	~~Kjell André Brevik, NTNU Spor nr. 1 – 2019.~~

	Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.		*Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen, NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2019-14.
			*Stenvik, Lars Fredrik. (1997) Iron Production in Mid- Norway, an answer to local Demand?. ''Studien zur Sachsenforschung.''
			*Stenvik, Lars Fredrik. (2008) The Introduction of Iron into Middle Norway in Pre-Roman Iron Age. ''Activity Report : Geoarchaeological Laboratory, Uppsala.''
			*Stenvik, Lars Fredrik. (2015) Fra malm og skog til jern og stål. ''Heimen - Lokal og regional historie.'' vol. 52 (3).
			*Torill Skillingsaas Nygård, ''Makt og landskap. Gauldalen i jernalderen.'' Hovedoppgave i arkeologi.
			*Kjell André Brevik, NTNU Spor nr. 1 – 2019.
			*Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.
			[[Kategori:Melhus kommune]]

Ronald Nygård: Satt inn bilde.

2023-01-10T11:44:23Z

Satt inn bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Mannsringer fra Gimse i Melhus (19909386066).jpeg\|miniatyr\|Mannsringer fra Gimse i Melhus.]]
	De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?		De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?

Ronald Nygård: Redigert tekst

2023-01-09T15:53:28Z

Redigert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 15:53
Linje 5:		Linje 5:
	Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' '''		Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' '''

	'''Høvdinggrava på Foss ''' l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble udersøkt av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.		'''Høvdinggrava på Foss'''

			l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble udersøkt av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.

	'''Statusgrava på Ven'''		'''Statusgrava på Ven'''

Ronald Nygård: Lagt inn ny artikkel

2023-01-09T15:40:16Z

Lagt inn ny artikkel

Ny side

De tre rikest utstyrte gravfunn arkeologer har gjort i Melhus har lik datering. Ca. 400 etter Kristus. De tre funnene er kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss ved Hovin og gravhaugen på Venn på Hølonda. I tillegg kan vi også føye til et fjerde funn. Funnet av en gullring på Romol. Hva kan dette fortelle oss?

'''Kvinnegrava på Gimse'''

Grava er fra slutten av 300-tallet. Den ble funnet i forbindelse med grusuttak sørvest for gamle Gimse bru. I 1945 undersøkte arkeolog Theodor Pettersen grava og fant fingerringer av gull, kostbart glass av et glassbeger, skår fra leirkar, en bøyleknoppfibula, nåler og nålehus. Sannsynligvis hadde grava også inneholdt perler, men disse var trolig spredt utover i forbindelse med grusuttak før man skjønte at her var det en grav. Gravhaugen har vært godt synlig både for de som bodde der, fra Gaula og for alle som beveget seg i området. ''' '''

'''Høvdinggrava på Foss ''' l likhet med kvinnegrava på Gimse, er også denne fra slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3). Altså eldre jernalder/sen romertid. Grava ble udersøkt av arkeolog Brage Irgens Larsen i 1945, etter at konservator Theodor Pettersen hadde sikret denne. Inne i gravkammeret ble det funnet en mann og en kvinne, gull- og sølvringer og et tveegget sverd, smykker, bøylespenne av bronse, beltebeslag, kniv, skjold og ildslagningsutstyr, tre nåler av sølv, perler, nålehus og spinnehjul, kniv og fem leirkar.

'''Statusgrava på Ven'''

På̊ Ven ble det i 1865 gjort et oppsiktsvekkende funn av ei statusgrav. Denne ble utgravd av Karl Rygh og inneholdt en mannsgrav med et rikt gravgods. Og i likhet med de to som er nevnt foran, er også denne datert til slutten av 300-tallet (Mollestad-gruppe/C3. Samme dato som høvdinggraven på Foss. I graven ble det bl.a. funnet en fingerring av gull, en ring av bronse, glassbeger, leirkar, et skålformet beslag av bronse, sverdskjede, sverdknapp, lanse, skjoldbule, et tveegget sverd og en kam av bein.

'''Gullringen fra Romol'''

En septemberdag i 2014 ble det ved hjelp av metalldetektor funnet en gullring på hele 30 gram i en åker ved Romol. Ringen er ifølge Vitenskapsselskapet fra yngre romertid, mellom år 200 til 400, og representerer dermed det fjerde spektakulære funnet fra denne perioden i Melhus. Hvordan den er havnet i jorda er usikkert. Den kan være lagt ned i forbindelse med ofring, men mest sannsynlig stammer den fra en grav.

'''Hva kan funnene fortelle oss?'''

