Gravminne - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Industriell produksjon */ korr

2023-06-14T12:06:34Z

Industriell produksjon: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 12:06
Linje 28:		Linje 28:
	Dataalderen gjør i 1980-årene, sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).		Dataalderen gjør i 1980-årene, sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).

	Nye maskiner gjorde det etter hvert		Nye maskiner gjorde det etter hvert mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig. Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. [[Wiresag]]ing av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er ofte CNC-styrt og kan sage ut av steinblokken en «hvilken som helst form». I 1990-årene får formgivningen av gravminnene større og større betydning, variasjonen på markedet er stor.
	mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig. Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. [[Wiresag]]ing av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er ofte CNC-styrt og kan sage ut av steinblokken en «hvilken som helst form». I 1990-årene får formgivningen av gravminnene større og større betydning, variasjonen på markedet er stor.

	==Gravferdsloven==		==Gravferdsloven==
	Etter andre verdenskrig kom kirkegårdsvedtektene og gravferdsloven. Gravminner skulle ha begrensede mål i høyde og bredde. Det ble vanlig at kjøperen valgte gravminner i maksimale størrelser. Ettersom det også stort sett bare ble produsert gravminner i en bergart, ofte en mørk [[syenitt]], ble kirkegårdene svært ensformige eller monotome, med nøyaktige rekker av like store gravminner.		Etter andre verdenskrig kom kirkegårdsvedtektene og gravferdsloven. Gravminner skulle ha begrensede mål i høyde og bredde. Det ble vanlig at kjøperen valgte gravminner i maksimale størrelser. Ettersom det også stort sett bare ble produsert gravminner i en bergart, ofte en mørk [[syenitt]], ble kirkegårdene svært ensformige eller monotome, med nøyaktige rekker av like store gravminner.

Siri Iversen: /* Eksterne lenker */ oppdatert lenke

2023-06-14T12:06:01Z

Eksterne lenker: oppdatert lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 12:06
Linje 49:		Linje 49:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19960607-032.html&dep=alle&titt=gravferdsloven& Gravferdsloven]		*[http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19960607-032.html&dep=alle&titt=gravferdsloven& Gravferdsloven]
	*[~~http~~://~~www.disnorge~~.no/gravminner~~/index.php DIS-Norge~~ - Gravminner i Norge]		*[https://slektogdata.no/gravminner - Gravminner i Norge]


	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	{{F2}}{{ikke koord}}{{bm}}		{{F2}}{{ikke koord}}{{bm}}

Kallrustad: /* Historikk */

2023-05-09T09:05:29Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.		Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.

	De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etter hvert		De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etter hvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.
	mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.

	== Etterskrift, minneord ==		== Etterskrift, minneord ==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:34:29Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 12:		Linje 12:
	Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.		Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.

	De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble ~~etterhvert~~ mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.		De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etter hvert
			mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.

	== Etterskrift, minneord ==		== Etterskrift, minneord ==
Linje 29:		Linje 30:
	Dataalderen gjør i 1980-årene, sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).		Dataalderen gjør i 1980-årene, sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).

	Nye maskiner gjorde det ~~etterhvert~~ mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig. Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. [[Wiresag]]ing av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er ofte CNC-styrt og kan sage ut av steinblokken en «hvilken som helst form». I 1990-årene får formgivningen av gravminnene større og større betydning, variasjonen på markedet er stor.		Nye maskiner gjorde det etter hvert
			mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig. Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. [[Wiresag]]ing av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er ofte CNC-styrt og kan sage ut av steinblokken en «hvilken som helst form». I 1990-årene får formgivningen av gravminnene større og større betydning, variasjonen på markedet er stor.

	==Gravferdsloven==		==Gravferdsloven==

Stigrp: /* Galleri */

2022-04-17T21:07:48Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~ \|Det unike gravminnet til folkrorist [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Moltke Moe gravminne.JPG\|Det unike gravminnet til folkrorist [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG \|Arkitekt [[Lars Backer]]s særegne, liggende gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo har relieff av hans mest kjente byggverk.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG \|Arkitekt [[Lars Backer]]s særegne, liggende gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo har relieff av hans mest kjente byggverk.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Jarl V. Erichsen: /* Galleri */

2021-10-21T10:04:15Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 10:04
Linje 36:		Linje 36:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:20200728 115823 Bumerkegrav.jpg\|Gravminne ~~med årstall~~ 1759 med bumerke ved [[Kvamsøy kirke]].{{byline\|Jarl V. Erichsen}}		Fil:20200728 115823 Bumerkegrav.jpg\|Gravminne 1759 med bumerke ved [[Kvamsøy kirke]].{{byline\|Jarl V. Erichsen}}

	Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Jarl V. Erichsen: /* Galleri */

2021-10-21T10:03:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 10:03
Linje 36:		Linje 36:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:20200728 115823 Bumerkegrav.jpg\|Gravminne med årstall 1759 med bumerke ved [[Kvamsøy kirke]].{{byline\|Jarl V. Erichsen}}

	Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Galleri */

2021-10-21T09:08:21Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 09:08
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Detalj fra gravminne Eidsvoll kirkegård Johan Werner.jpg\|Detalj fra liggende gravminne ved Eidsvoll kirkegård. Motiv: urne med dødningskalle.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Detalj fra gravminne Eidsvoll kirkegård Johan Werner.jpg\|Detalj fra liggende gravminne ved Eidsvoll kirkegård. Motiv: urne med dødningskalle.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Slidredomen epitafium.png\|Epitafium fra 1687 i [[Slidredomen]].{{byline\|[[Riksantikvaren]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: ikke koord

2018-12-06T10:18:43Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 10:18
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	{{F2}}		{{F2}}{{ikke koord}}{{bm}}

Kallrustad: /* Historikk */

2018-02-13T12:58:57Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 12:58
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Gravminner har en lang historie i [[Norge]]. Helt siden før [[kristen]] tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.		<onlyinclude>Gravminner har en lang historie i [[Norge]]. Helt siden før [[kristen]] tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.

	Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.		Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors\|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.

	De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.		De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.

	== Etterskrift, minneord ==		== Etterskrift, minneord ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg \|Eksempel på eldre, liggende gravminne av jern: Eidsvollssmannen [[Hans Hein Nysom]] på [[Botne kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Christopher Knudsen gravminne Bragernes kirkegård.jpg\|Eksempel på gravminne med byste: Statsråd [[Christopher Knudsen]] på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~ \|Det unike gravminnet til folkrorist [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Moltke Moe gravminne.JPG\|Det unike gravminnet til folkrorist [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG \|Arkitekt [[Lars Backer]]s særegne, liggende gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo har relieff av hans mest kjente byggverk.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG \|Arkitekt [[Lars Backer]]s særegne, liggende gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo har relieff av hans mest kjente byggverk.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Elisabeth Catharina Petersen utsnitt gravminne.jpg\|Eksempel på eldre gravminnetekst: Elisabeth Catharina Petersen (1791-1826), gift med kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]], på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}