Grefsrudleiren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Waffen-SS]]		[[Kategori:Waffen-SS]]

Rool på 20. jul. 2023 kl. 21:43

2023-07-20T21:43:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 21:43
Linje 28:		Linje 28:
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og ~~kan~~ kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

	== «Casino» idag ==		== «Casino» idag ==

PaulVIF: /* Gjenstående bygning */

2022-10-09T21:01:19Z

Gjenstående bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2022 kl. 21:01
Linje 26:		Linje 26:

	== Gjenstående bygning ==		== Gjenstående bygning ==
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

PaulVIF: /* Navn */

2022-03-17T10:54:11Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 10:54
Linje 5:		Linje 5:

	== Navn ==		== Navn ==
	Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og ~~denne betegnelsen~~ ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.

			Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

	== Leiren ==		== Leiren ==

PaulVIF: /* Den norske legion */

2020-05-30T16:44:34Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2020 kl. 16:44
Linje 13:		Linje 13:
	Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].		Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].

	Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at ~~man planla å avvikle~~ legionen.		Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet.

	== Hirden ==		== Hirden ==

PaulVIF på 14. apr. 2020 kl. 06:23

2020-04-14T06:23:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 06:23
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	'''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa «Casino» igjen på stedet.		'''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa «Casino» igjen på stedet. Bortsett fra litt preg av manglende vedlikehold er bygningen fortsatt i god stand, men hageanlegget er dels ødelagt eller dels gjengrodd, men kan fortsatt restaureres, tilbakestilles.<ref name="vtfk" />

	== Navn ==		== Navn ==
Linje 22:		Linje 22:
	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen\|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" />		Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen\|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" />

	Bortsett fra litt preg av manglende vedlikehold er bygningen fortsatt i god stand, men hageanlegget er dels ødelagt eller dels gjengrodd, men kan fortsatt restaureres, tilbakestilles.<ref name="vtfk" />

	== Gjenstående bygning ==		== Gjenstående bygning ==

PaulVIF: /* Den norske legion */

2020-04-14T06:22:23Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 06:22
Linje 11:		Linje 11:

	== Den norske legion ==		== Den norske legion ==
	Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at ~~denne tidligere~~ hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].		Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].

	Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at man planla å avvikle legionen.		Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at man planla å avvikle legionen.

PaulVIF på 13. apr. 2020 kl. 19:50

2020-04-13T19:50:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 19:50
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	'''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa igjen på stedet.		'''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa «Casino» igjen på stedet.

	== Navn ==		== Navn ==

PaulVIF: /* Hirden */

2020-04-13T19:38:40Z

Hirden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 19:38
Linje 16:		Linje 16:

	== Hirden ==		== Hirden ==
	Fra slutten av mai 1942 ble ~~det~~ også opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og enkelte andre elementer innen Hirden, som [[Rikshirden]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].		Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og etter hvert enkelte andre elementer innen Hirden som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].

	Hirden la også ~~leder~~ av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.		Hirden la også deler av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

PaulVIF: /* Hirden */

2020-04-13T19:33:25Z

Hirden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 19:33
Linje 17:		Linje 17:
	== Hirden ==		== Hirden ==
	Fra slutten av mai 1942 ble det også opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og enkelte andre elementer innen Hirden, som [[Rikshirden]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].		Fra slutten av mai 1942 ble det også opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og enkelte andre elementer innen Hirden, som [[Rikshirden]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].

			Hirden la også leder av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==