Melhus er kjent fra sagalitteraturen som ei bygd hvor det satt mektige høvdinger med stor makt i vikingtid. Høvdinger som gjorde seg sterkt bemerket både når det gjaldt overgangen fra hedendom til kristendom og i utviklingen fra småkongedømme til sentralmakt. Men på tross av at de satt på sentralgårder med store rikdommer, har disse brave høvdingene i liten grad etterlatt seg konkrete gjenstander. Fire av de rikeste funnene i Melhus stammer nemlig fra en annen tid og har alle samme datering. Ca. år 400. Gravhaugene på Gimse, Foss og Ven skiller seg klart ut fra resten av gravmaterialet i Gauldalen i samme periode. Rikdommen vi ser i gravmaterialet kan være et uttrykk for personenes sosiale posisjon. Hvordan skaffet de seg denne rikdommen? Og var det religiøs, ideologisk eller militær makt som lå til grunn for en slik posisjon? Gullfunnene og de rike gravgjenstandene fra kvinnegrava på Gimse, høvdinggrava på Foss og statusgrava på Ven må sannsynligvis skyldes en eller annen form for kontroll over ressurser og mennesker. Var det kontroll med den etter hvert store jernproduksjonen i Gauldalen som lå til grunn for rikdommen? Jernutvinningen i sidedalene sør i Gauldalen ble etter hvert av et slikt omfang at det krevde organisering både i form av planlegging av selve utvinningen, transport av jernet, oppretting av handelskontakter og et marked. Kunnskap om jernutviklingsteknikker må ha vært essensiell for kontroll over utbytte. Og en slik kunnskap har neppe vært allemannseie. I Budal og flere andre steder i Gauldalen er det funnet større anlegg med blesterovner som har vært drevet samtidig og hatt karakter av industriell virksomhet med innsats fra mange mennesker. Produksjonen har oversteget behovet for lokalbefolkningen og må bety at det foregikk en produksjon med henblikk på salg eller leveranse til andre områder. Fra Foss kunne man kontrollere det meste av ferdselen mellom jernvinneanleggene sør i dalen og jordbruksbygdene i nord. Og kanskje har Gaula vært farbar helt opp til Foss, slik at man her hadde kontroll med et omlastingssted.

Arkeologiprofessor Lars Stenvik ved vitenskapsmuseet ser funnene i sammenheng med den store produksjon av jern i utmark og fjellområder rundt Melhus. Elva skapte et knutepunkt for handel og transport, slik at store verdier kunne skapes og mektige høvdinger kunne slå seg opp. At Styrkårætta og Einar Tambarskjelve bodde nettopp her noen hundre år senere, er neppe tilfeldig.

Fra Ven hadde man langt mindre mulighet til å kontrollere kommunikasjons-linjer på samme måte som de to andre gårdene. Derfor må vi kanskje heller knytte Vens rikdom til kontroll med utmarksressurser som skog, jakt og fiske.

Har disse maktgårdene ligget side ved side og så og si vært jevnbyrdige gårder gjennom hele jernalderen? Flere arkeologer har lansert teorier om at maktposisjoner ble bygget gjennom allianser mellom jevnbyrdige stormenn. Sagalitteraturen tegner i alle fall et bilde av at gårder som Gimse, Melhus (Medalhus), Rimol og Skjerdingstad har hatt viktige maktposisjoner samtidig. Kanskje kan grunnen være at disse gårdene hadde ulike funksjoner. Eller kan man se for seg at ikke alle de fire gårdene var «på toppen» til enhver tid?

Man kan likevel ikke la være å stusse over at de tre rikest utstyrte gravene har lik datering; C3, overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Så må man også huske på at en sammenligning med senere graver fra vikingtid er vanskelig, fordi gravskikkene endret seg i løpet av jernalderen. I tillegg til at markering av makt og rikdom blir uttrykt forskjellig, f.eks. gjennom størrelsen på gravhauger.

Kilder:

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen, NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2019-14.

Stenvik, Lars Fredrik. (1997) Iron Production in Mid- Norway, an answer to local Demand?. ''Studien zur Sachsenforschung.''

Stenvik, Lars Fredrik. (2008) The Introduction of Iron into Middle Norway in Pre-Roman Iron Age. ''Activity Report : Geoarchaeological Laboratory, Uppsala.''

Stenvik, Lars Fredrik. (2015) Fra malm og skog til jern og stål. ''Heimen - Lokal og regional historie.'' vol. 52 (3).

Torill Skillingsaas Nygård, ''Makt og landskap. Gauldalen i jernalderen.'' Hovedoppgave i arkeologi.

Kjell André Brevik, NTNU Spor nr. 1 – 2019.

Ronald Nygård, Lokalhistorisk guide for Melhus.