Grefsheim - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: include

2023-06-21T09:11:38Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].		<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].

	Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>		Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>

Kallrustad: infoboks

2023-06-09T11:53:31Z

infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|[[Martin Finborud]]. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}
+{{Infoboks gard
 '''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].
@@ Linje 61: / Linje 84: @@
 [[Kategori:Herregarder]]
 [[Kategori:Nes på Hedmarken]]
-{{F2}}
+{{F1}}
 {{bm}}
 {{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}}

Kallrustad: Johan Edvard Mellbye er død

2022-10-19T06:35:07Z

Johan Edvard Mellbye er død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 06:35
Linje 22:		Linje 22:
	I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].		I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].

	Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (~~1913-2009~~) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode~~, i 1969-1974~~. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (~~1943-~~) ~~driver i dag~~ garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (~~1943-~~). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>		Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913–2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode (1969–1974). Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943–2022) overtok seinere garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943–). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Kallrustad: Nytt kommunenummer/NIBIO-lenke

2020-06-26T07:51:11Z

Nytt kommunenummer/NIBIO-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 07:51
Linje 55:		Linje 55:
	* {{folketelling bosted land\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.
	*[~~http~~://gardskart.~~skogoglandskap~~.no/~~map.html?komm=0412&gnr=~~578~~&bnr=~~1 Gardskart ~~på Skog~~ og ~~landskap/~~NIBIO]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/578/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.790948\|N\|10.958658\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.790948\|N\|10.958658\|Ø}}

Cnyborg på 3. jun. 2019 kl. 09:11

2019-06-03T09:11:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 09:11
Linje 15:		Linje 15:
	I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.		I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

	På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann\|tl20070319310894\|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i ~~1777~~. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>		På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann\|tl20070319310894\|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1771. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 55 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Cnyborg på 3. jun. 2019 kl. 09:04

2019-06-03T09:04:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 09:04
Linje 15:		Linje 15:
	I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.		I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

	På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke ~~en gang før~~ 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann\|tl20070319310894\|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>		På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann\|tl20070319310894\|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Cnyborg på 3. jun. 2019 kl. 09:03

2019-06-03T09:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 09:03
Linje 15:		Linje 15:
	I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.		I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

	På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang etter ~~1766~~, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>		På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang før 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann\|tl20070319310894\|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Kallrustad: /* Se også */

2018-02-21T10:13:38Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 10:13
Linje 55:		Linje 55:
	* {{folketelling bosted land\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.
			*[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0412&gnr=578&bnr=1 Gardskart på Skog og landskap/NIBIO]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Aslak Kittelsen: lenke

2015-10-26T14:43:53Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 14:43
Linje 15:		Linje 15:
	I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.		I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)\|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

	På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>		På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Hans Cappelen: Kat

2015-03-04T10:38:43Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:38
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
			[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|60.790948\|N\|10.958658\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.790948\|N\|10.958658\|Ø}}