Grensebanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korrektur, nevner jernbaneforbindelsen til Stockholm

2019-08-27T07:22:32Z

korrektur, nevner jernbaneforbindelsen til Stockholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongsvingerbanen2.png\|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon\|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon\|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon\|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)\|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].\|''Banedata 2004''}}		{{thumb\|Kongsvingerbanen2.png\|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon\|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon\|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon\|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)\|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].\|''Banedata 2004''}}
	{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}		{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}
	'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].		'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]]. Den er også en del av [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm]].

	Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.		Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
Linje 7:		Linje 7:
	Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].		Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].

	== ~~Tidlgere~~ stasjoner ==		== Tidligere stasjoner ==
	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"
	!Stasjon		!Stasjon
Linje 30:		Linje 30:
	\|112,46		\|112,46
	\|145		\|145
	\|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.		\|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.
	\|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg\|120px]]		\|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 36:		Linje 36:
	\|122,15		\|122,15
	\|135		\|135
	\|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.		\|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
	\|[[Fil:Matrand stasjon.JPG\|120px]]		\|[[Fil:Matrand stasjon.JPG\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 42:		Linje 42:
	\|127,27		\|127,27
	\|129		\|129
	\|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.		\|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
	\|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 48:		Linje 48:
	\|133,08		\|133,08
	\|132		\|132
	\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).		\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6. april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
	\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]		\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Tidlgere stasjoner */

2019-01-08T18:42:32Z

Tidlgere stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 18:42
Linje 18:		Linje 18:
	\|100,28		\|100,28
	\|148		\|148
	\|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]].		\|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]], i dag siste stasjon før [[riksgrensen]].
	\|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 54:		Linje 54:
	\|135,65		\|135,65
	\|		\|
	\|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm		\|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm.
	\|		\|
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Tidlgere stasjoner */

2019-01-08T10:48:52Z

Tidlgere stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:48
Linje 50:		Linje 50:
	\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).		\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
	\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]		\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]
			\|-
			\|[[Riksgrensen holdeplass]]
			\|135,65
			\|
			\|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm
			\|
	\|}		\|}

PaulVIF på 8. jan. 2019 kl. 10:33

2019-01-08T10:33:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:33
Linje 30:		Linje 30:
	\|112,46		\|112,46
	\|145		\|145
	\|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. ~~Stasjonen~~ er fredet.		\|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.
	\|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg\|120px]]		\|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 36:		Linje 36:
	\|122,15		\|122,15
	\|135		\|135
	\|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. ~~Stasjonen~~ er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.		\|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
	\|[[Fil:Matrand stasjon.JPG\|120px]]		\|[[Fil:Matrand stasjon.JPG\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 42:		Linje 42:
	\|127,27		\|127,27
	\|129		\|129
	\|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.		\|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
	\|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
Linje 48:		Linje 48:
	\|133,08		\|133,08
	\|132		\|132
	\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor.		\|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
	\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]		\|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|120px]]
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Litteratur */

2019-01-08T10:30:06Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:30
Linje 53:		Linje 53:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=66}}		* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62-66, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=66}}
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\| ref=		\| ref=

PaulVIF på 8. jan. 2019 kl. 10:20

2019-01-08T10:20:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kongsvingerbanen2.png\|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon\|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon\|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon\|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)\|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].\|''Banedata 2004''}}
	{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}		{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}
	'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].		'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].

PaulVIF på 8. jan. 2019 kl. 10:05

2019-01-08T10:05:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].		'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].

	Sidelinjen [[~~Vestmarkabanen~~]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.		Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

	Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].		Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].

PaulVIF: /* Litteratur */

2019-01-08T07:53:43Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 07:53
Linje 52:		Linje 52:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* ~~{{Kilde bok \| ref= \| forfatter=~~ Thor Bjerke og Finn Holom ~~\| redaktør= \| utgivelsesår= 2004 \| artikkel= \| tittel=~~ Banedata 2004 ~~\| bind= \| utgave= \| utgivelsessted= Hamar / Oslo \| forlag=~~Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum ~~\| side=62 \| isbn=~~82-90286-28-7 \| ~~id= \| språk= \| kommentar= \| url=http://urn.nb.no/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2011040708010~~#65~~}}		* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=66}}
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\| ref=		\| ref=

PaulVIF på 7. jan. 2019 kl. 15:38

2019-01-07T15:38:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2019 kl. 15:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}		{{thumb\|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg\|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].\|[[Ole Skarbø]]}}
	'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].		'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].

			Sidelinjen [[Vestmarkabanen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

	Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].		Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].

PaulVIF på 7. jan. 2019 kl. 14:53

2019-01-07T14:53:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2019 kl. 14:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].		'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].

	Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen.		Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].

	== Tidlgere stasjoner ==		== Tidlgere stasjoner ==